Den britiske energiministerens forbud mot skifergass betyr at et tiår med drivstoff risikerer å bli liggende under bakken.
Ed Miliband har lovet et permanent forbud mot fracking bare dager etter at oppdagelsen av et gigantisk gassfelt i Storbritannia ble bekjentgjort.
Energiministeren antydet at han ikke ville endre kurs i forhold til et løfte i Labours manifest om å «forby fracking for godt». Dermed kan ikke britene utnytte funnet, som ville dekket hele Storbritannias behov for drivstoff i et tiår.
I resten av Europa anses gass som mer klimavennlig enn både kull og olje, men Miliband fremstår som en fanatiker.
En talsmann for Miliband sa fredag:
– Vi har til hensikt å forby fracking for godt, slik vi har forpliktet oss til i vårt manifest. Vi vil oppdatere om dette når tiden er inne.
Climate Change Committee, regjeringens klimaovervåkningsorgan, antar at Storbritannia vil mangle mer enn 1 billion kubikkmeter gass fram mot 2050. Britene vil være avhengig av import fra utlandet for å dekke resten. Allikevel vil ikke Miliband utnytte britenes egne ressurser.
Det er av den grunn forståelig at enkelte mener at Starmer må gi sin Net Zero-fikserte energiminister sparken før Storbritannia virkelig ender opp i undergangen.
Skygge-energiminister Andrew Bowie er kritisk:
– Labours ideologiske kamp mot olje og gass holder olje og gass til en verdi av flere tiår innelåst i Nordsjøen. Det hindrer investeringer i økonomien vår, og det setter 200.000 eksisterende arbeidsplasser i fare.
– Det er her regjeringen nå kunne bestemme seg for å iverksette tiltak for å forbedre energisikkerheten vår, men det gjør de ikke.
Richard Tice fra Reform UK følger opp:
– Det er gode nyheter om de verdifulle gassfunnene. Fornuftige nasjoner utvinner sine olje- og gassskatter for å sikre billig og pålitelig energi og gjøre oss mer konkurransedyktige. Jobber, velstand, vekst, hva er det å ikke like?
– Det er grovt uaktsomt av Labour og toryene å unnlate å gjøre oss bedre stilt ved å bruke våre egne energireserver. Bare Reform vil gjøre Storbritannia bedre stilt ved å bruke vår egen gassskatt.
Selskapet Egdon Resources, som står bak gassfunnet, mener at feltet vil redusere Storbritannias importavhengighet og skape tusenvis av arbeidsplasser. Direktøren Mark Abbot anser funnet som «en ressurs i verdensklasse på nivå med de beste i USA».
Britiske borgere skriker etter rimelig energi, noe som også vil gjøre alle andre varer rimeligere, men Miliband fremstår som et symbol på at J.D. Vance hadde rett i sin tale under sikkerhetskonferansen i München.
Miliband og andre europeiske «ledere» bruker Russland som brekkstang for å angripe det de egentlig frykter og misliker mest: sin egen befolkning.
Klimafanatikere, ofte fra øvre middelklasse, lar seg ikke affisere av at vanlige arbeidsfolk sliter med å betale regningene, og mener at det er bedre å betale høyere priser for energi enn å tillate fracking.
Doug Parr fra Greenpeace UK bruker det klassiske argumentet mot fracking: frykten for jordskjelv.
– Det at industrien tidligere ikke har produsert noe annet enn et par gjørmete hull i bakken og jordskjelv, førte til mye offentlig motstand og tvang den daværende konservative regjeringen til å legge ned ‘industrien’.
Men det er absolutt ikke risikofritt å basere landets energiforsyning på import, særlig når hele Europa lider av sykdommen klimaangst og ingen har en fungerende kalkulator tilgjengelig.
Ashley Kelty fra Panmure Liberum advarer mot galskapen:
– Vi blir stadig mer avhengige av Norge og USA når det gjelder gass. Det er ingen garanti for at disse landene vil fortsette å være velvillige overfor Storbritannia, noe som reduserer vår energisikkerhet.
– USA har klart å oppnå energiuavhengighet på grunn av suksessen med fracking. Det gir ingen mening å forby det hvis energisikkerhet virkelig er en prioritet.
– Farene ved fracking er også sterkt overdrevet – jordskjelv er et problem – men det er lite. Skjelvene i Blackpool var faktisk lavere på richterskalaen enn det som skapes av en lastebil som kjører forbi huset ditt.
Men slike ting blir glatt ignorert av britenes stadig mer upopulære energiminister. Arbeidsplasser, velstand og håp for fremtiden står ikke lenger på agendaen for Labour-partiet, som er like lite opptatt av vanlige folks velvære som vårt eget regjeringsparti med det desinformerende navnet Arbeiderpartiet.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!