Innbyggere i København feirer våpenhvilen mellom Israel og Hamas på Nørrebro i København den 19. januar 2025. Foto: Emil Nicolai Helms / Ritzau Scanpix / NTB.
Forestill deg at du bor i en by der naboene og dine kjære er blitt ødelagt av narkotika, truet og angrepet av gjenger og har mistet jobben til illegale innvandrere. Det har pågått i årevis og blir bare verre og verre. Politikere og medier prøver å lure deg til å tro at det eneste problemet er din egen rasisme. En dag dukker det opp en bølle som har makt til å stenge grensen og kaste de kriminelle ut. Hva kommer du til å gjøre?
Du vil sannsynligvis gjøre som de fleste amerikanere: stemme på Trump, bare for å bli utskjelt som «fascistsympatisør».
Beskrivelsen er ikke et tankeeksperiment, men virkeligheten for millioner av amerikanere. Europeerne står overfor lignende valg. I det bildet står ikke Trump for en ødeleggende revolusjon.
For revolusjonen har allerede skjedd.
Den har sneket seg inn over flere tiår som gift i blodet. For 30 år siden var Sverige verdens mest tillitsfulle samfunn. I dag har masseinnvandringen gjort landet til et av de farligste i Europa. En gang var europeerne en militærmakt det var grunn til å respektere. I dag kan vi ikke engang forsvare oss selv. En gang var universitetene pluralistiske. På Harvard er i dag bare én – 1! – prosent av de ansatte konservative. En gang var mediene rettferdige og balanserte. I dag stoler kun 12 prosent av konservative amerikanere på dem. I Europa står det ikke mye bedre til. I tillegg kommer den svekkede tilliten til det politiske establishment.
Nei, det er ikke Trump, AfD, Farage og Meloni som kommer med revolusjonen. For den kom for lenge siden, og ingen ble spurt om den. Fordi ingen ville ha den.
Det behøves en gjenoppretting
Det er ikke bruk for noen revolusjon, men en gjenoppretting av den sosiale sammenhengskraften.
Men du kan være sikker på at politikere som ønsker å gjenopprette samfunnet, vil bli uthengt som ødeleggende revolusjonære. Vi vil også bli fortalt at politikken deres ikke kan gjennomføres i det hele tatt. Helt til det faktisk skjer og innsatsen deres blir akseptert som den nye orden.
Pia Kjærsgaard ble kalt nazist og fremstilt som en rotte på avistegninger. I dag er politikken hennes mainstream, og hun ble til slutt Folketingets president. Danskene kan takke henne for at Danmark ikke endte opp som Sverige.
Viktor Orbán ble utskjelt som en brutal diktator da han stengte Ungarns grenser under migrantkrisen i 2015. Noen år senere innså opinionsledere og ministre som Mattias Tesfaye at kritikerne tok feil, og andre land fulgte Ungarns eksempel.
Selv de danske sosialdemokratene, som en gang var tilhengere av masseinnvandring, snakker nå om Rwanda-modellen, der asylsaker behandles i tredjeland utenfor Europa.
For egen del vil jeg nevne at jeg i 2010 ga ut boken «Sammenhængskraft». Der skrev jeg om behovet for assimilering, om et nasjonalkonservativt forsvar av grenser, om kultur som forklaring, for innvandring handler ikke bare om sosioøkonomiske forhold. Også dét var kontroversielt. Men nå er også dét akseptabelt.
Mønsteret gjentar seg gang på gang: Det som var «høyreekstremt» og «umulig» i går, er sunn fornuft og mainstream-politikk i dag. Ikke fordi politikerne er blitt mer ekstreme, men fordi virkeligheten har innhentet de naive forestillingene om grenseløs harmoni.
«Politikk er nedstrøms fra kultur» – enkeltpersoners betydning er overvurdert, og det gjelder også Trump. For politikken følger alltid kulturen, og den kulturelle vendingen mot realisme og konservatisme er i full gang.
Men det går selvfølgelig altfor sakte. Gjenopprettingen har ikke vært effektiv nok i det hele tatt. Europeiske politikere mangler besluttsomhet.
Brutaliseringen venter
Hva skjer hvis Vesten ikke restaurerer sitt ødelagte hus?
Historien åpner tre mørke dører foran oss: brutal undertrykkelse av mindretallet, mindretallets løsrivelse og oppnåelse av selvstyre eller fordrivelse av mindretallet. Det høres brutalt ut – og det er det også. Men alternativet er ikke bedre: et samfunn i en permanent borgerkrigslignende tilstand.
Vi kan fortsatt velge en bedre vei, men det krever drastiske tiltak nå. Konvensjoner må sies opp. Innvandringen fra land i Afrika og det utvidede Midtøsten må stanses. Kriminelle utlendinger må konsekvent utvises, og hjemsendelser skal settes i gang.
Revolusjonen har allerede skjedd. Den ble gjennomført av forstenede idealister som svekket samholdet, forringet sentrale institusjoner som domstoler, politi, medier og universiteter, og skapte et Europa uten evne eller vilje til å forsvare seg selv.
Nå står vi overfor valget mellom kaos og gjenopprettelse av orden. Mellom handling og selvbedrag. Mellom gjenopprettelse og undergang. Tiden er ikke inne for flere fromme ønsker. Det er tid for handling.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
