Erling Marthinsen 
Ukraina sliter med en demografisk krise som tradisjonelle løsninger ikke lenger er tilstrekkelige for.
Kombinasjonen av lave fødselstall, årevis med emigrasjon, store tap i en tre år lang krig med mange drepte og sårede i arbeidsdyktig alder, samt masseflukt av millioner av mennesker, har redusert befolkningen fra 40–50 millioner til under 30 millioner, ifølge den ungarske avisen Magyar Nemzet.
En stor andel av dem som har flyktet, vil neppe returnere til Ukraina selv etter at krigen tar slutt. En spørreundersøkelse her i Norge for to år siden viste at kun rundt 20–25 prosent av flyktningene hadde planer om å reise hjem.
Alt dette fører til at landet befinner seg i en demografisk krise. Ifølge Vasyl Voskobojnik, president for den ukrainske sammenslutningen av utenlandske arbeidsbyråer, er innvandring det eneste verktøyet som kan stabilisere den ukrainske befolkningen på lang sikt.
Ukrainas krympende befolkning må raskt erstattes fra den tredje verden. En gjenoppbygging av Ukraina og stabilisering av økonomien fremover krever minst 8,2 millioner arbeidere.
Ifølge Voskobojnik kan Ukraina stort sett tiltrekke seg arbeidskraft fra land der levestandarden er enda lavere enn i Ukraina. Dette betyr at innvandrere kan komme hovedsakelig fra Bangladesh, India, Nepal, samt nordafrikanske og sentralasiatiske land.
Disse arbeiderne trenger bolig og skoler til eventuelle barn. De trenger språkopplæring. De trenger også en lønn, et arbeidsmiljø og en levestandard som virker tiltrekkende.
Det er imidlertid høyst usikkert om et land hvis økonomi og statsadministrasjon ligger i ruiner som følge av krig, kan håndtere masseinnvandring fra den tredje verden. Her har jo hele Vest-Europa mislyktes totalt.
Ukraina mangler ressurser til å integrere migranter, står det. Dette kan faktisk være en fordel: Vest-Europas gavmilde støtteordninger og totale mangel på krav til innflyttere har ikke virket i noe land, snarere tvert imot. De som skal klare seg i Ukraina, må jobbe, som er den beste formen for integrering.
Men de migrantene som virkelig har både evne og vilje til å jobbe, kommer neppe til å velge Ukraina. Lønnsnivået er rett og slett for lavt. Lave lønninger kombinert med mangel på en raus velferdsstat vil neppe lokke til seg så mange migranter.
Ukraina kan kanskje nærme seg fred, men de går tøffe år i møte. Særlig hvis de skal forsøke å løse sine problemer ved hjelp av masseinnvandring.
Multikultur kombinert med grønt skifte – hørt det før?
Tidligere har land som forventes å støtte Ukraina etter krigen, gitt inntrykk av å være mest opptatt av at gjenoppbyggingen skal representere «det grønne skiftet». Zelenskyj lovte blant annet at jordbrukslandet Ukraina skulle bli fossilfritt og satse på fornybar energi.
Sommeren 2023 anslo Verdensbanken at gjenoppbyggingen ville koste 4700 milliarder kroner. Disse kostnadene har selvsagt fortsatt å øke i de 18 ekstra månedene med krig.
Prisanslaget forutså dessuten at Ukraina vant krigen. Ukraina tapte krigen, og nå kan de tape freden også.
Særlig hvis de kopierer Vest-Europa og satser på multikultur, grønne løsninger og såkalt fornybar energi.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
