Bente Haarstad 
Minst ni norske matprodusenter er halalsertifisert av Islamsk Råd Norge, i tillegg til Remas kyllingfabrikk Norsk Kylling. Blant annet gjelder det Roar Stang Kjøtt i Råde, kjøttbedriften Kuraas i Narvik og Fatland Oslo. Fra Ytterøykylling i Nord-Trøndelag er absolutt alt halal, men de bruker ikke Islamsk Råd som «autoritet». Nortura bruker imamer fra Muslimsk Dialognettverk til å sertifisere sin halalproduksjon.
Islamsk Råd Norge (IRN) ble stiftet i 1993 og begynte allerede på den tiden å jobbe for innføring av halalmat i Norge. Eller «å jobbe med å gi den muslimske befolkningen en trygghet i maten de serverte i hjemmene,» som de selv skriver på egne nettsider. Etter hvert utviklet de en ordning med å sertifisere halalmat, slik islamske organisasjoner har gjort i alle vestlige land etter hvert som de har fått migranter fra islamske land. Halal går ut på matproduksjon i henhold til islamsk lov, sharia, som regel med betaling av islamsk avgift til voksende islamske organisasjoner i Vesten.
Sertifisering eid av moskeer
IRNs sertifisering av norske bedrifter er eid 85 prosent av moskéene i Norge. Dette er altså en måte å sponse moskeer på, i tillegg til hva moskeene får i statsstøtte, og hva de eventuelt får i støtte fra land i den islamske verden.
Fra 2006 til utgangen av 2017 betalte Nortura halalavgift til IRN for sin produksjon av halalkjøtt. Bøndenes egen samvirkebedrift sa da opp samarbeidsavtalen med Islamsk Råd, sannsynligvis på grunn av bråket som oppsto da IRN ansatte en kvinne i niqab som sitt ansikt utad. Men Islamsk Råd har nettopp fått Norsk Kylling som ny storkunde, det vil si Rema-kjedens kyllingfabrikk i Orkanger utenfor Trondheim, noe Document nettopp har skrevet om.
Mange bedrifter sertifisert av Islamsk Råd
Men Islamsk Råd har også halalsertifisert en rekke andre bedrifter. På egen nettside oppgir de å ha sertifisert over 50 norske bedrifter. Noen av disse navngis, men ikke alle.
Av matprodusenter oppgir IRN å ha halasertifisert:
Norsk Kylling i Orkanger,
Eng Fugl AS i Stokke,
Axel Andersen i Drammen,
Matspecialen i Oslo,
Kanda AS i Larvik,
Roar Stang i Råde,
Kuraas i Narvik,
Habib i Moss,
Fatland Oslo og
Bottarga Boreale i Tromsø.
Sistnevnte dreier seg ikke om kjøtt, men om tørket rogn fra fisk, som ikke minst er en italiensk spesialitet. Vi vet jo ikke om fisken eller rogna ble «velsignet» med «allahu akbar», slik halalkyllingene blir, men bedriften ser nå uansett ut til å ha gått konkurs, ifølge google-søk.
Ikke alle de ovennevnte har utelukkende halal produksjon. Bedrifter som Roar Stang, Norsk Kylling og Kuraas har også produkter som ikke har gjennomgått islamisering. Sistnevnte er for øvrig en familiebedrift gjennom fire generasjoner. På egen nettside skriver de at slakterforretningen Kuraas ble etablert i 1926 av «bondesønnen og vår forfar Ole Kuraas i Narvik. Gjennom fire generasjoner har vi i Kuraas-familien levd i drømmen om å dele vår lidenskap for kjøtt med folket.» Og nå omfatter det også halal. Noe de ikke ser ut til å reklamere for.
For noen år siden hadde IRN også Dullum Slakteri i Stjørdal i Nord-Trøndelag på listen, men det er kanskje slutt på halal trøndersodd og elgsteik? Dullum sto ikke på listen nevnt over, men når vi søker på IRNs halalsider, får vi opp dette:
«Det kunngjøres herved at Dullum Slakteri AS har inngått en avtale med Islamsk Råd Norge for sertifisering av deres lammeprodukter.» Så da er altså også denne bedriften, en familiebedrift med soddkoking og vilt-nedskjæring i tredje generasjon i Stjørdal, fortsatt delvis islamsertifisert.
Spisesteder som IRN oppgir å ha sertifisert:
Otsu Sushi i Oslo,
Grand Taj i Oslo,
Pascal konditori i Oslo,
Chatday Oslo,
Holmlia Kulturkafé i Oslo.
Butikker som IRN oppgir å ha sertifisert:
Lush Candy (nettbutikk),
Halamarked i Skui,
Pakmat i Oslo,
Pak Supermarked i Strømmen,
Tayyib Halal Mat i Oslo,
FreshLevering i Askim.
De islamske organisasjonene som krever inn penger for halalproduksjon, prøver å overbevise ikke-muslimer om at halalslakting dreier seg om dyrevelferd, noe faktisk ledelsen ved Norsk Kylling har gått med på. «Det et mål for oss å gjøre kylling med bedre dyrevelferd tilgjengelig for flere», skriver Remas kyllingfabrikk på sine nettsider.
Hadde de vært interessert, kunne de funnet utallige eksempler på det motsatte. Det vil si at halal dreier seg om dyremishandling. Som når dyrevernorganisasjoner i ulike land igjen og igjen har fått egne myndigheter til å stoppe eksport av levende dyr til islamske land, ikke bare fra Vesten, men også fra India.
«De hevder å ha bevis for at australske storfe ble knivstukket i øynene, «knekappet» med en automatrifle, kvalt og brutalt slaktet», skrev Animals Australia om en eksport som endte i en Eid al Adha-fest i Gaza.
Denne reportasjen fra Oman advarer om brutale videobilder. Norge har for øvrig solgt lam til Oman, men da ferdig halalslaktet.
For selv om Norge enn så lenge krever i hvert fall litt bedøvelse for dyrene som skal halalslaktes, er det unntaket. Selv de fleste land i Vesten gir unntak fra egen dyrevernlov for at dyr skal bli slaktet rituelt.
Halal kylling fra Ytterøya
Kyllingprodusenten Ytterøykylling nord for Trondheim produserer alt halal. De oppga for noen år siden at de brukte en lokal islamsk organisasjon for sertifisering, og muligens er det fortsatt slik. Da undertegnede var der på vanlig reportasje som journalist for noen år siden, hadde de tre «rettroende» afghanere ansatt for å utføre «Allah akbar» pluss et snitt i halsen, på cirka tre millioner kyllinger årlig. Det gikk fort unna. Deretter ble hodene kappet på vanlig måte.
Ytterøykylling har i dag nokså lite informasjon på sine nettsider om at de produserer halal, i likhet med noen av de andre. Det er faktisk bare under «Ofte stilte spørsmål», med liten skrift helt nederst på nettsiden, at dette er nevnt. Under spørsmål om hvorvidt Ytterøy slakter halal, skriver bedriften:
– Ja, det stemmer! All kylling fra Ytterøy er halalslaktet.
Ytterøykylling skriver at de er «stolt leverandør av kylling til restauranter, kaféer, matvarehus og matkasser over hele landet. Som forbruker kan du kjøpe Ytterøy-produkter hos blant annet disse dagligvarekjedene og nettsteder»:
Coop, Obs, Iceland, Oda, Godt Levert og Storcash.
Sertifisering oppsto blant muslimer i Vesten
Det er kanskje verdt å merke seg at dette med halalsertifisering begynte i Vesten, og ikke i den islamske verden. Islamsk Råd Norge samarbeider med World Halal Council, som skriver litt om opprinnelsen:
«Halal-sertifisering startet i Vesten på midten av 1960-tallet i USA av muslimske mat- og tekniske eksperter. Det startet faktisk ikke i de muslimske landene, men kom som en nødvendighet for muslimer som bodde i ikke-muslimske samfunn som USA, Europa og i noen deler av Asia og Stillehavet. Dette som et sikkerhetstiltak for muslimer som lever i ikke-muslimske samfunn, slik at de kan bevare sin muslimske identitet og oppfylle sin religiøse forpliktelse.»
Deretter ble World Halal Council etablert i Indonesia i 1999, for å bli en verdensomspennende organisasjon, med kontorer for islamkontroll i det meste av verden. Ikke minst i Vesten. Dette Verdens halalråd utbroderer ikke at dette er en gedigen forretningsidé for å spre islam i Vesten, ettersom sertifisering innebærer innkassering av islamsk skatt, men muslimer har selv sagt at det er en god ide for moskebygging i Vesten.
Sertifiserer alt fra sminke til varebiler
Den islamske sertifiseringen er nå utvidet til all verdens produkter. Alt fra kosmetikk til dyrefôr og innpakning som plastflasker og hermetikkbokser kan nå halalsertifiseres. Det vil si alt som kan tenkes å bli spist eller brukt av en muslim, og alt som kan tenkes å komme i kontakt med noe som er halal. For ellers risikerer man «vantro» forurensning:
«Dette er fordi halalkvalitetsproduktene må beskyttes mot forurensning, og den viktigste forurensningsfaren for produktet, ut over råvarene og ingrediensene, vil være emballasjen som kommer i kontakt med det. Til og med lagerfasiliteter, varebiler og lignende må halalsertifiseres», skriver World Halal Council.
De opplyser at selv drikkevann nå kan bli halalsertifisert, og hoteller, transportmidler og restauranter. Men det er noe frekt å kalle det for en kvalitetsheving, slik de gjør. Selv om de sikkert klarer å overbevise noen om det også.
Islamisering via matveien innebærer at de største eksportørene av halalkjøtt til den islamske verden nå er vestlige og andre ikke-muslimske land. Brasil er faktisk verdens største eksportør av halal, ifølge en nettside for «grønn» islam, publisert i september 2024. De neste på listen er India, som neste største halaleksportør, fulgt av USA, Russland, Indonesia, Argentina, Tyrkia, Australia og Kina.
Det er kanskje greit å vite at biff og lam importert fra det kristne landet Namibia kan være halal. Og at islamsertifiseringen er solid til stede selv i et land som ennå er nesten uten muslimer. Det samme med Botswana, som også er et kristent land, med svært få muslimer, men som eksporterer halal. Ikke minst biff.
Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.
