Linnea Mølslet, politisk nestleder for Senterungdommen i Trøndelag, mener at vi må vurdere kjernekraft som energikilde i framtida.

Slik kan vi løse energimangelen og samtidig redde klimaet.

I en tid hvor vi står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer og energiforsyning, er det viktig å se på alle muligheter for å skape en bærekraftig fremtid. Kjernekraft er en energikilde som fortjener å bli ufarliggjort og vurdert som en viktig del av vår energimiks.

Dette skriver Mølslet i Bladet. Hun mener Norge bør følge sin tradisjon og produsere ren energi. Med «ren» mener hun selvsagt klimaavennlig. Hun har i tillegg latt seg lure av det stadige maset om at Norge mangler energi om noen få år.

Utbygging av ny kraftinfrastruktur har ikke holdt følge med etterspørselen, og vi må finne nye løsninger. Kjernekraft kan være en viktig brikke i dette puslespillet.

Personlig har jeg ingen problemer med kjernekraft i Norge, såfremt dette bygges uten statlige subsidier. Men påstanden om at Norge går mot en situasjon hvor vi mangler energi er direkte latterlig.

Hvis Norge dropper elektrifisering av alt, særlig sokkelen, og tar nasjonal kontroll over kranene til utlandet via kablene, så har vi en overflom av kraft. Vi burde kanskje bygge et par gasskraftverk for sikkerhets skyld, og fortsette samarbeidet med Sverige og Danmark. Klimafanatikerne i Tyskland og Storbritannia kan bare klare seg selv, etter min mening.

Et kjernekraftverk eller tre, gjerne knyttet til disse hersens eksportkablene og privat finansiert, hvorfor ikke? For, som Mølslet korrekt påpeker:

Kjernekraft er stabil energi, ikke sånn latterlig «fornybar» energi som vind- og solkraft, som hverken er fornybar eller kan levere pålitelig strøm til ett eneste hus uten balansekraft. Selv ikke hundre millioner vindturbiner holder for et eneste hus, for blåser det ikke, så blåser det faktisk ikke.

Klimahysteriet preger også ledelsen i Senterungdommen.

En annen viktig faktor er at kjernekraft bidrar til å redusere klimagassutslipp. I en tid hvor vi må redusere CO2-utslippene for å nå klimamålene, kan kjernekraft spille en avgjørende rolle i å erstatte fossile brensler.

For det første: Vi må ingenting. Klimamålene er selvpåførte, vi kan kutte dem ut i morgen uten at dette vil prege jordkloden det minste. For det andre: Vi må bygge sykt mange kjernekraftverk og annen infrastruktur for at all vår transport skal kutte ut fossile brensler. Husholdninger og annen energi knyttet til bygninger er jo allerede tilnærmet 100 prosent klimavennlig i Norge.

Kjernekraft gir oss muligheten til å sikre energiforsyningen vår under nasjonal kontroll, noe som er essensielt for å unngå avhengighet av andre land.

Vi får aldri nasjonal kontroll over energiforsyningen så lenge vi styres av politikere som kneler for Brussel. Det er norske politikere som har stjålet vår nasjonale energiforsyning, for å få et klapp på skulderen av Ursula von der Leyen, og kanskje en fremtid med skattefri millionlønn et sted langt fra Norge.

La oss derfor ha en åpen og konstruktiv debatt om kjernekraftens rolle i fremtidens energiløsninger.

Her må jeg si meg enig med Mølslet. Men energidebatten er egentlig ferdig, særlig etter at Finanspolitisk utvalg enkelt og greit slaktet myndighetenes satsing på idioti som havvind og batterifabrikker.

Dette støttes fullt og helt av samtlige trykk på en kalkulator, hvis man da ikke innehar en «magisk kalkulator» som vår nå avgåtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum, Mølslets partileder.

Men Mølslet klarer ikke å dekke til hvor indoktrinert hun er, når hun gjentar ord som klimamål og bærekraft, ord som mange europeere er i ferd med å anse som rene skjellsord, akkurat som ordet multikultur.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.