Nåde den som tør å si noe negativt om innvandring. Det vil bystyret i Bergen ha seg frabedt. Debatten skal handle om hyggelige ting.
Til tross for ordfører Marit Warnckes (H) gjentatte formaninger om å holde seg til saken, klarte ikke flertallet av talerne å styre seg. De måtte dydstelegrafere sine varme følelser for innvandring ved å kjefte på Didrik Lexau fra Industri- og Næringspartiet (INP).
Han hadde dagen før sagt noe feil om innvandring. Debatten om hvor mange flyktninger byen skal ta imot i år, strakte seg over to dager.
- – Fullstendig uakseptabelt
- – Et spark i underlivet
- – Ekstrem uttalelse
- – Usmakelig
- – Blåste i hundefløyten
- – Helt unødvendig
- – Vi lever i 2025
- – Kan ikke tillate stereotypier og stigmatiserende holdninger i bystyresalen
Dette var noen av reaksjonene på Lexaus innlegg.
– Store utfordringer
Lexau jobber til daglig på Vinmonopolet, og tok til orde for en mer edruelig innvandringspolitikk. INPs bystyregruppe vil sette mottak av flyktninger på pause.
– Vi klarer ikke å bosette alle vi allerede har tatt imot. At kommunen går ut på boligmarkedet og utkonkurrerer sine egne innbyggere, er ikke noe vi ønsker. Vi vet også at det er store utfordringer når det kommer enslige mindreårige flyktninger, sa Lexau.
Document skrev på lørdag at Bergen kommune i fjor pumpet inn 275 millioner skattekroner i eiendomsmarkedet i et forsøk på å skaffe boliger til det rekordhøye antallet flyktninger de sa ja til i 2024.
I år ønsket staten å bosette 680 personer i Bergen. Det ville krevd rundt 330 nye boliger. I tillegg ville det kostet skattebetalerne 358 millioner kroner den neste fireårsperioden, etter at statstilskuddet var regnet inn.
– Må si det få vil høre
Venstresiden ville generelt ta imot det antallet som trengs, uten å sette maksantall. Høyrefløyen var mest bekymret for boligmangelen. Torstein Dahle fra Rødt kom med forslag om en «offentlig satsing i form av en fireårsplan» for flere kommunale boliger, der selv brakker ble nevnt som en mulig løsning.
Bystyret gikk til slutt inn for 400, under halvparten av i fjor. Men selv om ambisjonsnivået er noe senket, skal ingen komme her og komme her – og påstå at innvandring har en skyggeside.
Men det var altså dét Didrik Lexau gjorde. Han pekte på svært lav arbeidsdeltagelse og sa at mottak av flyktninger i den mengden og det tempoet vi har hatt de siste årene, har alvorlige konsekvenser:
– Ikke bare for oss, men også for dem som kommer etter oss. Da må det være noen voksne i rommet og si det som få vil høre, men som det er nødvendig å si: Konsekvensene av denne politikken ble nylig brutal for en mindreårig jente i Nordfjord.
Trebarnsfaren siktet naturligvis til de tre araberne på 19, 21 og 24 år som gruppevoldtok en 17 år gammel jente på et jorde i Nordfjord. Bystyrepolitikerne som ikke leser Document, ble muligens noe forvirret, for i gammelmediene handler saken om tre «nordfjordinger».
Men referansen til jordet i Nordfjord falt uansett ikke i god jord.
– Uakseptabelt
– Vi kan ikke tillate slike stereotypier og stigmatiserende holdninger i denne salen, sa Kuberan Thurairajah fra SV.
– Fullstendig uakseptabelt, sa Thor Haakon Bakke (MDG), som oppfordret andre partier til å ta avstand fra «denne typen ekstreme uttalelser».
Han lanserte en teori om at Lexau sa «ekstreme og kontroversielle ting» fra talerstolen med så lav stemme at ordføreren ikke fikk det med seg. På videoopptaket holder imidlertid Lexaus stemme samme nivå gjennom hele innlegget.
Vasan Singaravel (H), som selv kom til landet som flyktning, mente innvandrere må omtales med anstendighet. Han sa at debatten handlet om hvor mange flyktninger kommunen kan håndtere når det gjelder jobb, bolig og integrering.
Men altså ikke når det gjelder kriminalitet.
Per Erik Gråskjenn (KrF) mente Lexaus uttalelse var «et sleivspark» som var «helt unødvendig å trekke inn i en sak som dette».
– Det finnes så mange eksempler på innvandrere som jobber og holder hjulene i gang, og de skal vi heie på og løfte opp, ikke kaste under bussen med den type innlegg, sa KrF-politikeren.
– Hvis henvisninger til baksiden av flyktningedebatten har ført til et sleivspark, må vi konkludere med at KrF bare er måtelig interessert i virkeligheten og bare har fokus på idealene, repliserte Lexau.
– Flyktningpolitikken som har vært ført de siste årene, har vært svært uheldig. Vi ser nå for alvor hva denne politikken har ført til, selv om SSB ikke akkurat serverer tallmaterialet på et sølvfat. Når introduksjonsprogrammet er over, er det kommunene, i dette tilfellet Bergen, som sitter med regningen. Og den regningen øker fra dag til dag.
– Synes ikke det er greit
Per Arne Hvidsten Larsen (V) mente Lexau hadde «blåst ganske solid i hundefløyten».
– Hvis vi skrur frekvensen ned til det vi kan høre, så er det at den politikken vi har ført her i bystyret over flere år, har en direkte konsekvens for en jente i Nordfjord som altså ble gruppevoldtatt. Det betyr at det jeg stemte for i fjor, førte til voldtekt, og at det samme gjelder alle de andre i salen som stemte for. Jeg synes ikke det er greit, sa Larsen.
– Dette er en historiefortelling som Høyre på ingen måte vil stille seg bak, og sånn sett tar vi avstand fra det, sa Eirik Nævdal-Bolstad.
Even Oleson Sørland (Ap) refererte til at INP vil ha en pause i bosetting av flyktninger, og sa at verden ikke kan settes på pause.
– Vi lever i 2025, vi må ta imot dem som trenger hjelp.
Sørland mente også at Lexau hadde lagt frem «konspirasjonsteorier» om «tall fra SSB som tilslører virkeligheten». Han hadde nok ikke fått med seg at SSB ikke publiserte oppdatert kriminalstatistikk, sortert på innvandringsstatus og landbakgrunn, før FrPs stortingsgruppe begjærte den utlevert.
– Puls på 120

Jan-Rune Patrick Bang Hansen fra Arbeiderpartiet har en far fra Sri Lanka og er født og oppvokst i Norge. (Foto: Bergen kommunes web-TV)
Jan-Rune Patrick Bang Hansen (Ap) ble så sint at han etter eget utsagn satt med en puls på 120:
– Jeg er andregenerasjons innvandrer, jeg har ikke voldtatt noen. Å dra den koblingen som Lexau gjorde, er usmakelig. Det er ikke et sleivspark … det er et spark i underlivet.
Han tok så til orde for at representantene skulle legge lokk på meningene sine under bystyremøter:
– Ja, man skal ha sine egne meninger, men ikke fra denne talerstolen. Da må man moderere seg. Hvis resten av INP ikke er enige med representanten Lexau, må de vite at det er mange partier her som tar imot dem.
Ordføreren måtte igjen mane til saklighet.
Reidar Staalesen fra Ap tok ordet, og mente at debatten handlet for mye om tall og slikt.
– Jeg registrerer at det i debatten ofte brytes ned i prosenter, tall og hva som skjer med andregenerasjonen og så videre, men vi har vunnet i lotto, alle vi som sitter her, som kan bo i dette landet og i denne byen her, sa han.
Eva Synnøve Hagewick Steigen (Ap) oppfordret til ikke å glemme alle suksesshistoriene, og trakk frem to syrere som nå er i full jobb.
– Byrådet setter behovet for boliger til flyktninger opp mot andre svake gruppers behov for bolig. Et slikt argument, i en tid hvor ekstremt høyrevridde holdninger sprer (sic) om seg, mener jeg er dypt bekymringsverdig, sa Ann Kristin Helland Ramstrøm fra SV.
– Det handler om hvilken by vi har lyst til å være, sa hun.
Det handler nok også litt om hvor mange brakkerigger, fylte til randen med utlendinger, man synes er et passende antall.
Uønsket problematisering
– Takhøyden hos dem som oftest snakker om demokrati og ytringsfrihet, er sannelig ikke høy når den rammer dem selv, skriver Lexau i et leserinnlegg han har kalt «Arven etter oss».
Ingen har så langt ønsket å publisere det.
De som har tatt på seg å representere [flyktninger] politisk, ser tvers igjennom skyggesidene og løser det hele ved å gå til angrep på dem som bringer denne uønskede problematiseringen til torgs. […]
Det er nok få som i fullt alvor vil hevde at det ikke er noen sammenheng mellom flyktningpolitikken som er blitt ført og det uføret vi er kommet i.
[…] Når vi ser at noe går i feil retning, så bør vi justere kursen. At flertallet i bystyret ikke ser det slik, håper jeg velgerne noterer seg.
Den eneste som på et vis støttet Lexau, var Torolv Onarheim fra FrP. Han har faktisk arbeidet med enslige, mindreårige asylsøkere og sa at kommunen ikke i det hele tatt har noe tilbud til denne gruppen.
Etter responsen å dømme var visst dette revnende likegyldig for resten av bystyresalen.
Lexau mener at også ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk på tvers av landegrenser og synkende respekt for autoriteter på skolen og ellers, er argumenter for at vi ikke skal ta imot flere flyktninger.
Som politikere må vi prioritere og måle fordeler og ulemper opp mot hverandre. Det er ikke alltid det er lett å vite hva som er rett standpunkt, for en sak har som kjent flere sider. Men da bør man ta alle sider seriøst.
Det er ikke tilfelle her.
I lys av utviklingen er jeg kommet til at å ta imot flere flyktninger på dette tidspunktet, er veldig galt. Både med tanke på det samfunnet vi har fått i dag – og det som våre barn skal arve etter oss.
Ali-saken: – Flertallet har fått nok av å bli diktert hva de skal føle
Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.