Trump har vært president i to uker, og det politiske landskapet endrer seg med rekordfart. Venstresiden jamrer, men med liten effekt. Visepresidenten lover at det halsbrekkende tempoet vil fortsette.

Listen over seirer vokser: Mexico, Panama, Colombia og Venezuela er blitt presset pent på plass, massedeportasjonene er i gang, gisler kommer hjem, byråkratiet får klippet luggen, FBIs rekker renses, ulovlig innvandring har sunket med 93 prosent. Og dette er bare noe av det som kan nevnes.

Det går ikke én dag uten at USAs administrasjon lager nye overskrifter. Venstresidens elite og deres medier rekker knapt å plukke hakesleppet sitt opp fra gulvet. De sliter med å holde tritt, mens Trump løper i sirkler rundt dem.

I et intervju med Breitbart avslører visepresident Vance litt om det hektiske livet i Det hvite hus: «Det er virkelig et halsbrekkende tempo, og det hele flyter direkte fra presidentens lederskap. Han spør oss stadig: «Hvor mange dager har vi igjen? Hvor mange uker?» Det er et konstant driv fra toppen, og jeg tror dét er grunnen til at du ser alle det flotte som nå kommer fra Det hvite hus. Men han har det moro.»

I president Trumps første periode var han konstant under beskytning fra hovedstrømsmediene og ytre venstre. Vance kunne i intervjuet med Breitbart bekrefte at arbeidet går mye glattere denne gangen. Skyttergravskrigen med politiske motstandere er et tilbakelagt kapittel, og det er en langt friere og mer avslappet president Trump vi nå er vitne til.

Det kan se ut til at regjeringens stadig skiftende fokus er gjort med vilje for å riste av seg venstresidens bjeffende hundekobbel. Ikke bare jobber Trumps administrasjon på flere fronter samtidig og i et voldsomt tempo. Trump tilpasser taktikken fortløpende. For eksempel i Panama, hvor han først kunngjorde et krav på hele kanalen, for så å høste en kvikk delseier ved å sjalte ut Kinas dominans og skaffe amerikansk marine fritt leide. I neste øyeblikk har han skiftet fokus til Canada og tollsatser, før redaktørene i New York Times har rukket å få på seg sokkene og finne ut hva den liberale verden skal mene om Panama.

Venstresiden kaster bort ammunisjon på å fyre løs inn i tomme granskauen, overbevist om at Trump fortsatt befinner seg der, mens han forduftet derfra for to dager siden.

Overskriftene til New York Times og de store hovedstrømsmediene bærer alle preg av at de ikke klarer å holde tritt: Tunnelfokus på uvesentlige ting og ingen grundige eller tydelige vinklinger.

Senatets minoritetsleder Charles Schumer demonstrerte dette i går da han angrep Trumps mulige handelskrig med Mexico, hvor Trumps mål er å stanse flommen av narkotika og kriminelle over grensen. Schumer valgte å fokusere på at en handelskrig ville øke prisen på importøl og guacamole, og derved ødelegge søndagens Super Bowl. Stuntet ble latterliggjort. Venstresiden satser på at folk ikke tenker lenger enn til brød og sirkus, og bommer gang på gang. Toll og avgifter til utlandet har vært blant Trumps kjepphester siden før han entret politikken. Hans tilhengere vet nøyaktig hva de stemte på, og de er i flertall.

Guacamole-utspillet er symptomatisk for tilstandene akkurat nå. Schumer bjeffer ordrer og forsøker å stikke kjepper i hjulene for en kjede av hendelser som han ikke har kontroll over. Media springer etter og surrer seg inn i side-temaer som prisen på egg, mens kampen utkjempes helt andre steder.

Også her hjemme blir journalistene på venstresiden hese av å klage over den ustoppelige Trump-administrasjonen, og de håper på å kunne lirke løs noen dissidenter blant de konservative. Men Amerikas høyreside har nå fått godt tak på byttet. Republikanerne i Washington har flertall i både Senatet og Kongressen. Det er ingen grunn til å gå stille i dørene. Konservative velgere har flertall i befolkningen, og den gode stemningen blant dem er fortsatt stigende. Amerikanere elsker å vinne, og Trump innfrir forventningene.

Det er som han har pleid å si på sine utallige rallies: «Vi kommer til å vinne så mye at dere kanskje til og med blir lei av å vinne!» Promises made. Promises kept.

 

Hans Rustads bok om Trump ventes fra trykkeriet den første uken i februar.

 

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.