Øystein Steiro Sr. 
Durham, North Carolina. Trump sitter ikke stille. I en pressekonferanse i Det hvite hus kl. 8 i går kveld lokal tid erklærte Donald Trump at USA kommer til å ta over kontrollen over Gaza-stripen. Han sier USA vil stabilisere og gjenoppbygge Gaza etter krigen.
Det er åpenbart i strid med folkeretten, men Trump slår fast det åpenbare: at år med fredsmekling ikke har ført noe steds hen, og at det er på tide å få slutt på de humanitære lidelsene og sette rå makt bak kravet om en fredsløsning.
Han vil bli kritisert av venstresiden, særlig i Norge. Trumps initiativ er en implisitt kritikk av 30 år med fredsmekling, som ikke har ført noe steds hen annet enn til å forlenge konflikten og øke de menneskelige lidelsene og de materielle ødeleggelsene.
Det er en ørefik til dem i LO, FAFO og Ap som sto bak de stormannsgale ambisjonene om Norge som fredsmegler og humanitær stormakt, og den såkalte Oslo-prosessen, som startet i 1993 og som har vedvart frem til dags dato.
Hvor mange hundre milliarder av norske skattebetaleres kroner som har gått til PLO og Hamas, er det ingen som har oversikt over. Det eneste som er klart, er at det ikke har ført til noe som helst fornuftig, og slettes ikke til fred.
Norges intervensjonisme og alenegang i Midtøsten, nå sist med anerkjennelsen av Palestina, vitner om manglende forståelse både for hva som skal til for å kunne bidra til fred i Midtøsten og for hva Norges rolle burde være, om noen i det hele tatt.
Fredsmekling uten å kunne sette makt bak kravene fungerer ikke i en kontekst som den i Gaza og på Vestbredden. Det er nettopp makt bak kravene Trump setter nå, ved å opptre både som «politimann» og «eiendomsutvikler». Og Trump har det åpenbart travelt.
Han ordner opp i øst og vest, og i sør og i nord. Og det ser ut til å funke. Mexico og Canada har allerede sendt 10.000 tropper til grensen for å skjerme USA mot illegal innvandring og narkotikasmugling. Importtariffene er midlertidig suspendert.
Kineserne er i ferd med å bli kastet ut av Panama. Og selv om Trump aldri kommer til å annektere Grønland, vil USA trolig øke sitt militære og økonomiske nærvær på Grønland. Det er ingen ulempe verken for anglo-europeisk sikkerhet eller for Norge.
Neste for tur er tollunionen EU, som har skutt seg selv både i tinningen og i foten ved både å ha avviklet eget forsvar og ødelagt egen energiforsyning. I Norge hyles og skrikes det av frykt for å bli utsatt for tolltariffer fra USA, mens vi selv har importvern på flere hundre prosent på en rekke landbruksprodukter.
På samme måte kommer det til å hyles og skrikes både fra Espen Barth Eide og trolig også fra Ine Eriksen Søreide når USA nå prøver å ordne opp på Gaza-stripen. Det vil bli hevdet at det er i strid med den såkalte regelbaserte liberale verdensorden.
Det kan så være. Men det er i så fall ikke noe tap om Trump klarer å skape fred i Midtøsten. Den såkalt regelbaserte liberale internasjonale verdensorden har dessuten verken vært liberal eller regelbasert. Det er en myte vestlige, og ikke minst norske, politikere har vært med på å skape.
USA og NATO-landenes bombing av Kosovo i 1999 var klart folkerettsstridig. Det samme var invasjonen av Irak i 2003. Det kan også stilles spørsmål ved det folkerettslige grunnlaget for NATO-landenes og Norges bombing av Libya i 2011.
Får Trump til fred i Midtøsten, vil han bli den mest vidgjetne presidenten i nyere amerikansk historie. Om han i tillegg klarer å få til fred i Ukraina, vil han bli historisk. Uansett får han nok aldri Nobels fredspris av dem som trodde at Norge kunne kjøpe seg internasjonalt omdømme som en humanitær stormakt.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester
