Rachel Reeves har blitt oppfordret av City til å kutte skattelettelser som gis til sparere ved hjelp av ordningen Cash Isa.
Tilsynelatende avviste hun ikke ideen – utmerkede nyheter. Hun burde gå hele veien og avskaffe den helt, skriver James Baxter-Derrington, investeringsredaktør i The Telegraph.
Cash Isas regnes som en «trygg havn», og er populær blant pensjonister som har opparbeidet seg en betydelig pott med penger.
Hva er en cash Isa?
En Cash Isa er en sparekonto som gir deg mulighet til å tjene renter på pengene dine uten å betale inntektsskatt. Det er en type individuell sparekonto (Isa – Individual Savings Account).
Slik fungerer det
- Du kan sette inn penger på din Cash Isa.
- Du tjener renter på pengene dine, som er skattefrie.
- Du kan når som helst ta ut penger fra din Cash Isa.
- Du kan låse pengene dine i en bestemt periode for å få en høyere fast rente.
- Du kan åpne og innbetale til flere Cash Isa-er i løpet av et skatteår, så lenge du holder deg innenfor Isa-kvoten din.
- Penger du ikke bruker innen utgangen av skatteåret, går tapt.
Typer Cash Isa
- Enkel tilgang: Du kan ta ut penger når som helst.
- Fast rente: Du låser pengene dine i en bestemt periode for å få en garantert rente.
- Kontant livstids-Isa: Du kan spare til din første bolig eller pensjon.
Isa-fradrag
- Myndighetene fastsetter et Isa-fradrag for hvert skatteår.
- For skatteåret 2024-25 er Isa-fradraget på 20.000 pund.
Umiddelbart reagerer nok mange: Hvorfor skal en konservativ avis angripe skattelettelser på folk som sparer til sin egen alderdom? Hvordan kan man som konservativ mene at det er bedre om folk som Rachel Reeves og Ed Miliband får kloa i disse pengene?
Omtrent 300 milliarder pund ligger uproduktivt i denne absurd sjenerøse sparepotten, som gir skattelette til en verdi av 20.000 pund hvert eneste år per voksen, uten at det kommer staten til gode.
Dette er uakseptabelt – hver skattelette koster staten penger, og hver eneste skattelette bør resultere i en nettogevinst for nasjonen.
Mener Baxter-Derrington seriøst at Labour-regjeringen vil få disse midlene til å spire? Absolutt alt Starmer & co. har gjort siden juli, tyder på det stikk motsatte.
Han støtter Isa-midler så lenge de er investert i aksjer.
Staten gir skattelette, og til gjengjeld tar enkeltpersoner en viss risiko og pumper kapital inn i bedriftene og aksjemarkedene våre, noe som gir vekst og gjør folk mer delaktige i samfunnet. En rettferdig handel og en smart idé.
Generelt anbefaler økonomiske eksperter investeringer i aksjer i en tidlig fase av livet. Men slik risiko anbefales ikke i samme grad når man nærmer seg pensjonsalderen. Uansett bør vel individer selv kunne velge? Min far er godt over 80, han kjøper og selger fortsatt aksjer, mest fordi han synes det er morsomt.
Enkelte går så langt at de krever at kun investeringer i britiske selskaper skal fritas for skatt. Dette virker ikke særlig fristende i en økonomi som er på vei mot undergangen.
Sam Brodbeck er i en annen artikkel i samme avis kritisk. «Å angripe Isas-ordningen ville vært absurd dumt – selv for Labour», skriver han.
Rachel Reeves blir utsatt for lobbyvirksomhet fra investeringsbransjen for å få flere til å investere i fondene deres.
Den beste måten å gjøre dette på, ifølge sjefene i City of London som lener seg på finansministeren, er å redusere appellen til Cash ISA.
Hvis Reeves lytter, vil det være dødsstøtet for hennes katastrofale regjeringstid i nummer 11.
Brodbeck antyder at dette kan være hans kollega Baxter-Derringtons hemmelige intensjon: å få Reeves sparket.
Men teksten er klar på hva som er investeringsredaktørens mål:
Det finnes selvsagt ingen rettferdig eller kostnadseffektiv måte å anvende reglene på med tilbakevirkende kraft, så jeg tar ikke til orde for å pålegge folk store skatteregninger for å ha utnyttet systemet de har fått.
I stedet bør alle fremtidige ISA-er begrenses til aksjer og andeler.
Denne innblandingen i individuelle valg virker ikke særlig konservativt i min verden. Dette var skuffende fra en av de viktigste konservative stemmene i Storbritannia, etter min mening.
Alle former for sparing bør hylles, og Labour-regjeringen trenger virkelig ikke ytterlige skatteøkninger, som faktisk reduserer landets totale skatteinntekter.