Norge står overfor sammensatte trusler og fremtiden er uforutsigbar, skriver PST, NSM og E-tjenesten i den årlige sikkerhetsvurderingen. Ut fra slik Donald Trump fremstilles i norsk offentlighet vil det ikke være unaturlig å inkludere ham i trusselbildet.

Demokratene i USA fremstiller Trump som diktator og autokrat. Demokratene er det norske politiske systemets allierte. Det gjelder også det amerikanske sikkerhetsapparatet.

De har satset alt på krigen i Ukraina og krigen mot desinformasjon.

Trump står på den andre siden i begge spørsmål. Det ville ikke være unaturlig om det norske systemet så på Trump som en trussel. Det er selvsagt ikke noe man kan si høyt, men det står mellom linjene i trusselvurderingen.

Det betyr at Norge har tatt parti i det som er en europeisk og vestlig borgerkrig.

Sosialdemokratiet er bannerførere i denne krigen mot det de kaller «ytre høyre». Statsminister i Spania, Pedro Sanchez, nøler ikke med å sette Trump inn i en slik internasjonale.

Men krigen mot Trump antar også mer subtile former. Nordiske forskere advarer mot å falle for Trump-administrasjonens skremsler om at Grønland er truet av kinesiske og russiske skip.

Den samme trussel man bruker for å legitimere egne advarsler, gjelder ikke når det er Trump og J.D. Vance som fremfører dem.

»Der har været en tendens til at overdrive både det kinesiske aktivitetsniveau og den kinesiske trussel i Arktis. Der er ingen eksempler på, at kinesiske krigsskibe har opereret i nærheden af Grønland. Det er ganske enkelt usandt,« siger Henrik Stålhane Hiim.

Han er forskningsleder på Center for International Sikkerhed på Norges Institut for Forsvarsstudier. Og så er han medforfatter til en kronik, hvor han netop advarer mod at lade frygten styre i forhold til oprustning i Arktis.

Når Vance og Trump advarer mot russisk og kinesisk ekspansjon gjør de det for å legitimere sine egne maktambisjoner, ifølge forskerne. De driver en imperialistisk ego-tripp. Det er ikke hold i advarslene.

»Der er søveje, som kineserne og russerne bruger, og helt ærligt så gør Danmark, som kontrollerer Grønland, ikke sit arbejde og er ikke en god allieret,« lød det fra Vance i et interview med Fox News.

Ifølge Henrik Stålhane Hiim kan det give bagslag, hvis de nordiske lande løber med på den overdrevne trussel fra USA.

»Vi ser, at Trump i bund og grund retfærdiggør sin politik over for Grønland ved at pege på Kina,« siger Henrik Stålhane Hiim.

»Det er vigtigt, at både danske og norske politikere ikke køber den overdrevne fortælling om en kinesisk trussel i regionen og baserer deres politik på den fortælling.«

Men nedpellingen av troverdigheten til Trump og Vance kan også leses som en umyndiggjøring av Trumps politikk. Mediene fremstiller ham som en galning, skreller vekk omstendighetene som gjør hans politikk fornuftig.

Det er allment erkjent at vi lever i en post-regelbasert verden hvor geopolitik igjen er det som styrer verden.

Da er det veldig spesielt at statlige institusjoner delegitimerer USAs nye president.

Det er en fortsettelse av kuppet som har foregått siden 2016.

Danmark er kommet under press pga Grønland. Forskerne sier danskene har det vanskelig:

»Det stiller generelt Danmark et utroligt svært sted, for hvordan skal man reagere på en trussel, der reelt set ikke findes.«

Det sier Jon Rahbek-Clemmensen, lektor på Center for Arktiske Sikkerhedsstudier ved Forsvarsakademiet i København

Men det rimer ikke med risikovurderingen til det danske Forsvarets E-tjeneste:

I december udgav Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) en ny risikovurdering, hvor vurderingen lyder, at Kina i de kommende år kommer til at udgøre en aktør rent militært i Arktis.

Denne passer godt til Trumps vurdering av Grønlands betydning.

»Den strategiske betydning af Arktis er blevet større som følge af det spændte forhold mellem Rusland, Kina og Vesten. Både Rusland og USA har de seneste år udbygget deres militære kapaciteter i regionen, hvor også Kina ønsker at have en militær tilstedeværelse i fremtiden,« lyder det i vurderingen med navnet »Udsyn 2024«.

FE vurderer desuden, at en del af de forskningsaktiviteter, som Kina i dag har i Arktis, reelt har det sigte at understøtte landets evne til på sigt at være til stede i området militært.

Det er Kina som er trusselen i det store perspektiv og det er den Trump-administrasjonen forbereder seg på. Den ønsker å lukke ned krigen i Ukraina og senke spenningsnivået.

Men anti-Trump-fløyen i establishment gjør det motsatte: Den vil bruke Russland til å hausse opp trusselen i Europa.

Det blir disharmonisk når de samme politikere og forskere misliker amerikanske engasjement i Arktis fordi det girer opp russerne. Det er en inkonsekvent politikk.

Norden er nærsynt og forventer at USA skal ta hensyn til dem. Men man kan ikke både be om beskyttelse under USAs paraply og samtidig be om særbehandling.

I en dansk kontekst er det dog ikke Kina, der udgør den militære trussel i Arktis, påpeger hun. Det er i langt højere grad spændingerne mellem Vesten og Rusland, der udfordrer Danmark og dansk forsvar.

»Der er ingen tvivl om, at alt det, vi – forstået som Vesten og NATO – sætter op i Arktis, er noget, der opfattes som offensivt i Rusland. Jo mere NATO kommer til at være til stede i Arktis, desto mere truende og eskalerende ser Rusland det som værende,« siger Camilla Tenna Nørup Sørensen.

Det sier Camilla Tenna Nørup Sørensen, lektor på Institut for Strategi og Krigsstudier ved Forsvarsakademiet.

Danmark har i 11. time besluttet å ruste opp i Arktis.

Investeringerne tæller blandt andet tre nye arktiske inspektionsskibe, to langtrækkende droner og jordbaserede radarsystemer. Alt sammen kapaciteter, hvis primære formål er overvågning.

Flere av forskerne og politikerne ønsker å beholde Arktis som lavspenningsområde, men har ingen problemer med økt spenning i Europa. Det kan ha en økonomisk forklaring: Opprustning i Arktis er dyrt og Norden mangler viljen og styrken.

Da er det lettere å skylde på Trump.

https://www.berlingske.dk/politik/topforskere-med-markant-advarsel-til-regeringen-loeb-ikke-med-paa-trumps

 

PST i ny rapport: Truslene mot Norge mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår
Norge vil trolig bli utsatt for sabotasjeforsøk og enda mer etterretning fra Russland og Kina, ifølge myndighetene. Truslene er mer krevende enn på mange tiår.

– Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår, skriver sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, i sitt forord til PSTs nasjonale sikkerhetsvurdering for 2025.

Krigen i Ukraina og sterkere internasjonale motsetninger står sentralt i det sikkerhetspolitiske bakteppet. Norge og norske virksomheter er i stadig økende grad mål for utenlandske etterretnings- og påvirkningsoperasjoner, ifølge PST.

– Vi venter at 2025 vil preges av sammensatte trusler. Dette inkluderer blant annet sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning. Slike virkemidler skaper usikkerhet, uro og frykt i befolkningen og angriper vårt demokrati, skriver Gangås.

Norske sikkerhetsmyndigheter er samstemte i at Kina og Russland, både sammen og hver for seg, fortsatt utgjør den største trusselen mot norske sikkerhetsinteresser. Risikobildet er vesentlig skjerpet de siste årene, og etterretningsvirksomheten til de to landene kommer til å øke i omfang.

Fysiske og digitale angrep
Det kom fram under overrekkelsen av de årlige trussel og risikovurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) onsdag formiddag.

De nyutnevnte statsrådene – justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og forsvarsminister Tore O. Sandvik – tok imot rapportene.

– Norske myndigheter og virksomheter må være forberedt på sabotasje, påvirkning og bruk av sammensatte trusler mot norske interesser i tiden framover, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sin årlige risikovurdering.

NSM viser til at Russland, ifølge Etterretningstjenesten, benytter både fysiske og digitale sabotasjeforsøk for å avskrekke vestlige land fra å støtte Ukraina, og at det det siste året har det vært en rekke hendelser i europeiske land hvor det er mistanke om sabotasje.

* Det er sannsynlig at Russland ser seg tjent med sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

* Også norskeid energiinfrastruktur og Norges militære bidrag til Ukraina er potensielle mål for slike aksjoner.

Krever skjerpede tiltak
– For å beskytte seg selv – og felles nasjonale sikkerhetsinteresser – må både offentlige og private virksomheter iverksette nye og skjerpede tiltak. Tiltakene må ta høyde for scenarioer som for få år siden virket utenkelige. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur er ett slikt scenario, heter det i sammendraget til NSM.

Overordnet peker NSM på at verden ikke er blitt tryggere det siste året – snarere tvert imot. Flere forhold skaper en vedvarende krevende sikkerhetspolitisk situasjon:

* Det er fortsatt krig og konflikt i Ukraina og Midtøsten.

* Samarbeidet mellom autoritære stater øker. Virkemiddelbruken eskalerer.

* Demokratier er under press og samhold utfordres.

– Samarbeidsklimaet er vesentlig dårligere og fører til at etablerte konflikter tilspisser seg, våpenkappløpet mellom stormaktene tiltar og terrortrusselen øker, oppsummerer sjefen for etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, i E-tjenestens rapport.

Vesentlig dårligere klima
Så å si hele den 69 sider lange sikkerhetsrapporten tar for seg ulike trusler knyttet til Kina og Russland. Selv i et lite kapittel om konflikter i Midtøsten og Afrika trekker E-tjenesten inn Russland som har «kraftig styrket innflytelsen» gjennom flere år. Russerne utnytter partnerskapene til å undergrave Vesten, ifølge tjenesten.

– Kina og Russland samarbeider stadig tettere, og Russland er i økende grad avhengig av samarbeidet. Beijing ønsker å videreføre det økonomiske samkvemmet med vestlige land, men forbereder seg på at et økende konfliktnivå kan føre til brudd og konfrontasjon med Vesten, skriver Stensønes.

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge også i år, ifølge PST. Men trusselnivået er moderat – det er like sannsynlig som usannsynlig at vi kommer til å oppleve terroraksjoner på norsk jord i år.

– Vi vurderer det generelt som lite sannsynlig at noen vil forsøke å gjennomføre alvorlige voldelige handlinger mot myndighetspersoner i Norge, skriver PST. (NTB)

Hans Rustads bok om Trump ventes fra trykkeriet den første uken i februar, men kan allerede nå forhåndsbestilles.