E-tjenesten ber oss forberede oss på krig med Russland selv etter en fred i Ukraina

Skremsler er blitt politikk i det nye Norge. Når det er kaldt ute kjennes det varmere ut inne, selv om strømmen er så dyr at temperaturen er skrudd ned. Nå inngår krig med Russland som en permanent faktor vi må ta med i beregningen. Selv under den kalde krigen hausset man ikke krigsperspektivet som dagens ledere gjør.

Det er samstemmigheten som er forbløffende. Det er ikke lenger leder for Politidirektoratet, Benedikte Bjørnland, sa til Politiforum at vi må forberede oss på krig med Russland.

Nå er det sjefen for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes, som advarer om at selv om det skulle bli fred – eller snarere våpenhvile – i Ukraina vil ikke faren være over. Russland vil ruste opp med tanke på nye fremstøt. Derfor må vi være skeptiske. Det høres ut som Stensænes ser for seg at de omfattende sanksjonene blir beholdt.

Det vil neppe Trump. Betyr det at Stensønses og norsk E-tjeneste ser på Trump som en utfordrer, kanskje en motstander?

Deltar Norge i et spill der Trumps USA er en motstander de vil bidra til å utmanøvrere? For Trump ønsker ikke krig med Russland.

Et annet moment: Norsk krigshissing er mer vulgær enn utenlandske medier. Stensønes siteres for uttalelser om russisk sabotasje i Europa. Disse er kjent fra utenlandske medier, men da med ordet «alleged», «angivelig» foran. Det indikerer at de ikke er bevist. Det er påstander. Men slik distinksjoner bryr hverken Stensønes eller norske journalister seg om.

Best å ta i så det holder. Det gjelder om å overbevise folk, eller var det dukke?

Samma det bare virkningen er som den skal.

Tar man Stensønes på alvor betyr det at Norge skal ruste opp for krig. Det vil slå gjennom på alle områder. Her snakkes det totalforsvar. Stoltenberg vil trolig komme med signaler. Den nye landbruksministeren snakket på radio om nødvendigheten av matsikkerhet og nevnte dyrking av mat i Nordland.

Sjefen for E-tjenesten: Verden har blitt farligere det siste året
Nils Andreas Stensønes i Etterretningstjenesten advarer mot å tro at en slutt på Ukraina-krigen vil føre til et mindre aggressivt Russland.

– Siden vi presenterte dette i fjor har verden blitt farligere, sa sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, under presentasjonen av de årlige trusselvurderingene sammen med Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Han sier at Russland fører en mer aggressiv utenrikspolitikk, og at de anser seg for å være i varig konflikt med Vesten.

– Det vil ikke endre seg når krigen i Ukraina er over. Kreml vil anse en forhandlet løsning i Ukraina som en pause, ikke en slutt på konfrontasjonen med Vesten. De vil utnytte denne pausen til å gjenoppbygge økonomien, industrien og militærmakten, sier sjefen for E-tjenesten.

Han sier at det også gjennom 2024 har blitt klart at Kreml tar større risiko for å fremme sine interesser. Stensønes viser til at det ble registrert 40 planlagte og gjennomførte russiske sabotasjeaksjoner i Europa i 2024. Disse utføres ofte av betalte stedfortredere, blant annet kriminelle.

– Bruken av slike stedfortredere gir de russiske aktørene mindre kontroll over aksjonene og dermed høyere risiko for utilsiktede konsekvenser, sier Stensønes. (NTB)

Benedicte Bjørnlands uttalelser er ikke lagt ut og fortjener å gå inn i arkivet:

Politidirektøren mener Norge bør være forberedt på russisk invasjon

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier at Norge bør være forberedt på en russisk invasjon, selv om det ikke regnes som en reell trussel i dag.

– Jeg har jo hørt historier som er fortalt fra ukrainske militære som har snakket om at man skulle vært enda bedre forberedt. Altså etter Krim, men før invasjonen og fullskalakrigen i 2022. Og jeg tror, selv om ikke vi holder det for sannsynlig at vi kommer til å bli invadert, at vi bør forberede oss på det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i et lengre intervju med Politiforum.

Til våren går Bjørnland av som politidirektør etter å ha sittet i stillingen siden 2019. Hun skal over i stillingen som direktør for Valgdirektoratet.

I intervjuet med Politiforum understreker Bjørnland at hun ikke har ikke sett en eneste vurdering som tilsier at russisk invasjon er en reell trussel i dag.

– Men jeg har sett vurderinger som snakker om hybride angrep. Og at hvis de treffer noe, så er det under terskelen for bruk av militær makt. Det er politiets ansvarsområde. Det er ikke noen gråsone. Det er en blå sone. Det treffer oss. Det bør vi rustes for. Om det treffer oss? Jeg håper ikke det, sier hun. NTB 17.01.2025