Marit Arnstad. Foto: Terje Pedersen / NTB
Ja, der røyk EU-Aps finale Acer-drøm og Energi-pakke fire i samme slengen. Hvem skulle ha trodd det, bare noen få timer etter at Sp forlot regjeringen i protest mot utsalget av norsk råderett over vannkraft og tilliggende naturressurser til EU.
Senterpartiet fortjener honnør for at partiet sto på sitt og med det sørget for at et presset Arbeiderparti måtte krype til korset, bare få timer etter at skilsmissen mellom de to var klar.
Skroter pakke fire
De siste fem punktene i EUs energipakke fire skrotes, momsen på nettleie senkes for så å utfases, og det settes en fastpris på strømmen på 40 øre per kWh.
Ja, det var andre toner. Tilsynelatende. For partiet er under meget hardt press. Velgerne er på vei bort, ikke minst på grunn av den nesegrus-langflate diltingen etter EUs energibefalinger, nedfelt i det jeg vil kalle for «Store-Acer». Partiet måtte gjøre noe for å forhindre et regulært havari ved valget om syv måneder.
Ikke godt nok for Sp
For hva det norske folk overraskende fikk i «strømgave» fredag, var det samme som Sp var tilbudt å være med på, for med det å kunne fortsette i regjering. Og MERK: Dette var ikke godt nok for Sp, hvis politiske hovedmisjon er å verne om råderetten til norske naturressurser.
Vi har for lengst solgt unna råderetten over totalbruken av strøm som fri børsstyrt handelsvare underlagt EUs regelverk Acer. Dette står, i det minste inntil Norge går ut av EØS.
Men Norge har (som et ennå fritt land) en selvsagt rett til selv å subsidiere egne borgere i etterkant, og det er akkurat dét som nå gjøres ved Aps tre strømgrep. Men, som understreket: Dette var ikke nok for Sp, som vil ut av Acer og EUs energipolitikk, og i stedet være herre i eget hus.
Som Sp’s parlamentariske leder Marit Arnstad sa da bruddet var klart: «Da vi bygde ut strømmen for over hundre år siden, hadde vi en kontrakt med industrien og folket. Den kontrakten står».
I denne saken har Arnstad vært stø som en påle, akkurat som Per Olaf Lundteigen, som jeg vet slo i bordet i stortingsgruppen flere ganger før bruddet.
Dermed fikk deltakelsen i den langt på vei mislykkede Ap/Sp-regjeringen en gevinst likevel: Vi er kvitt litt av den klamme energipolitiske hetta som EU med Ap’s hjelp har dratt over hodene våre og slik formørket tilværelsen. For det andre er det tydelig at alminnelig folkelig motstand virker, særlig i saker som handler om folkets egen eiendom.
Arbeiderpartiet har fått seg en lærepenge partiet sent vil glemme. Fredagens strøminnrømmelser satt langt inne, men var ikke til å unngå om Ap skal ha en ørliten sjanse til å måle seg med Høyre og Fremskrittspartiet i oppslutning om syv måneder.
For Sp var strøm-opprøret og skilsmissen partiets eneste sjanse til å overleve som en meningsfylt politisk bevegelse, og i stedet for å forsvinne ut i den politiske tåkeheimen, kan partiet nå steilt bygge seg opp som selve NEI-partiet nok en gang. Og da kan fem-seks prosent fort bli til åtte-ti ved valget om syv måneder.
Dersom Frp står på sitt løfte om å si nei til EUs energipolitikk, og Sp, KrF SV, og Rødt gjør et rimelig godt valg, vil det faktisk være flertall mot det meste av EUs energipolitikk/Acer, og likeledes flertall mot EUs totalitære, sentralistiske prinsipp og WEF-inspirerte plan om ytterligere globalisme.
Kanskje vi snart så smått kan begynne å drømme om bedre tider?
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.
