En debatt om høyt sykefravær i Norge har rast i slutten av 2024 og begynnelsen av 2025. Men hvis vi sammenligner med noen av nabolandene, kommer ikke Norge alltid dårlig ut.
FriFagbevegelse har sett på den offisielle sykefraværsstatistikken i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland fra 2019 til og med 2023. Statistikken viser at sykefraværet økte betydelig mer i Tyskland enn i Norge. Sykefraværet i Danmark og Nederland har også økt mer enn i Norge i perioden 2019-2023.
Dette kan tyde på at den økningen vi har sett her ikke er noe særnorsk fenomen, påpeker Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. «Vi skulle gjerne visst mer om hvorfor».
Forskere antyder at noe av sykefraværet kan knyttes til viruset. Andre diagnosegrupper er mer diffuse, for eksempel trøtthet, slapphet og lettere psykiske lidelser.
Tallene for 2024 var ennå ikke klare for de fleste av landene FriFagbevegelse hadde sjekket, men problemene ser ut til å fortsette.
Ved slutten av 2024 mottok 158.539 personer arbeidsavklaringspenger, noe som var 9500 flere enn ett år tidligere. «Vi har et høyt sykefravær i Norge. Det er det høyeste siden svineinfluensaen for seksten år siden. Et høyt sykefravær og flere langtidssykmeldte kan føre flere over på andre ytelser», uttaler arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i januar 2025.
Leger, sykepleiere og andre sykehusansatte har for høyt sykefravær, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han har satt seg som mål at sykefraværet for de sykehusansatte skal ned på 2019-nivå. Sykefraværet varierer mellom helseregionene, men i alle norske regioner har fraværet økt siden 2019.
Uvaksinert helsepersonell bør få koronavaksine eller bli omplassert. Det skrev sykepleier og journalist Ingeborg Senneset i Aftenposten i november 2021.
Har koronavaksineringen blant sykepleiere og annet helsepersonell vært positiv for sykefraværet? Spørsmålet må stilles.
Kanskje er den norske sykelønnsordningen for sjenerøs og trenger noen endringer. Det er helt legitimt å diskutere dette. Debatten i Norge om sykefravær og arbeidsmoral, tar derimot ikke alltid hensyn til muligheten for at befolkningen faktisk kan være sykere nå enn den var bare seks år tidligere.
I et debattinnlegg hevder forsker Richard Aubrey White at antallet syke personer virkelig har økt i dette tidsrommet, og i flere land. White skriver:
«Fra 2012 til 2019 var andelen voksne i Spania som rapporterte om en kronisk helsetilstand stabil på rundt 30 prosent. Da undersøkelsen startet opp igjen tidlig i 2022, hadde denne andelen hoppet til 42,3 prosent. I den siste rapporten fra oktober 2024 var andelen oppe i 49,5. I USA var det fra 2015 til 2019 omtrent 30 millioner voksne med en funksjonsnedsettelse. Tidlig i 2022 var tallet cirka 32 millioner, og nå, i november 2024, er det 34,8 millioner. I Storbritannia var antallet voksne som var ute av arbeid på grunn av langvarig sykdom stabilt på rundt to millioner fra 2013 til 2019. Sent i 2021 nådde det 2,4 millioner, og nå ligger det på 2,8 millioner».
Tallene som nevnes her ser ut til å være korrekte. Jeg er faktisk enig med Aubrey White på ett grunnleggende premiss: Folk kan virkelig være sykere nå enn de var i 2019. Det finnes statistiske bevis som underbygger dette.
Da jeg begynte å undersøke mulige skadevirkninger av de såkalte koronavaksinene, var jeg i første omgang opptatt av overdødelighet. Dette er logisk, siden død er den mest alvorlige bivirkningen man kan få. Men når man ser nærmere på det statistiske materialet, er antallet langtidssyke etter 2021 mye større enn antallet døde.
Legen Clare Craig dokumenterer at Storbritannia har opplevd en plutselig og meget sterk økning i antallet uføre på hundretusenvis av mennesker siden 2021. Hva skjedde det året? Koronavaksineringen.
Den amerikanske økonomen og forfatteren Edward Dowd har skrevet inngående om overdødelighet og uføretall. Bare i USA har antallet personer som er «disabled», altså uføre, funksjonshemmede eller i det minste langtidssyke, økt med flere millioner mennesker siden 2021.
La oss bruke 2019 som et normalår, før vi fikk covid-19, enorme nedstengninger og flere nye vaksiner, som alle ble utviklet i stor hast.
Teknisk sett ble det nye viruset først registrert i Wuhan i Kina ved utgangen av 2019. Det kan ha smittet folk noe tidligere det året enn kinesiske myndigheter har vært villige til å fortelle oss. Viruset fikk imidlertid ikke en virkelig global innvirkning før i 2020. Å bruke 2019 som det siste relativt normale året gir derfor mening.
Det er verdt å merke seg at folkehelsen i flere land selv i 2025 fortsatt ikke har hentet seg inn til 2019-nivået. Hva er årsaken til dette?
Det kan selvsagt være flere faktorer som bidrar til et komplekst problem, men én eller flere faktorer kan være viktigere enn andre.
Richard Aubrey White mener at koronaviruset er den primære årsaken til dette. Personlig mistenker jeg, og en del andre, at koronavaksiner kan være den viktigste drivkraften bak denne trenden.
White og mange andre lider av en form for villet blindhet. De nekter i det hele tatt å vurdere denne muligheten. Likevel er det en meget reell mulighet, også ut fra de data han selv siterer.
I slutten av 2021 og begynnelsen av 2022 spredte omikron-varianten av koronaviruset seg meget raskt. Den hadde svært lav dødelighet. Likevel opplevde Norge og mange andre land en veldig stor overdødelighet i 2022 og i 2023.
Selv om trusselen fra koronaviruset ofte ble overdrevet, er det sannsynlig at den tidlige Wuhan-stammen av viruset som folk ble eksponert for i 2020, noen ganger kunne forårsake mer alvorlig sykdom enn seinere mutasjoner av viruset gjør.
Til tross for dette skjedde det største antallet dødsfall og økende uførhet i slutten av 2021 og gjennom 2022 til 2023, samtidig som viruset raskt muterte til å bli mindre farlig. Dette faktum passer dårlig med en modell der viruset i seg selv var den viktigste drivkraften bak død og uførhet i denne perioden.
Man kan selvsagt hevde at både viruset og vaksinene bidro til problemene. Men la oss huske på at piggproteinet fra viruset er skadelig, både fra viruset og fra noen av vaksineproduktene. De fra Pfizer og Moderna omprogrammerer dine egne celler til å produsere massive mengder spikeprotein. Spikeproteinene fra sprøytene sprer seg mye mer i hele kroppen enn proteinene fra en normal infeksjon.
Dessuten kan de vaksinerte fortsatt få viruset. De koronavaksinerte får dermed spikeproteinet både fra sprøytene og fra naturlig infeksjon med viruset. Det er neppe gunstig.
I tillegg finnes det trolig andre potensielle problemer som følge av injeksjonene. Mye tyder på at det enorme antallet av fettbaserte nanopartikler som brukes til å transportere modifisert mRNA i kroppen, i seg selv kan skape problemer.
Ut fra disse enkle innsiktene virker det ikke urimelig at de såkalte vaksinene potensielt kan forårsake en rekke helseproblemer. Dette stemmer godt overens med det vi faktisk observerer.
Personlig mistenker jeg at antallet vaksineskadde kan være grovt undervurdert. Det finnes sannsynligvis store mørketall.
La oss anta følgende: Såkalte koronavaksiner, spesielt de som bruker modifisert mRNA, har forårsaket død på et stort antall mennesker. Likevel er antallet mennesker som lever med skader av ulike slag, trolig mye større enn antallet mennesker som har dødd. Disse skadene varierer fra milde, til moderate, til mer alvorlige og til slutt livstruende.
Blant de mildeste av disse skadene kan være en rennende nese. Flere ikke-vaksinerte personer jeg kjenner, hevder å ha observert at noen av deres koronavaksinerte kollegaer nesten konstant ser ut til å være småsyke, for eksempel med rennende nese eller en forkjølelse som aldri helt forsvinner.
Dette er anektodiske observasjoner, men de kan være sanne. Vi får stadig flere indikasjoner på at mRNA-injeksjonene påvirker immunforsvaret negativt, og dermed reduserer ditt forsvar mot virus og infeksjoner på generell basis.
Det er selvsagt ikke livstruende å være forkjølet over lengre tid, men det er likevel plagsomt og påvirker hverdagen negativt.
I de moderate til mer alvorlige sykdomskategoriene finner vi blant annet hjernetåke, svimmelhet, utmattelse, leddsmerter, muskelsmerter og ulike diffuse symptomer.
Heller ikke disse er livstruende, men de kan påvirke både privatlivet og arbeidslivet i betydelig grad. De kan også føre til enten kortvarig eller langvarig sykdom, avhengig av hvor alvorlige symptomene er.
Til slutt har vi alvorlig sykdom, som potensielt kan føre til døden.
Hvis vi ser nærmere på materialet, kan vi se et synlig statistisk fotavtrykk av alle disse kategoriene av sykdom i flere land siden 2021.
Hvis denne hypotesen er korrekt er vaksineskadde kanskje mange nok til å gi statistiske utslag i flere land, med både langvarig og kortvarig sykdom. I så fall har de såkalte koronavaksinene aktivt skapt en krise for folkehelsen.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!
