Atle Hansson 
Et planlagt biogassanlegg på Mosterøy, der trykksatt gass skal fraktes på vogntog gjennom undersjøiske tunneler uten nødutganger, møter stor motstand fra øyboerne.
Det norsk-franske selskapet Biogy Solutions AS vil legge anlegget i sjøkanten på Mosterøy, nord for Stavanger, rett ved eksisterende bedrifter. Planen er å produsere 112 GWh flytende biogass (LBG) årlig, i tillegg til 16.678 tonn flytende «bio-CO2». Restmaterialet skal bli til 165.000 tonn «biogjødsel».
Prosjektet er ennå ikke behandlet i Stavanger kommune, men har allerede fått 49,3 millioner kroner i støtte fra Enova.
Potensielt eksplosivt råstoff må fraktes til anlegget med vogntog på E39 gjennom Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen, som er undersjøiske og bare har ett løp. Ferdig gass under trykk må fraktes tilbake samme vei.
Tunnelene mangler rømningsveier.
Biogy mener de trenger 25 vogntog hvert døgn. Det tallet er for lavt, tror styremedlem og medeier Kristian Spanne i Bioenergi Finnøy AS, som har jobbet med biogassanlegg de siste 14 årene.
– Med den mengden gass og gjødsel de har som mål å produsere, tror jeg det trengs 40-50 vogntog per døgn, sier han.
Etter hans oppfatning vil Biogy trenge minst 250.000 tonn biologisk avfall for å produsere gass tilsvarende 112 GWh. Det tror han blir umulig hvis det skal brukes lokalt råstoff.
Se kommentarer fra styreleder Jan Kåre Pedersen i Biogy Solutions nederst i saken.
– Hasardiøst
En av øyboerne som har sendt klage til Stavanger kommune er Christian Munch Hansen. Han mener det er hasardiøst å frakte gass gjennom de allerede overbelastede undersjøiske tunnelene og skriver at det neppe trengs noen risikoanalyse for å konkludere med at «den planlagte transporten er hinsides bort fra det som er akseptabelt».
– Tunnelene blir i dag stengt opp til 15 ganger i måneden på grunn av trafikkproblemer, skriver han.
305 har signert et innbyggerinitiativ til kommunen, etter at Biogy ba om en forenklet, administrativ omregulering av næringsarealet. De som har signert krever full politisk behandling med høringsrunder.
– Det er vesentlige risikomomenter som ikke fremkommer i analysene [… det] mangler miljøtekniske undersøkelser samt trafikksikkehetsanalyser, heter det i oppropet.
Statsforvalteren etterlyser blant annet en støyrapport, og fylkeskommunen sier det mangler en risiko- og sårbarhetsanalyse. De går derfor inn for at det lages egen reguleringsplan for området der anlegget skal ligge.
Blant de kuriøse detaljene i saken er den 24 meter høye pipen som er nevnt i søknaden, men som er utelatt fra 3D-tegningen Stavanger kommune har fått på bordet.
Sirkelen viser plasseringen av den planlagte biogassfabrikken. Stavanger nede t.h. (Kart: Google/Document)
«Hemmelig» folkemøte
Temperaturen ble høy da rundt 110 personer møtte frem på et informasjonsmøte med Biogy i fjor på denne tiden. Møtet ble ifølge lokale motstandere forsøkt holdt hemmelig, men de fant ut av det og mobiliserte.
Lokalavisen Bygdebladet skriver at selskapet ble svar skyldig på flere punkter.
– Det kom mange gode spørsmål på møtet, men ikke så mange gode svar. Jeg ble ikke beroliget, sa Tina Nådland fra Arbeiderpartiet. Også Stavanger Høyre ønsker politisk behandling av saken. Industri- og næringspartiet har gått helt imot planen på grunn av plasseringen.
I kveld, tirsdag, blir det nytt informasjonsmøte på det lokale bedehuset.
– Vi opplever at også dette møtet er blitt forsøkt hemmeligholdt, sier Stian Olsen, som er initiativtaker til en protestgruppe på Facebook. Han ser rett mot fabrikktomten fra huset sitt, over et smalt sund.
– Jeg tror det vil komme veldig mange i kveld. Mens Oslofjord-tunnelen får et ekstra løp og oppgradering av det gamle, på grunn av sikkerheten, får vi her på Mosterøy 50 vogntog ekstra i døgnet og et biogassanlegg. E39 er allerede overbelastet. Vi må ofte stå i opp mot fem minutter for å komme oss fra krysset og ut på riksveien, og her skal det altså komme enda mer tungtransport.
Enova-støttet fiaskoprosjekt
I spissen for planene på Mosterøy står Jan Kåre Pedersen. Han startet Sunnhordland Naturgass AS i 2016, som senere ble Renevo AS. Selskapet eier biogassanlegget på Stord, som fikk 50 mill. kroner fra Enova og ble åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre i mai 2022.
Med seg har han sin tidligere forretningsutvikler Nelson Rojas fra Renevo, som har subsidier fra Enova som spesialfelt.
Det grønne skiftet er kommet til Eldøyane industriområde på Stord. Litt til høyre for midten av bildet ser vi Renevos biogassanlegg. (Foto: Renevo AS)
Anlegget på Stord skulle etter planen produsere 22 GWh, bare en drøy femtedel av det Biogy nå sier de vil produsere. Men det gikk med tap fra oppstart, og klarte bare å produsere 20 prosent av det som var prosjektert.
Pedersen solgte seg ut i tide, før anlegget stengte høsten 2023.
Store luktproblemer
– Det har ikke lykkes å få opp produksjonen til et bærekraftig nivå, opplyste selskapet til NRK.
Det er ikke en ukjent problemstilling. Document skrev i fjor at landets 56 biogassanlegg bare klarte å levere 739 GWh energi av de planlagte 1200 GWh i 2022.
Men det var ikke bare produksjonen som sviktet på Stord. Det luktet også råtne egg, campingkjøkken og kumøkk.
– Dette anlegget fungerte ikke og hadde store luktproblemer, skrev Statsforvalteren i sammenheng med at Renevo før jul fikk tillatelse til å håndtere mer avfall enn før, 55.000 tonn årlig.
For å få til dette må nesten all teknologien byttes ut.
– Jeg er 99,9 prosent sikker på at dette anlegget skal bli luktfritt, sa Pedersen i et intervju med Sunnhordland i 2021.
I sin iver etter «grønne» prosjekter, ga kommunen en byggetillatelse som brøt med reguleringsplanen. Naboene, som i forkant hadde protestert mot utbyggingen, fikk snart lukten rett i fleisen.
Da Stord kommune gikk til Statsforvalteren for å kreve utbedringer, hevdet Pedersen at det var «feil med barkfilteret». Han håpet at lukten skulle være borte «innen få dager».
Et halvt års tid senere ble anlegget stengt på ubestemt tid.
En lignende fabrikk i Båtsfjord brukte samme teknologi fra Antec Biogas AS. Den gikk dundrende konkurs omtrent samtidig. Regnskapstall viser at Antec har hatt et samlet underskudd på drøye 200 millioner kroner siden 2020.
Bedre teknologi skal gjøre anlegget på Mosterøy 99 prosent luktfritt, sa Pedersen på informasjonsmøtet i fjor. Det kan altså i verste fall bli 0,9 prosentpoeng mer lukt enn på Stord. Bilsenteret på nabotomten frykter at lukten kan sette seg i kundenes biler og busser.
Solgt til utlandet
Renevo ble kjøpt av Gasnor AS, heleid av spanske Molgas Energy. Mindre enn et år etter solgte Gasnor videre til det spansk-franske selskapet Greenmountain Bioco S.L., som like etter endret navn til Heygaz Biomethane. Bak står blant annet InfraVia Capital, et fransk investeringsfond.
Renevo hadde så stor tro på biogass at de like godt startet et nytt prosjekt før fabrikken på Stord var ferdig. Det skulle ligge i Etne og fikk 60 millioner kroner i støtte fra Enova. Men så snart utlendingene overtok, ble det avviklet.
Enova hadde også bevilget 30 mill. til et gassprosjekt i Jondal som nå ble lagt «til modning», ifølge den nye administrasjonen i selskapet.
Bare noen få dager før nedleggingen ble prosjektet i Etne omtalt i Heygaz’ pressemelding om sin «unike klynge for biometan-produksjon på Norges vestkyst». Lokalavisen Grannar antydet at nedleggingen skyldtes at det ikke er nok råstoff til to anlegg i samme distrikt.
Da tomten var solgt kjøpte Renevo seg heller inn i et selskap som heter Biovind Vindafjord AS.
Ikke avskrekket
Erfaringene fra prosjektet på Stord har ikke virket avskrekkende. I tillegg til de to planlagte anleggene nord for Stavanger, jobber også Lyse med en biogassfabrikk på Nærbø, sør for byen.
Både Bioenergi Finnøy og Biogy-anlegget skal bruke landbruksavfall og fiskeensilasje fra nærområdet. Biogy hevder de har skaffet seg avtale med bønder om leveranser. Det synes konkurrenten er underlig, fordi de «har kontroll på de fleste bøndene i Finnøy- og Rennesøy-området».
Fiskeensilasje er kvernet fiskeavfall som tilsettes syre, tilsvarende silobehandling av gress til dyrefôr. Råvarene kan danne eksplosjonsfarlige gasser og eksponere arbeidstakere for helseskadelige kjemikalier, ifølge Arbeidstilsynet:
[…] arbeidstaker [kan] bli eksponert for helseskadelige kjemikalier ved innånding, gjennom huden eller ved svelging. I trange rom kan det i tillegg til oksygenmangel være helsefarlige gasser som i verste fall kan gi akutt forgiftning.
[det] kan […] også dannes eksplosive gasser som hydrogensulfid og metan.
Bruker Renevo i egen markedsføring
Biogy Solutions markedsfører nå fiaskoanlegget på Stord som om det var deres eget, med bilde på nettsiden hvor Renevo-logoen viser på tankanlegget. Selskapet har også et lignende anlegg under planlegging sammen med et lokalt firma på det lille stedet Halsa i Meløy kommune.
Halsa ligger like ved foten av Svartisen, der det skulle bygges et klimavennlig luksushotell som gikk viralt på nettet før det var bygget noe som helst. Intet hotell er blitt bygget, og investormillionene er tapt.
Etterforsker hvor millionene til «bærekraftig» luksushotell ble av
Majoritetseieren i Biogy Solutions AS er den franske gassprodusenten Française de l’Energie (FDE), med datterselskapet Cryo Pur SAS og den norske filialen, Cryo Pur Norge AS. Det var utstyr fra Cryo Pur som ble brukt av Renevo på Stord til foredling og nedkjøling av gassene.
FDE har ifølge egne nettsider fått støtte fra EU-fondet for regional utvikling i fylkene Picardie og Nord Pas-de-Calais, samt fra den franske stat. Samtidig har de kjøpt seg opp i flere norske selskaper i klimabransjen, blant annet Greenstat ASA i Bergen.
Greenstat jobber med flere typer såkalt fornybar energi, og har inntekter blant annet fra solcelleinstallasjoner. De har hatt negative driftsresultater i millionklassen hvert eneste år siden starten i 2016 og henter jevnlig inn ny aksjekapital.
FDE tok over aksjemajoriteten i Greenstat fra Aker Horizons til dumpingpris i starten av 2024. Kjøpet ble gjort med kreditt fra storbanken BNP Paribas.
Flere tusen i hovedsak norske småaksjonærer tapte 74 prosent av aksjeverdien i den rettede emisjonen mot FDE til 150 millioner kroner.
Franskmannen Antoine Michel Philippe Forcinal, som også sitter i styret i FDE, har nå 12 roller i norske selskaper innenfor hydrogen, solenergi, ammoniakk og annen «grønn» virksomhet.
43-åringen er også daglig leder i Biogys nystartede datterselskap, Askjenergy AS, der Jan Kåre Pedersen er styreleder. Formålet er å produsere elektrisitet fra biogass.
Askje er navnet på den delen av Mosterøy der Biogys gassfabrikk er planlagt.
Tilbakemeldinger fra Biogy Solutions AS
Styreleder Jan Kåre Pedersen har fått saken til gjennomlesing og har sendt oss disse kommentarene:
Vi reagerer sterkt på de spekulative antydningene om selskapet vårt og enkeltpersoner.
Artikkelen gjengir en rekke feilaktige påstander og fremstillinger om vårt prosjekt fra enkelte som faller på sin egen urimelighet. Vi forstår at det oppstår lokalt engasjement knyttet til etableringen av biogassanlegget, men vi opplever samtidig at naboer flest er nysgjerrige, imøtekommende og saklige. Vi registrerer også at noen få personer bevisst tar ting ut av sammenheng som blant annet enkelte kilder i artikkelen.
Vi oppmuntrer alle til å sette seg inn i sakens fakta og har ikke flere kommentarer utover dette.
Les også:
Tidligere Corvus-direktører på subsidiejakt får pes i kommentarfelt
