EU-parlamentet kommer med ramsalt fiskeri-kritikk av Norge og kan ende med å si nei til avtalene om EØS-bidraget og sjømateksport. – Alvorlig, mener forsker.

Tirsdag holder parlamentets fiskerikomité (PECH) en egen høring om forholdet til Norge rundt fisk.

Det hører til sjeldenhetene at parlamentet holder egne høringer om Norge. Enda mer uvanlig er det at Norge ikke er invitert til høringen.

– Tidligere har vi fått være til stede for å belyse saken fra flere sider. Men vi kommer til å følge høringen og følge opp og korrigere eventuelle faktafeil, sier fiskeriråd Thord Monsen ved den norske EU-delegasjonen i Brussel til NTB.

Lister opp kritikk
Til grunn for høringen ligger et dokument der kritikken mot Norge er listet opp i en lang rekke punkter.

Det var Fiskeribladet som omtalte saken først.

I dokumentet heter det blant annet at Norge er lite samarbeidsvillig, at Norge har redusert torskekvoter for EUs fiskefartøyer i Svalbard-sonen, og at Norge ensidig har satt kvoter for hvor mye makrell norske fartøy kan fiske, noe som ifølge EU truer bestanden.

Parlamentet er i tillegg kritisk til det norske fiskerisamarbeidet med Russland og at fartøyer fra EU blir ilagt CO2-avgift.

Men også EU-kommisjonen får sitt pass påskrevet. Parlamentet mener det er svært kritikkverdig at kommisjonen har godkjent fiskeriavtalene med Norge uten å konsultere dem først.

I stedet ble avtalene oversendt EUs ministerråd, der de ble godkjent i desember.

Kan si nei til EØS-bidrag
Komiteen skal også vedta en rådgivende uttalelse om hvorvidt man bør si ja eller nei til avtalene om EØS-midler og tollfri adgang for norsk sjømat.

Saken går deretter til endelig behandling i den internasjonale handelskomiteen (INTA).

Avtalene er allerede godkjent av ministerrådet og anvendes nå midlertidig i påvente av parlamentets godkjenning, opplyser nestleder ved EU-delegasjonen Jørn Gloslie til NTB.

Skulle komiteen velge å si nei til avtalene, vil det trolig være i lys av stridighetene om fisk. Det vil også være første gang i historien.

– Slike avtaler har aldri blitt stemt ned før. Det vil bli en helt ny situasjon, sier Gloslie, som likevel har god tro på at avtalene blir godkjent.

EØS-bidraget, som EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein betaler til de fattigste EU-landene, er på i alt 3,268 milliarder euro, eller nærmere 40 milliarder kroner for perioden 2021–2028. Norge står for 97 prosent av midlene.

Samtidig åpner sjømatavtalen for mer eksport av fisk til EU fra Norge og Island.

Nupi-forsker Arne Melchior mener saken er alvorlig:

– Det at man nå trekker i tvil avtaler som allerede er inngått, er i seg selv dramatisk, sier han til NTB.

– Det er en holdning og tone i dette som er alvorlig. Selv om det ikke ender med et nei til avtalene, er dette et signal om misnøye som det er all grunn til å ta på alvor, påpeker Nupi-forskeren.

Krangler om fiske har lenge vært blant de mest betente kvisene på forholdet mellom EU og Norge.

Norge er en gjerrigknark som vil ha fisken for seg selv, har kjernen i kritikken fra EU vært.

Fra norsk side hevdes det imidlertid at man ikke er påholdne, men tvert om sjenerøse i fiskeriforhandlingene med EU.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.