Hans Rustad 
Auschwitz, Polen 27.01.2025
Tidsvitnet Chana Arberman (97) mistet 40 familiemedlemmer i Auschwitz. Hun kom fra den lille polske landsbyen Zabkowice, der hun vokste opp sammen med mor, far og 4 søsken. Alle jødene, rundt 300, ble etter hvert sendt til Auschwitz. Bare 20 overlevde. Mandag skal Arberman spise lunsj med kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre før minneseremonien i Auschwitz senere på dagen, som er den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar. På denne dagen for 80 år siden gikk sovjetiske styrker inn i dødsleiren Auschwitz-Birkenau og frigjorde rundt 7000 overlevende fanger. Det markerte slutten på nazistenes forfølgelse og massedrap på jøder, rom, mennesker med funksjonsnedsettelser, homofile og andre minoriteter.
Foto: Heiko Junge / NTB
Dagens Auschwitz-dag var litt annerledes enn før: Nå var det de få overlevende – 50 i tallet – som fikk oppmerksomheten. Marian Turski henvendte seg til gjestene utenfra og beskrev den stigende antisemittismen.
– Vi ser nå en enorm økning i antisemittisme, og det var nettopp antisemittisme som førte til holocaust, sa 98-åringen til forsamlingen, som også besto av regjeringssjefer, statsoverhoder og kongelige.
Blant deltakerne var britenes kong Charles, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kronprins Haakon representerte Norge.
Israels regjering var representert ved utdanningsminister Yoav Kisch. Hadde Bibi Netanyahu kommet, hadde han risikert arrestasjon.
Auschwitz, Polen 27.01.2025
Tidsvitnet Chana Arberman sammen med kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre og ledsagerne Henriette Kahn og Nikolai Vollvik til lunsj før de sammen deltar på minneseremonien i Auschwitz senere på dagen, som er den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.
Foto: Heiko Junge / NTB
Støre og kronprinsen spiste lunsj med Chana Arberman. I hennes landsby, der det fantes 300 jøder, overlevde bare 20.
– Det er viktig for meg å delta på 80-årsmarkeringen for å minnes ofrene for nazistenes folkemord. Vi må aldri glemme de seks millioner jødene som ble drept i holocaust, og aldri tillate at noe tilsvarende skjer igjen. Antisemittisme og all form for hets mot folkegrupper er uakseptabelt, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB før seremonien startet.
Men toppoppslaget i Dagsrevyen var som vanlig Gaza, slik det har vært mesteparten av krigen. Trygve Slagsvold Vedum deltok i minnestunden på Akershuskaia. Han erkjente og beklaget at hendelser langt unna rammer jøder i Norge. Mediene burde se seg selv i speilet.
Åpne branngraver
Men det var de cirka 50 overlevende som spilte hovedrollen under markeringen, som fant sted ved inngangsporten til utryddelsesleiren i den polske byen Oswiecim, som nazistene ga det mer tyskklingende navnet Auschwitz.
– Da jeg kom til Auschwitz og gikk av toget, så jeg grøftene der menneskelikene ble brent fordi krematoriene ikke greide å holde tritt, sa 94 år gamle Iwanska til nyhetsbyrået AFP tidligere i januar.
I motsetning til tidligere år er ingen statsledere bedt om å tale.
– I år er fokuset på overlevende og deres budskap. Vi vet alle at om ti år er det ikke mulig å ha en stor gruppe overlevende her til 90-årsmarkeringen, sier talsperson Pawel Sawicki ved Auschwitz-museet.
NRKs Europa-korrespondent Zofia Paskiewicz viste til en undersøkelse som fant at hver åttende tysker var uvitende om Holocaust. Men hun nevnte ikke hva slags tyskere dette var. Derimot nevnte hun AfD og Musk og forsøkte å legge den voksende antisemittismen ved deres dør. Senere brukte Paskiewicz uttrykket «omkom» om jødene som ble gasset i hjel i Auschwitz.
Holocaust og jødene er dermed blitt politisert uten å be om det.
NTB forsøker seg med leksikalske opplysninger, uten å nevne det grunnleggende: Auschwitz var delt i to hovedleirer: Auschwitz I, som var en arbeidsleir, og Auschwitz II, som het Birkenau. Det var her jødene ble gasset, og det å nevne Auschwitz uten å nevne gasskamrene, tyder på en ullen motstand som viser seg stadig oftere i omtalen av jødenes skjebne. Tro ikke at jødene ikke merker det.
Auschwitz-Birkenau var nazistenes største konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, spesialbygd for masseutryddelse av mennesker. Rundt 1,1 millioner mennesker ble drept. De fleste var jøder, men også rundt 100.000 polakker, romfolk, sovjetiske krigsfanger og homofile ble drept.
Den 17. januar 1945, mens sovjetiske styrker nærmet seg fra øst, ble 60.000 utsultede fanger tvunget til å gå vestover – en marsj som har fått navnet «dødsmarsjen».
De neste dagene ble brukt til å sprenge gasskamrene og krematoriene i Birkenau. Da de sovjetiske styrkene ankom 27. januar, fant de cirka 7000 overlevende fanger, og i ettertid har FN bestemt at datoen skal være en årlig internasjonal minnedag for Holocaust-ofrene.
Så kommer vi til den andre nye omstendigheten som gjør årets markering historisk: Boikotten av Russland, som medførte at russere var uønsket i forbindelse med markeringen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var også til stede på markeringen, mens verken Russlands president Vladimir Putin eller andre russiske representanter var invitert.
Det har fått russerne til å anklage Polen og andre land som støtter Ukraina, for å forsøke å viske bort innsatsen og oppofrelsene til Den røde armé for å nedkjempe det tyske naziregimet.
– Vi kommer alltid til å minnes at det var den sovjetiske soldaten som nedkjempet denne fryktelige og totale ondskapen, og som sikret seier, og hans storhet vil for alltid være en del av verdenshistorien, skriver president Vladimir Putin i en uttalelse.
Russiske diplomater i den polske byen Kraków har heller ikke fått tillatelse til å legge ned en krans på minnelunden for sovjetiske soldater som falt under frigjøringen av Auschwitz.
Det er samme behandling som russerne har fått i Kirkenes. Vesten har tatt en uforsonlighet med seg inn i krigen mot Russland og krigen mot Israel. Så kommer USA og Trump inn, og Europa er også i krig med dem.
Dermed er Vesten splittet og i krig 80 år etter at Auschwitz ble befridd. Et dårlig tegn.
Oslo 27.01.2024
Direktør Jan Heiret for HL-senteret under den nasjonale minnemarkeringen av den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia lørdag kveld.
Foto: Annika Byrde / NTB
Julie Dahle har en lang sak om 27. januar på rights.no, og hun har transkribert noe av den selsomme samtalen mellom direktøren for Holocaust-senteret og studio på Marienlyst. Det er bare noen få journalister i Norge som ser og reagerer på det som skjer.
NRK hadde i morgentimene invitert direktør for HL-senteret, Jan Heiret, som forbilledlig redegjorde for hva norske jøder ble utsatt for under krigen, da de ble lastet om bord i «Donau» ved kaia i Oslo og fraktet til Polen, hvordan kvinner og barn havnet direkte i gasskamrene og hvordan bare noen få menn overlevde.
– Fra Norge ble 772 jøder deportert, og kun 37 kom tilbake. Så dette er en historisk hendelse vi må minnes for at det ikke skal skje igjen.
Men når det gjelder fokus og minnearbeid, blir det vanskeligere å følge Heiret. Dels skyldes det NRKs eget fokus, der nyhetsankeret sier at «vi må snakke litt om det som skjer i dag. Elon Musk sin hilsen under innsettelsen av Donald Trump har blitt mye diskutert over hele verden. Selv avviser Musk at det var en nazihilsen, men hva tenker du om det som skjedde?»
– Altså en av lærdommene fra Holocaust er jo også det at den type forferdelige hendelser skal ikke skje igjen. Og det ble etablert en internasjonal rettsorden etter krigen som skulle hindre dette. Så ser vi nå at autoritære krefter vokser fram igjen, både i USA og Europa, og jeg er ikke så opptatt av hva Musk mener selv, den hilsenen var åpenbart en fascistisk hilsen, og den blir tolket sånn, og han har også begynt å lefle med høyreradikale krefter i Europa. Vi må ikke normalisere den type utsagn eller symbolikk, det er sånn sett veldig viktig å si ifra, sier Heiret.
– Ja, hvor bekymret er du for høyreekstreme strømninger både i Europa og i USA i dag? spør programleder.
– Jeg er veldig bekymret. Vi er jo nå i en situasjon vi ikke trodde vi skulle komme opp i igjen, så nå må vi både drive folkeopplysning, vi må fortelle hva som skjer og vi må bruke Holocaust til å markere ikke bare selvfølgelig motstand mot antisemittisme som vi har sett har økt, men motstand mot all fremmedfrykt, all rasisme. Så det bruker vi også da Holocaust-dagen til, konkluderer Heiret.
Men hvorfor det? Hvorfor klarer ikke direktøren for Holocaust-senteret å si noe om hvilken gruppe som står bak den eksplosive økningen i antisemittisme, ikke bare i Europa, men også i USA?
