Tysk politi fører terroristen som drepte tre og skadet åtte personer under en festival i Solingen den 23. august 2024 vekk fra et politi­helikopter i Karlsruhe to dager etterpå. Den pågrepne syreren mistenkes å tilhøre IS. Foto: Uli Deck / DPA via AP / NTB.

Har vi sluttet å tro på det vi ser? Det gjør som regel at fornemmelsen av fare forsvinner.

To kvinner knivstukket i Västerås i Sverige. Fire knivstukket på togstasjonen i Lyon. «Black Friday» i Wien: Fire kvinner knivstukket av en afghaner. En mann bevæpnet med to kniver dreper en person på Erasmus-broen i Rotterdam. Han ropte «Allahu akbar!». Så et knivdrap i bydelen Charlottenburg i Berlin. En annen mann bevæpnet med kniv forsøker å drepe Belgias statsminister Alexander De Croo i Brussel. Folk spaserte under Eiffeltårnet idet en mann stakk dem ned og ropte – gjett selv – «Allahu akbar!». Han knivstakk en mann til døde. En kvinne overlevde mirakuløst. Knivstikkeren flyktet deretter over Seinen og gikk løs på en engelsk turist.

Og dette er bare for å holde oss til de siste månedene.

Har vi sluttet å tro på det vi ser? Krig er fred, frihet er slaveri, islamsk underkastelse er mangfold, og det å fordømme massemord med kniv, er en «oppfordring til hat fra ytre høyre» …

Nyhetsbildet bekrefter det den tyske essayisten Wolfgang Kasper skriver:

«Den liberale politiske ordenen, inspirert av Locke, Hume og andre storheter fra opplysningstiden, er i dag mer truet enn noen gang siden slutten av 1940-tallet. Den vestlige sivilisasjonen gjennomgår en kraftig stresstest, og ingen kan være sikker på at den vil overleve. Historiens store lærdom er at sivilisasjoner oppstår og faller. Vi står overfor en epokegjørende utfordring.»

Vi slipper ikke unna i Italia heller. «Mann knivstakk forbipasserende og ble drept med åtte skudd i Rimini: I lommen hadde han en koran.»

Nå er denne multikulturelle selvdestruksjonen ikke lenger begrenset til storbyene, der tryggheten bare er en illusjon. Den rammer også småbyene.

Og til tross for den orwellske omertàen fra medienes og myndighetenes side: Alle som vil vite sannheten, kjenner den. Den kritiske massen er for lengst overskredet.

Annecy, Dublin, Crépol, Southport, Aschaffenburg, Brokstedt, Solingen, Illerkirchberg … stedsnavnene forteller oss lite eller ingenting. De er små og store byer som alle har sett de samme scenene.

Annecy, Frankrike. En mann fra Syria går inn i en park og knivstikker barn; en asylsøker som utgir seg for å være kristen. Angriperen fra Annecy var i virkeligheten med i IS før han søkte og fikk asyl i Europa.

Crépol, Frankrike. En gruppe unge menn fra «vanskelige nabolag» (les: innvandrere) i en naboby stormet landsbyfestivalen og gikk løs på alle som kom innenfor rekkevidde, med kniver og økser. Tjue ble knivstukket, mange skadet, og én ble drept: Thomas (16), rammet i brystet og halsen. «Vi er her for å knivstikke hvite mennesker», ropte angriperne, som merkelig nok heter Chaïd, Ilyes, Yasir, Mathys, Fayçal, Kouider og Yanis.

Dublin, tre barn blir knivstukket på den katolske skolen i Cólaiste Mhuire av en algerier.

Southport, England. En ung «waliser» ved navn Axel Rudakubana knivstikker tre småjenter – Alice Dasilva Aguiar (9), Elsie Dot Stancombe (7) og Bebe King (6) – til døde på en danseskole. Vitner som beskriver hendelsen til BBC, snakker om «en skrekkfilmscene» med skrik og «flere blødende barn på gaten». Senere ble det oppdaget at Axel hadde en al-Qaida-manual i huset. Et av de drepte barna ble knivstukket 122 ganger.

For to dager siden skjedde nok et forferdelig angrep i Tyskland.

Du kjører toåringen din i barnehagen om morgenen, og så må du hente ham på likhuset fordi en afghaner har drept ham mens han lekte i parken.

Vi befinner oss i Aschaffenburg, kalt «Bayerns Nice» på grunn av det milde klimaet. En 41 år gammel mann og et to år gammelt barn er drept. Drapsmannen var en 28 år gammel afghaner. Mannen hadde fulgt etter en gruppe barn fra en barnehage, en gruppe på fem barn som var ute på tur sammen med sine lærere. «Jeg er lei», sier kansler Scholz, som snakker om en «terrorhandling» og ikke den vanlige «galningen».

I likhet med Southport-terroristen gikk den bayerske «asylsøkeren» bevisst løs på en gruppe svært små barn. Han påførte ikke bare barna nok knivstikk til å drepe dem: Han stakk kniven inn i hvert enkelt mål flere titalls ganger.

Hva slags mennesker gjør slikt? Den samme typen mennesker som tok en baby som gissel i Israel. Hvorfor skulle noen knivstikke et to år gammelt barn til døde? Hvorfor kaster noen en eldre jødisk kvinne ut fra en balkong mens de roper «Allahu akbar»? Hvorfor kjøre en bil gjennom et julemarked? Det er selvfølgelig et mysterium.

Mannen som er arrestert, heter Enamullah og bor på et senter for asylsøkere. Det drepte barnet er marokkansk, den skadde jenta er syrisk, mannen som ble drept da han forsvarte dem, er tysk, og terroristen er afghansk. Også dette er «mangfold».

Velkommen til «Tysklands lykkeligste by». AfD har skylden, ja, slik skal det være, og selvfølgelig Trump og Musk med sin farlige ytringsfrihet. Hvem organiserer nå demonstrasjonen for et «kosmopolitisk Aschaffenburg»? Et par slike angrep til, og muren mot AfD vil rase sammen, forklarer den tyske journalisten Ralph Shoellhammer.

I mellomtiden har en marokkaner bevæpnet med machete angrepet Essen sentralstasjon, og en syrer med kniv har angrepet Dortmund.

Borgermesteren, kansleren, politisjefen, sosialarbeideren og kollektivet av journalister vil nå stå frem på tv for å si at deres tanker dag og natt og i lunsjpausen går til de pårørende til de drepte og skadde, og de vil alle bli oppfordret til å «stå sammen mot hatet».

Pisspreik!

Hvert angrep ble etterfulgt av den samme tomme frasen: «Vi vil ikke la oss splitte», forsikret forbundskansler Scholz etter at en afghansk fanatiker i Mannheim forsøkte å drepe en islamkritiker og myrdet en politibetjent. Det er altfor velkjent å høre summen av kjedelige floskler som den politiske klassen og medieklassen bevisst håner befolkningen med.

Et blodspor går gjennom byene våre. Stadig flere steder, selv de mest idylliske og søvnige, forvandles til åsteder for forbrytelser.

Det handler ikke bare om islamisten som skar halsen over på tre personer i den tyske byen Solingen, eller om Mannheim, der en islamist knivstakk seks personer under en anti-islamsk demonstrasjon (en politimann ble drept).

Det skjer overalt. I storbyer, i mellomstore byer, i små landsbyer. Folk blir knivstukket som om de var byttedyr. Drept bare fordi de er på feil sted til feil tid.

På et regiontog i nærheten av Brokstedt, der to tusen innbyggere absolutt ikke har bedt om å havne på kartet over sivilisasjonenes sammenstøt, knivstikker en palestiner to 16 år gamle jenter til døde. En syrer knivstikker flere mennesker i et tog mellom Regensburg og Nürnberg. I Illerkirchberg, en liten by i nærheten av München, dreper han en ung jente på vei til skolen. I Neumarkt i Bayern knivstikker en palestiner passasjerer på et tog. I Würzburg dreper en somalier tre personer med en kjøkkenkniv i en butikk. I Essen går en syrer med et palestinsk flagg rundt og terroriserer byen med en machete. I Bad Einhausen, en kurby i Vest-Tyskland, slår en gruppe unge innvandrere i hjel den bare 20 år gamle Philippos Tsanis, som sammen med to venner var på vei hjem fra sin søsters konfirmasjonsfest. Han hadde ikke gjort noe galt mot noen. Hans eneste synd var at han bar en rosenkrans med et kors på brystet og befant seg på feil sted.

Gjerningsmannen bak knivdrapet i Mannheim er afghaner. Gjerningsmannen bak knivdrapene i Solingen er syrer. Gjerningsmannen bak drapene i Magdeburg er saudiaraber. Gjerningsmannen bak knivdrapene i Aschaffenburg er afghaner. Gjerningsmannen bak drapene i Bad Einhausen er syrer. Gjerningsmannen bak drapene i Würzburg er somalier. Dette er fakta. Resten er bare løgn.

Tysklands trolig neste forbundskansler, Friedrich Merz (CDU), har sagt at knivangrep skjer nesten hver dag, at det i gjennomsnitt skjer to gruppevoldtekter om dagen i Tyskland, og at de fleste gjerningsmennene er unge migranter som er totalt respektløse overfor kvinner. «Dette er virkeligheten i Tyskland, og vi må få en slutt på det.»

Hva kommer til å skje? De vanlige ritualene. En demonstrasjon mot høyresiden. #Celebratediversity er viktigere enn et barns liv. Hvorfor ikke en radikal endring av den europeiske migrasjonspolitikken i stedet? Fordi virkeligheten er slik: Et samfunn der viljen til å beskytte seg selv ikke blir viktigst selv når barn blir slaktet ned av innvandrere, er ved veis ende. Det er bare en naiv ruinhaug full av politisk korrekte idioter som ikke lenger har noen selvoppholdelsesdrift.

Hvis vi nøyer oss med å sperre av parker og skoler etter knivstikkinger, legge ut bamser og tenne lys, og arrangere «bestemødre mot høyresiden»-pikniker, vil det multikulturelle teppet alltid være for kort. Hvilken park, hvilket tog, hvilken skole blir den neste som skaper overskrifter i 24 timer i denne merkelige nihilismen uten historisk sidestykke som vi lever i?

Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack den 25. januar 2025.

Kjøp «Europas underlige død»!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.