Equinor med falske tall for karbonlagring

Utsikt til Sleipner-plattformen i Nordsjøen, hvor det er blitt lagret CO₂ i grunnen lenger enn noe annet sted i verden. Foto: Marit Hommedal / NTB.

Siden 1996 har Sleipner-feltet vært brukt til CO₂-fangst og -lagring (CCS). Det er «karbonlagringsprosjektet» som har pågått lengst i verden, og det har gitt politikerne tro på at Norge skal leve av CCS i fremtiden.

Systemet er utviklet i Norge og kostbart å drifte, men ifølge offisielle tall blir en million tonn CO₂ skrubbet ut av naturgassen fra 3450 meter under havbunnen, og sendt tilbake ned i dypet. Dette anlegget hadde imidlertid ingenting med klima å gjøre opprinnelig, og nå viser nye tall at Equinor ikke er i nærheten av å oppfylle løftene.

I årevis har Equinor lagt frem tall som viser at prosjektet på olje- og gassfeltet Sleipner er en suksess – noe som igjen har gitt politikerne tro på karbonlagring som «klimaløsning». Nå viser dokumentasjon som E24 har fått tilgang til at selskapet slett ikke har lagret en million tonn CO₂ som påstått. De har i snitt lagret under halvparten de siste elleve årene, og de to siste årene bare rundt rundt 100.000 tonn. Ifølge Equinor selv skyldes overrapporteringen «en teknisk feil med måleutstyret». Det sier pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor til E24:

– Vi oppdaget selv denne feilen og utbedret forholdene. Vi rapporterte selv om dette til Miljødirektoratet, og har revidert og oppdatert tallene til Miljødirektoratet i etterkant.

Hva er Equinors karbonlagringsprogram?

Hverken Miljødirektoratet eller E24 berører hva denne «feilen» innebærer eller konsekvensene av den, så la oss tenke litt over det. Men først historien bak: Sleipner Vest-feltet ble funnet av Esso i 1974 og ble erklært drivverdig i 1984. Myndighetene mottok planen for utbygging og drift i 1992, og produksjonen startet i 1996. Men det var ett problem: Naturgassen hadde altfor høyt CO₂-innhold i forhold til kravene i kontrakten med Europa.

Du skjønner: CO₂ forekommer naturlig i naturgass som det vindmølle-grønne Europa aldri kan få nok av – fordi EU i ren desperasjon har erklært at naturgass er en «klimaløsning». Det slipper nemlig ut bittelitt mindre CO₂ enn kullkraft, men det gjelder ikke gassen fra Sleipner Vest. Den har et CO₂-innhold på hele ni prosent, og salgsspesifikasjonene i avtalene krever mindre enn 2,5 prosent. Dette løses på flere måter:

Equinor blander gass fra Sleipner Vest med gass fra Sleipner Øst, for denne inneholder langt mindre CO₂. I tillegg må de altså «skrubbe» ut CO₂ før eksport, og det gjøres ved bruk av aminer (nitrogenholdige organiske baser) som binder seg til CO₂ og så kan skilles fra gassen. Blandingen av aminer og CO₂ varmes opp, CO₂ felles ut, og aminene kan gjenbrukes.

Denne prosessen er imidlertid både kostbar og energikrevende, og gjennomføres på Sleipner T – en egen plattform i tilknytning til Sleipner A. Offisielt har dette reddet klimaet fra en million tonn CO₂ årlig de siste 25 årene eller så. Bortsett fra at det altså ikke er sant.

Karbonfangst og lagring (CCS) har en lang å æreløs historie for fiasko

Ingen som har fulgt CCS-debatten siden år 2000, er det minste overrasket over overoptimisme, overrapportering eller fiaskoer. Karbonlagring er et «klimatiltak» som kommer og går i motebølger som «løsning» på våre naturdrepende utslipp av plantenæring, og det mangler ikke på forsøk: Selv i Norge gikk regjeringen Stoltenberg inn for karbonlagring i 2007 når det viste seg at den tidligere «løsningen» med «karbontrading» av klimakvoter var en svindelgenerator uten sidestykke i historien.

Stoltenberg ble naturligvis advart av ingeniører om at det å skrubbe ut CO₂ fra industrielle forbrenningsprosesser ligger i skjæringspunktet mellom ødeleggende kostbart og teknisk umulig, men hva vet vel ingeniører om teknologi sammenlignet med geniale og visjonære klimapolitikere? Og siden Stoltenberg var villig til å svi av 10 milliarder på å gjøre «månelandingen» virkelig, så sa naturligvis ingeniørene «ja vel, så bygger vi, men det kommer ikke til å virke». Og det gjorde det ikke.

Nå er det litt enklere å skrubbe ut CO₂ fra naturgassbrønner enn fra eksosen etter glovarme, industrielle forbrenningsprosesser, men problemene er stort sett de samme: aminer, kostnader og energibruk – uten at man egentlig oppnår særlig mye. Derfor fungerer ikke CCS. Matematikken går ikke opp.

Også dette er bare ekstremt kostbart hykleri og klimaselvbedrag – men nå som vindmøllene også har sviktet og gått av moten, er karbonlagring tilbake for fullt som «en viktig del av verdens klimatiltak». Selv om det altså ikke virker og løsningene i stor grad er science fiction.

En feil med store konsekvenser?

At EU ikke vil ha ni prosent CO₂ i naturgassen de brenner i hjemmene og gasskraftverkene, er forståelig, for CO₂ er en glimrende brannhemmer som gjør forbrenningen ineffektiv. Kontraktskravet har altså ingenting med klima å gjøre. Equinor kunne naturligvis latt være å bygge gassbehandlingsplattformen Sleipner T og bare sluppet CO₂ ut i lufta, men den kommer til prosessindustriell nytte, og heller ikke dét har noe med klima å gjøre: Gassen pumpes ned i havbunnen for å presse ut mer olje og naturgass av feltene. Det lønner seg.

Nå i ettertid er imidlertid Sleipner T blitt til et internasjonalt utstillingsvindu for klimapolitikk, og danner mye av grunnlaget for CCS som «klimaløsning» – uten at det finnes noe tallgrunnlag for dette, hverken matematisk, teknologisk eller økonomisk. Alt er bare selvbedrag og ønskedrømmer. Men hvem kan vel argumentere mot en million tonn CO₂ lagret årlig? Jorden er reddet! Eller ikke.

Hva Equinors feilrapportering skyldes og hvor lenge den har pågått, skal jeg være forsiktig med å si noe om. Det som imidlertid er sikkert, er at dette internasjonalt anerkjente prosjektet har levert langt svakere resultater enn det klimapolitikken i Norge og EU er bygget på. I tillegg har EU fått gass som brenner dårligere enn kontrakten tilsier, og det spørs om imperiet finner seg i et slikt kontraktsbrudd uten protester.

Dermed blir det nok vanskelig å begrave denne skandalen i under teppet av klimahykleri. Men du vil neppe få lese noe særlig om konsekvensene i andre aviser.