Pieter Bruegel den eldre: Babels tårn

For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. – Jeremia 2:13

Bibelen forteller om en Gud som ikke sitter passivt i himmelen, men som tvert imot aktivt griper inn i mennesker og nasjoners liv. Hvilket betyr at vi kan finne tegn til Guds inngripen i nasjonenes historie og i enkeltmenneskers liv. Derfor nytter det å be.

Bibelen er en bok som er skrevet over en periode på nesten 2000 år, men til tross for dette spriket i tid er boken sammenhengende og har mange røde tråder, i form av lange historier gjennom historien.

For eksempel frelseshistorien, som begynner med syndefallet i Edens Hage, og Guds domsord til Eva og Slangen. «Evas sæd» skal knuse slangens hode, men slangen skal knuse hans hæl. Vi kan lete frem denne «Evas sæd»/Messias i omtrent hver eneste bok i Bibelen, som kulminerer med evangeliene som forteller at Jesus Messias blir født inn i vår verden, om hans liv, stedfortredende død, oppstandelse og himmelfart. Hans hæl ble knust av en nagle på korset. Jesu lære i evangeliene og apostlenes brev forklarer hva Jesu død på korset betyr for enkeltmennesket i forhold til syndefallet. Guds straffedom rammet Jesus på korset, i stedet for deg og meg, hvis vi vil ta imot det og godta det. Da vil Gud tilgi vår synd. Johannes Åpenbaring forteller hvordan Slangens makt endelig blir knust.

Et annet eksempel er Israels historie, som er en kjærlighetshistorie mellom Gud og Abrahams etterkommere, et folk som han inngår en pakt med slik at de blir hans eiendom. Hvis de er trofast mot sin Gud, vil han velsigne dem i landet han gir dem. Hvis de forlater ham og dyrker andre guder, vil han forbanne dem og kaste dem ut av landet. Et drama utspiller seg, og historiekrønikene forteller om et folk som veksler mellom å dyrke Gud og følge hans morallover, og å følge hjemmesnekrede guder og sine egne moralkodekser. De blir kastet ut av landet, men blir tatt til nåde og kommer inn i landet igjen. Det samme dramaet utspiller seg i vår tid. Folket som var blitt kastet ut av landet i nesten 2000 år er nå tatt til nåde, og hele verden kan se at Israel er under Guds velsignelse i landet han har gitt dem.

Et tredje eksempel er hvordan Gud straffer folk og nasjoner som synder grovt imot ham.  Han straffer dem fordi han er rettferdig av natur.

Her er en kort oversikt:

1. Vannflommen på Noahs tid. Åtte mennesker overlevde vannflommen. Den kom fordi menneskene var blitt voldelige og ondskapen var økende.
2. Babels tårn. Folk var ulydige mot Guds påbud om å bli mange og spre seg ut over hele jorden. I stedet konspirerte de mot Gud, og begynte å bygge et tårn som skulle nå opp til himmelen.
3. Guds dom over Sodoma og Gomorra. I disse byene var hele samfunnet gjennomsyret av seksuell umoral som stred mot naturen. Da to rene engler kom på besøk til Sodoma, samlet alle byens menn seg til en voldtektsgjeng. Så tortur og gruppevoldtekt som underholdning er ingen ny oppfinnelse.
4. Guds dom over Egypt. Egypterne fikk antisemittiske holdninger til Guds folk. Farao undertrykte israelittene og holdt dem som slaver, derfor straffet Gud Farao med ti landeplager og tvang ham til å frigi folket.
5. Guds dom over folkene i Kanaan. Gud påbød israelittene å utrydde seks folkeslag i Kanaan. 2. Mosebok 23:23. Faktisk måtte israelittene være 430 år i Egypt før dommen kunne rettferdiggjøres, fordi «amorittenes ondskap ennå ikke var fullendt», jfr 1. Mosebok 15:16. Disse folkene var preget av avgudsdyrkelse. De tilba Baal, en demon som ville sette seg selv i Guds sted, og Ishtar/Astarte var gudinnen for seksuell umoral. Hun ble hyllet i måneden tammus, som er juni måned, med tempelprostitusjon og parader med menn utkledd som kvinner. 3. Mosebok 18 advarer om en rekke tabubelagte seksuelle forhold, forbudt for israelittene, men som var vanlig praksis blant folkene i Kanaan. Nyfødte babyer ble ofret til Molok ved å brenne dem levende, med løfte om materiell velstand.
6. Guds dom over Israel. Siden Israel unnlater å eliminere disse folkeslagene, men i stedet gifter de seg med dem og tar del i deres avgudsdyrkelse, bringer de Guds dom over sitt eget liv. De vender ryggen til Gud og begynner å dyrke demonen Baal i stedet. Kongebøkene forteller at Israels land blir delt i to. Kongene i nord-riket dyrker ikke bare avgudene, men overtar nabofokenes praksis med å drepe hele kongeslekter for å styrke egen maktposisjon. Guds profeter maner lederne og folket til omvendelse til Gud, og forkynner Guds kommende dom om de ikke skjerper seg. Og Guds dom kommer på ulike måter, blant annet i form at grusomme invasjoner av assyrerne og babylonerne. Folket blir bortført.

Jesus forkynner dom over Jerusalem, siden israelerne forkaster Guds Sendebud og Messias, og får ham korsfestet. Deretter forfølger de dem som forkynner evangeliet. Jesu domsord ble oppfylt i år 70-120 etter Kristus, da romerne ødela Jerusalem, massakrerte folket og bortførte resten av israelerne som slaver. Men som sagt har Gud nå tatt israelittene til nåde igjen, av kjærlighet og for å fullføre sin plan.

Videre forteller Apostlenes gjerninger at Guds dom rammet Ananias og Safira da de løy Gud rett opp i ansiktet, og Kong Herodes da han lot seg hylle som en gud.

Bibelen forteller at Guds dom vil kulminere i Herrens dag. Israel vil bli omringet av fiender fra alle kanter, for Gud vil samle israelshatere fra alle land til krig mot Herren og Hans salvede. De vil samles til slaget på Harmageddon-sletten. Da vil Jesus komme tilbake med sin englehær. Der vil han hevne seg på sine fiender. Jesus Messias vil ta makten over jorden, holde dom og opprette sitt fredsrike.

Kan vi se de samme syndene i Norge i dag som de som preger folkeslagene rammet av Guds dom? Kan noen gi en god forklaring på hvorfor Gud skulle gjøre et unntak med Norge?

Solfrid Jarsve Brekke

Formann for Konservativt Vestfold