Hvilken kurs skal de politiske partiene legge seg på overfor Trump? Jonas Gahr Støre legger seg på «det brede samarbeidet». Sylvi Listhaug er forsiktig med å legge seg for nær Trump, men får allikevel slengt etter seg av SV-leder Kirsti Bergstø at hun er «Trumps lillesøster».

Utvekslingen fant sted i Politisk kvarter. Temaet var stort og ble skjemmet av partenes ulike behov, som de forfølger slik at det blir umulig å føre en saklig diskusjon. Alle meler sin egen kake. Støre vil glatte over forskjeller, Listhaug spiller sikkerhetskortet, SV vil slakke på båndene til USA – og brukte Trump mot FrP.

Listhaug sa at SV har markert at de vil slakke på sikkerhetsbåndene, og det bekreftet Bergstø at de vil. SV vil gå inn for et tettere nordisk samarbeid innen NATO. SV utnytter at det nesten ikke er sikkerhetspolitisk debatt. Alle slutter opp om opprusting og krigen i Ukraina, med små justeringer. SV har et spillerom, men utnytter det dårlig. I stedet går Bergstø løs på Trump og bruker Grønland som eksempel på hva vi kan vente oss.

Stikkordet er uforutsigbarhet. Dét er Støre og Listhaug enig i, men de sier det på en litt annen måte. Når de blir svar skyldig, er det fordi de ikke har fulgt med på Bidens katastrofale politikk. Fra tilbaketoget fra Afghanistan, svakheten overfor Putin og invasjonen i sør. Den ville opplagt vært et kort Listhaug kunne spilt, men hun gjør det ikke. Hun sitter stille i båten og lar kulene suse over hodet på seg når Bergstø forsøker å klistre FrP til Trump.

Hun får inn ett treff: Forskjells-Norge har vært på fremmarsj under den sittende regjering. Da blir Støre sur, dét skulle ikke være tema.

Med Bergstø i studio blir et problem synlig: Listhaug har ikke villet assosieres med Trump, men blir det likevel. Det er argumenter hun og partiet kommer til å møte i valgkampen, og det er tydelig at de ikke har noen strategi.

38 prosent av velgerne deres ville stemt på Trump. Hvorfor gjør ikke også Listhaug det?

Nå girer venstresiden opp til at vi står overfor et oligarki. Pengene styrer, ifølge Oxfam, som trykker Bidens budskap til sitt bryst: USA vil nå bli overtatt av oligarker. Det sier mannen som i forrige uke dekorerte George Soros.

I kommunistiske stater hersker partilinjen, og man blir enig om en agenda alle følger. Biden var blitt instruert til å si at USAs demokrati er truet av et oligarki. Demokratene som utspør den nye finansministeren under høringen i Senatet, sier det samme: Hva med oligarkiet? Og påtroppende finansminister Scott Bessent svarer: – Var det ikke presidenten som nylig dekorerte George Soros?

Knockout! Men Demokratene synes ikke å forstå det eller ta det til seg.

Oligarkiet er tydeligvis noe man er blitt enig om skal være et av de nye angrepspunktene mot Trump og de superrike som svikter Demokratene og går til Trump. De behandles som forrædere.

Hjelpeorganisasjonen Oxfam deler ut moralske karakteristikker. Når rike går over til høyresiden, heter det at de har stjålet sin rikdom. Hvis de deler med venstresiden, er pengene kosher.

Oxfam advarer mot det som omtales som et styrtrikt og mektig «aristokratisk oligarki», som vil bli enda rikere og mektigere med Donald Trump som president.

Det er snakk om en gruppe mennesker som de siste årene er blitt stadig rikere, og som får stadig mer politisk makt, ifølge den britiske organisasjonen.

Analysen er en del av Oxfams årlige ulikhetsrapport , som ble lagt fram mandag, samme dag som Verdens økonomiske forum åpner i Davos, og samme dag som Trump blir innsatt som president.

Oxfam mener at ulikhetene i verden kommer til å øke ytterligere med Trump som president.

– Kraftig vekker

Oxfam peker spesielt på Elon Musk, Tesla-eieren som ga store summer til Trumps valgkamp, og som nå har fått en sentral rolle i hans administrasjon.

– Kronjuvelen i dette oligarkiet er en milliardær-president, støttet og kjøpt av verdens rikeste mann, Elon Musk, og som styrer verdens største økonomi, sier Oxfams toppsjef Amitabh Behar.

– Vi legger fram denne rapporten som en kraftig vekker om at vanlige mennesker over hele verden blir knust av den enorme velstanden til noen svært få, sier han.

I rapporten fastslås det at verdens aller rikeste ble nærmere 23.000 milliarder kroner rikere i 2024 – en økning som var tre ganger større enn året før. Det innebar at dollarmilliardærenes formuer i snitt økte med over 60 milliarder kroner per dag, og at de endte opp med formuer på til sammen 171.000 milliarder kroner.

Antall dollarmilliardærer har også økt – til 2769 personer – 204 flere enn i 2023.

– Vi har tidligere sagt at vi var på vei mot milliardærenes tidsalder. Nå må man si at vi står midt i den, skriver Oxfam.

– Truer demokratiet

I forrige uke kom USAs avtroppende president Joe Biden med en lignende advarsel da han advarte mot at et «ekstremt rikt oligarki» truer hele demokratiet.

Tall fra Forbes viser også at alle milliardærer under 30 år har arvet formuene sine.

Samtidig lever 44 prosent av verdens befolkning under Verdensbankens fattigdomsgrense, som er på rundt 80 kroner dagen.

– Dette bør være et oppvåkningssignal til hele verden – at en liten kjemperik elite fortsetter å tilegne seg mer og mer av verdens velstand, og ikke minst makt, mens millioner fortsatt lever i fattigdom, sier Lars Koch, generalsekretær i Oxfam Danmark.

– De ultrarike liker godt å fortelle oss at det krever dyktighet, mot og hardt arbeid å bli rik. Men sannheten er at mye rikdom blir tatt, den skapes ikke, sier han i en pressemelding.

– Ikke selvskapt

– Så mange av de «selvskapte» er faktisk arvinger av enorme formuer som har gått i arv gjennom generasjoner av ufortjente privilegier. Det vedlikeholder et nytt aristokrati, hvor rikdom og makt fortsetter å være låst i hendene på noen få, sier Lars Koch.

Rapporten tar blant annet utgangspunkt i tall fra Forbes’ liste over verdens rikeste personer, den såkalte «Real-Time Billionaires List».

– I USA er vi i en situasjon der du kan kjøpe et land, med fare for å svekke demokratiet, sier leder i Oxfam France, Cécile Duflot. (NTB)

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!