Som dere husker, har Donald Trump gjentatte ganger lovet at helvete skulle bryte løs (there will be hell to pay), hvis Hamas-gislene ikke hadde blitt overlevert før han tiltrådte som president.
Han tiltrer mandag, og gislene er ikke løslatt (i øyeblikket kun tre). I stedet er det inngått en våpenhvile mellom terrororganisasjonen og Israel som innebærer at 33 av de rundt 100 gislene som fortsatt holdes fanget i mørke tunneler der de utsettes for tortur og dødstrusler, skal slippes fri.
De 33 vil ikke bli løslatt umiddelbart, men i etapper over en periode på 42 dager, der noen av gislene sannsynligvis vil ankomme som lik. Etter de 42 dagene vil det bli forhandlet om resten. Til gjengjeld har Israel forpliktet seg til å løslate hundrevis av terrorister fra israelske fengsler.
Talsmenn for den israelske regjeringen erkjenner at dette er en høy pris å betale – særlig i lys av at 92 prosent av jihadistene som Israel tidligere har løslatt, har vendt tilbake til sin favorittbeskjeftigelse, nemlig å myrde jøder.
Hva er det som har fått Israel til å inngå en så ydmykende avtale? Ifølge All Israel News (17. januar) er det to grunner:
Meningsmålinger viser at over 70 prosent av israelerne ønsker gislene hjem. For det andre har statsminister Netanyahu fått både personlige og offentlige forsikringer om at den påtroppende Trump-administrasjonen vil gi 100 prosent støtte til Israels innsats for å knuse Hamas, og aldri tillate terrororganisasjonen å styre Gaza igjen.
Med ikke så rent lite godvilje kan dette kalles en seier for Trump og Netanyahu, men flere medlemmer av den israelske regjeringen er langt fra overbevist. Og ut fra en nøktern vurdering oppfyller avtalen på ingen måte det Trump hadde lovet.
En annen grunn til ikke å hengi seg til uhemmet entusiasme, er at Allahs menn sjelden holder avtaler. Et godt eksempel på muhammedansk tankegang finner vi hos lederen for Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) fra 1969 til 2004, Yassir Arafat. I 1993 hadde han knapt nok undertegnet den første Oslo-avtalen med Israel før han reiste til Johannesburg i Sør-Afrika og i en tale sammenlignet Oslo-avtalen med den ti-årige Hudabiyyah-fredsavtalen mellom den såkalte profeten Muhammed og Quraysh-stammen i Mekka. To år senere gikk den «hellige» mannen til angrep på Mekka.
Om alt dette faktisk skjedde, er omstridt blant mange historikere, og noen av dem benekter til og med at Muhammed noensinne har eksistert; heller ikke jeg tror at han gjorde det. Men i den aktuelle sammenhengen spiller det ingen rolle, for muslimer tror på historien og ser den som et eksempel til etterfølgelse. Den utvilsomt ikke-eksisterende Muhammed er det perfekte mennesket, utpekt av guden Allah. Derfor bør alle gjøre som han gjorde.
Så når Hamas’ blodtørstige krigere gir løfter, varer de bare til de finner det opportunt å angripe igjen. Ifølge islamsk ortodoksi skal profetens tilhengere ikke inngå varige avtaler med vantro som jøder, kristne eller tilhengere av andre religioner. Uansett hva de måtte ha lovet, må de angripe og underkue enhver vantro når sjansen byr seg, for det er dét deres blodtørstige gud har bestemt.
Trumps entusiasme for våpenhvilen er malplassert, og han vil snart komme til å angre på den.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.
