Høyres nestleder og leder av utenrikskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide, vil på vegne av partiet at Oljefondet skal kunne investere i selskaper som produserer atomvåpen. Etter dagens regler er atomvåpen en sperre, og Søreide synes dét er tåpelig.

Hun var gjest i Politisk kvarter og argumenterte for at Norge kjøper våpen for hundrevis av milliarder fra de samme selskapene, så hvor er logikken i at vi ikke kan investere i dem? Det gir ikke mening, ifølge Søreide.

Det gir mening hvis man forsvarspolitisk trekker en grense ved ikke bare atomvåpen, men ved kjemiske og biologiske våpen, slik myndighetene gjør. Disse ønsker ikke den norske stat å være med på å utvikle.

Men det er selvsagt dobbeltmoralsk å ville bli beskyttet av atomvåpen, men være for moralsk til å kunne investere i dem. Dét kunne programleder Trond Lydersen poengtert.

Norge vil ha i pose og sekk og er dobbeltmoralsk.

Søreide forklarte ikke hvorfor det er viktig for Norge å investere i de store amerikanske våpengigantene som Raytheon, Lockheed, Grumman, Boeing og Northrop. Disse er i symbiose med den politiske eliten i Washington. Folk sitter i styrene for disse selskapene og blir rike, og som politikere tildeler de deretter selskapene fete kontrakter.

Disse selskapene mangler ikke penger. De er blitt store og fete på krigene i det utvidede Midtøsten og nå Ukraina. Hvorfor skal Norge investere i dem? Det kan kun være som en politisk tilkjennegivning av at vi ønsker å være deleier i noen av de største våpensmiene i verden.

Søreide ga begrunnelsen: Hun sa at Vesten nå deltar i et våpenkappløp med autoritære stater. Retorikken endrer seg raskt. Nå er det ikke bare våpenbehovet i Ukraina det er snakk om, der Norge også vil bidra til å bygge våpenfabrikker i Ukraina, men et større våpenkappløp. Dét er nye toner. Hun nevnte spesifikt Russland, «vår nabo», som en trussel. Men ikke Kina. Norske partier nevner sjelden Kina.

Men alle vet at det er Kina som driver hacking på et langt høyere nivå enn Russland, og ruster opp, særlig marinen. Helt siden Erna Solberg lovte ikke å tråkke Kina på tærne, har Norge avholdt seg fra nettopp dét.

Det NRKs programleder ikke stilte spørsmål ved, var at Norge som nasjon dramatisk legger om sitt forhold til krig.

Det varte ikke lenge etter invasjonen av Ukraina før Norge opphevet forbudet mot eksport av våpen til land i krig.

Deretter fjernet USA flere bremseklosser: Klasevåpen ble levert og anvendt, etter at det hadde vært russerne som var alene om å bruke dem. Det samme gjaldt granater med utarmet uran.

De sperringene som Norge har sett på som en del av det humanitære forsvaret, ble lempet ut så snart man sto i en «krevende situasjon». Da var de ingenting verd. Man har noen prinsipper – helt til man skaffer seg noen nye.

Det foregår svært lite diskusjon om denne utviklingen. Den skal det ikke settes ord på.

Nordmenn merker denne utviklingen i form av nye lovforslag: Om overvåking og totalforsvar. Det siste forslaget om tvangsarbeid har fagbevegelsen reagert sterkt på, og krever at regjeringen trekker det tilbake.

Nato forbereder krig mot Russland. Det er det stadig flere tegn på, men man skjuler det bak at det er for å kunne forsvare seg. Tidligere satset man på dialog og diplomati.

Den linjen er forlatt. Biden har ikke snakket med Putin på tre år.

Men det som er enda mer alvorlig, er at bl.a. norske medier behandler Trump som Putin. Det gjør også det militærindustrielle kompleks i USA. Det er derfor spørsmål om Norge vil investere Oljefondet, i noe som er et stille kupp i USA og dermed Vesten.