Det råder en oppfatning om at forskere med fast jobb på universiteter og høgskoler sitter trygt i jobbene sine.

Dette er i ferd med å endre seg med dårligere økonomi blant institusjonene for høyere utdanning og politiske reformer, skriver Khrono. Bakgrunnen er at en dansk kjønnsforsker har mistet jobben.

Kjønnsforsker Helene Pristed Nielsen har mistet jobben på Aalborg universitet etter 20 år. Hun beskriver det å forlate akademia som «å komme ut av et voldelig forhold».

– Det danske akademiske markedet og universitetsverdenen er veldig hardt. Det er vanlig å tenke at man er heldig som i det hele tatt har en så ærefull og prestisjefylt jobb. Derfor er det vanlig at man ikke tør stille spørsmål. Det er et fryktelig umoderne arbeidsliv, sier Nielsen.

Årsaken til at hun ble sagt opp, var at instituttlederen ikke synes Nielsens forskningsfelt var interessant nok. Nielsen mener at det dreier seg om politiske prioriteringer.

– Politikerne vil ikke lenger ha humanister. De vil heller ha ingeniører og teknologiforskere, sier hun.

– Med den nye politiske reformen, som innebærer forkortede masterutdanninger, vil trolig enda flere humanister bli sagt opp i Danmark fremover.

Nå er det faktisk slik at det er politikeres oppgave å bevilge skattepenger til den vitenskapen de finner verdi i. Slik blir det nødvendigvis når akademia er statsstyrt.

Dessuten er det helt åpenbart at behovet for ingeniører og teknologiforskere er stort. Det er tross alt de som finansierer meningsløse studier som kjønnsforskning.

Noen av oss mener at en helt privat løsning på utdanningssystemet hadde vært bedre, og langt billigere, i stedet for at alle borgere må finansiere utdannelsen til f.eks. kjønnsforskere, selv de som ikke selv studerer noe som helst.

Nielsen later til å mene at politikere ikke skal ha noen mening om utdanningssektoren.

– Det er til og med politikere som fra Folketingets talerstol har rakket ned på kjønnsforskning. Det later til at mange ikke engang forstår hva det er og kun tror det handler om transseksualitet, sier hun.

Et studie om kjønn som ender med at folk ikke klarer å definere hva en kvinne er? Handler ikke dette om LHBTQ-ideologi? Hva skal vi egentlig bruke kjønnsforskere til, bortsett fra å skape forvirring?

Strøk på eksamen fordi hun brukte ordene han og hun

Nielsen sier at noen forskere må leve på hemmelig adresse på grunn av trusler. Offermentaliteten er velkjent blant woke hysterikere.

– Jeg ble ikke sagt opp fordi det var nedskjæringer, men fordi instituttlederen ikke synes mitt forskningsfelt er interessant nok, sier hun.

Nettopp!

Heldigvis for Nielsen finnes det fortsatt deler av offentlig sektor som av en eller annen grunn ønsker hennes kompetanse. Hun er i dag ansatt av det danske sjøforsvaret som mangfolds- og likestillingsrådgiver og tilknyttet Universitetet på Færøyene.

Nielsen mener akademia har noe å lære av forsvaret når det gjelder åpen bruk av makt som leder.

– Her i forsvaret er det naturligvis en langt mer hierarkisk struktur, og ut fra mine kollegers uniformer vet jeg nøyaktig hvilken posisjon de har. Alle her er bevisste på ansvaret som følger med makt. I akademia er det minst like hierarkisk, men makten er langt mer subtil, sier hun, og utdyper:

– Dette er noe av det som er galt med universitetene. De fleste akademiske ledere er ledere fordi de er gode forskere, ikke fordi de passer som ledere. I Danmark har for eksempel instituttlederne virkelig mye makt, men de er seg ikke alltid denne makten bevisst. Det er en underlig mangel på refleksjon over makt i universitetsverdenen.

Nielsen anbefaler folk som mister jobben i akademia om å utnytte nettverket sitt. Man trenger tydeligvis en doktorgrad for å forstå helt selvinnlysende ting.

Dessuten var hun så smart at hun kartla sin egen kompetanse. Dette tok sikkert lang tid.

– I starten syntes jeg det var pyton, men deretter så jeg at det var svært nyttig å sette ord på hva jeg kan og hvilken erfaring jeg kan bruke til hva. Jeg har for eksempel redigert en antologi. Dette vil si at jeg vet hvordan man får svært ulike mennesker til å samarbeide, og det er noe som kan overføres til en helt annen jobb, sier hun.

Hun måtte litt flåsete sagt forske og redigere for å finne sin egen kompetanse. Da kan man vel nokså raskt konkludere med at kompetansen i beste fall er litt flytende?

Nielsen mener mange private og offentlige institusjoner etterspør hennes kompetanse. Da er det vanskelig å forstå hvorfor dette i det hele tatt er blitt en sak. Men det handler selvsagt, tidsriktig nok, om identitet.

–  Deler av min identitet er å være forsker. Det føles så definitivt som om man lukker den døren.

Nielsen er derfor veldig glad for å være assosiert forsker ved Universitetet på Færøyene, slik at hun fortsatt kan publisere og delta på forskningskonferanser.

– Derfor er mitt tredje råd at dersom man kan forhandle seg frem til å beholde en profil i systemet som assosiert forsker, så bør man det, tilråder hun.

Nielsen ser på seg selv som en heltinne (hvis man kan bruke et så «kjønnet» ord om en kjønnsforsker) for å være så åpen om at hun var blitt oppsagt.

– Det er mye stigma forbundet med det. Selv om det ikke handler ikke om at man er dårlig til sitt arbeid eller noe man har gjort. Jeg er utrolig glad for all den støtten jeg fikk fra mine kolleger. De skjønte virkelig hvor vanskelig det var.

Hvorfor stiller ikke intervjueren det åpenbare spørsmålet: What is a woman?

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.