Utsikt til reaktor­ene O1, O2 og O3 ved kjerne­kraft­verk­et i Oskars­hamn. Foto: Anchor­2009 / Wiki­media Commons (cc by-sa 3.0).

Sverige har ikke like mye vannkraft som Norge, og akkurat som flere andre land i Europa. ble söta bror nødt til å satse på kjernekraft, og det allerede i 1954. Det har siden vært en viktig kilde til stabil og billig elektrisk kraft der til lands, men pressgruppene som hater kjernekraft, har alltid stått sterkt: Allerede i 1980 vedtok Sverige å avvikle kjernekraften innen 2010. Nå har den svenske regjeringen vedtatt å bygge ny kjernekraft, for første gang på 40 år.

Det er særlig en rekke rødgrønne regjeringer som har gått til angrep på Sveriges energiforsyning med eventyrpolitikk, og i flere tiår har det vært ulønnsomt og politisk umulig å bygge ny kjernekraft i landet. Det hjelper heller ikke at Sverige, akkurat som Norge, har politikere som bare følger motebølger og dilter etter alle andre i EU: Da Merkel vedtok å avvikle tysk kjernekraft fordi tsunami-ulykken i Fukushima skremte henne, fulgte Sverige lydig etter.

Ny kjernekraft, etter 50 år med kjernekraftskremsler

Kjernekraftskremslene og klimapolitikken har vært en total katastrofe for svensk energiforsyning og strømkunder, fordi sol- og vindkraft kan (som alle nå vet) aldri forsyne et samfunn med strøm. Den nye Tidö-regjeringen som er støttet av Sverigedemokraterna, bryter nå med fortidens feilslutninger, og den 3. februar skal det første spadestikket ved Oskarshamn tas for en rekke nye kjernekraftreaktorer av en mindre og mer moderne type.

Det er selskapet Blykalla som skal utvikle og bygge Sveriges første modulreaktorer (SMR), som man håper skal redde landets energisystem. Dette er altså ikke de store, sentrale og velprøvde kjernekraftverkene vi kjenner fra før. Slike vil det ta for lang tid å bygge, derfor ønsker regjeringen å satse på en mer eksperimentell løsning som foreløpig ikke er i kommersiell drift. Regjeringen kaller det en «atomrenessanse» som EU er inne i.

Dette er altså stikk strid med politikk gjennom 40 år, hvor den svenske folkeavstemningen fra 1980 vedtok at alle de svenske kjernekraftverkene skulle legges ned innen 2010. Noe som altså har vist seg umulig.

Kjernekraftavfall er tryggere og bedre forurensning enn CO2

Det var miljøaktivister som i 1980 fikk presset igjennom et forbud mot kjernekraft i Sverige. Hatet mot kjernekraft har alltid vært stort, særlig på venstresiden, og bekymringen er naturligvis basert på faren for både utslipp av radioaktivitet og håndtering av kjernekraftavfall. Til tross for forbudet fortsatte Sverige med kjernekraft, fra tre anlegg med seks reaktorer.

Først i 1999 ble den føste raktoren i Barsebäck stengt , og den andre ble lagt ned i 2005. De to reaktorene i Oskarshamn ble stengt av i 2015 og 2017, og to reaktorer i Ringhals ble stoppet så sent som i desember 2019 og desember 2020. Årsaken var at svenske politikere igjen diltet etter alle andre, og bygget ikke-fornybare vindmøller for alle penga, i troen på at det kunne erstatte ekte kraftverk. Det er en myte fra vindkraftselgerne, og reklame er sjelden sant.

Nybyggingen betyr ikke at Sverige har gitt opp klimahysteriet eller klimamålene sine. Beslutningen om ny kjernekraft er også bygget på å dilte etter EUs desperate (og komiske) vedtak fra februar 2022 hvor EU-kommisjonen kunngjorde at kjerne- og gasskraftverk kunne anerkjennes som en del av «grønt skifte» fordi de under «visse betingelser kunne bidra til kampen mot klimaendringer».

Vi lever altså i en tid hvor politikere på fullt alvor har vedtatt at kjernekraftavfall er mindre farlig forurensning enn plantenæringen CO2, som gjør planeten grønn og er avgjørende for alt liv. Dét bør vekke litt refleksjon hos publikum.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.