Sverige må levere flere soldater, flere våpen og mer penger – men nøyaktig hvor mye mer, kan ikke sies ennå. Det var budskapet fra NATOs øverstkommanderende for Europa under årets Folk och försvar.

Folk och försvars Rikskonferens 2025 (FoF) pågår for tiden i Sälen. Temaet for årets konferanse er «Ledarskap och styrning för motståndskraft», og programmet viser tydelig at dette er det første året Sverige er fullt medlem av NATO. Men medlemskap har en pris – Sverige forventes å bidra betydelig til NATO, og det på flere områder.

Den daværende sosialdemokratisk-ledede regjeringen vedtok i 2022 å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP. Forsvarsvedtaket for årene 2025–2030 vedtok en ytterligere økning, til 2,6 prosent av BNP i 2028, noe som betyr at militært forsvar skal ha bevilgninger på over 170 milliarder. I 2021 var det tilsvarende beløpet 66 milliarder SEK. I tillegg til dette gjøres det betydelige investeringer for å bygge opp sivilforsvaret.

Men de investeringene er ikke nok. NATO krever mer.

— De spesifikke kapasitetsmålene som NATO nå innfører, vil kreve mer enn 2 prosent, mer enn 2,6 prosent, over hele alliansen. Jeg tror det er noe som begynner å synke inn hos alle nå, sier NATOs Supreme Allied Commander Europe (NATOs øverstkommanderende for Europa), general Christopher Cavoli.

— Det krever fortsatt investeringer i humankapital, i politisk kapital og i finanskapital.

Kravet omtales av Cavoli som «urokkelig», og innsatsen gjelder ikke bare økonomiske spørsmål. Sverige forventes også å bidra til NATO med menneskelig kapital – det vil si soldater – og politiske beslutninger som følger NATOs direktiver.

Cavoli viser til at det er Sveriges plikt, som medlem av NATO, å bidra til de såkalte kapasitetsmålene, det vil si den militære kapasiteten som alliansen forventer at hvert medlemsland skal levere. Generalen kan imidlertid ikke svare på hvor store kapasitetsmål Sverige skal bidra med, da de ikke forventes å være klare før senere i 2025.

NATOs krav må oppfylles i tillegg til de fortsatte økonomiske og militære investeringene i Ukraina, som ifølge statsminister Ulf Kristersson ikke har noen øvre grense. Fra og med i år vil en redusert svensk bataljon på 600 mann delta i NATO Forward Land Forces (FLF) for å vokte grensen mellom Latvia og Russland.

Nedenfor kan du se General Cavolis foredrag med tittelen «Adapting to change», som ble holdt mandag.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.