Det ble levert inn 23.382 søknader om beskyttelse i fjor. 19.222 av dem var fra ukrainere, viser Utlendingsdirektoratets årstall for innvandring til Norge.

Det var dermed en nedgang på 47 prosent fra 2023, da UDI tok imot 36.492 søknader om beskyttelse fra ukrainere.

UDI peker på at det i fjor høst ble besluttet at asylsøkere fra områder i Ukraina som regnes som trygge nok – såkalt «mindre utsatte fylker» – ikke skulle omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.

– Norge er det første landet som har innført en slik ordning, og vi må anta at en del av årsaken til nedgangen vi ser i antallet ankomster, skyldes denne endringen, sier UDI-direktør Snorre Sæther.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tar utviklingen til inntekt for at «regjeringens politikk fungerer».

– Vi sikrer kontroll på innvandringen og legger til rette for god integrering. Ukrainere som kommer hit, skal lære norsk, og raskt komme i arbeid eller utdanning, slik at de blir selvforsørget, sier Brenna til NTB.

Ankomstene går ned, samtidig som andelen ukrainere som har kommet i jobb, er mer enn fordoblet det siste året, ifølge statsråden.

I fjor høst endret regjeringen regelverket, slik at deler av Ukraina asylrettslig kunne defineres som trygge. Kort tid etter falt antallet asylankomster markant, poengterte UDI-direktør Sæther da han la fram årstallene onsdag.

I september ble seks vestlige fylker definert som mindre utsatte. Ytterligere åtte oblaster fikk samme status fra 13. januar i år.

– Når vi sier at dette er trygge områder, så mener vi at de er trygge i asylrettslig forstand, understreker Sæther.

Personer fra trygge områder får ikke automatisk midlertidig kollektiv beskyttelse.

Hvis en person fra et av disse 14 områdene søker om beskyttelse, må søknaden vurderes individuelt etter det ordinære asylregelverket. Her er terskelen for å få beskyttelse vesentlig høyere.

– Før innstrammingen var det rundt 10 prosent som kom fra de første seks fylkene vi betegnet som trygge områder i Ukraina. Etter innstrammingen har andelen ligget på rundt 4 prosent, sier Sæther.

Områdene som regnes som mindre utsatte enn andre, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse.

Til sammen har Norge nå mottatt 92.000 ukrainere siden den russiske invasjonen for snart tre år siden.

Sammenlignet med resten av Norden har det kommet flest ukrainere til Norge. På et tidspunkt høsten 2023 kom det flere ukrainere til Norge per måned enn til de andre nordiske landene til sammen. Denne andelen har gått noe ned gjennom 2024.

Per november hadde Norge 33 prosent av gyldige tillatelser til ukrainere i Norden.

* Finland har 29 prosent

* Sverige har 20 prosent

* Danmark har 16 prosent

* Island har 2 prosent

Totalt kom det 1306 enslige mindreårige i 2024, mot 1134 året før. Hovedårsaken til økningen er at det kom flere enslige unge gutter fra Ukraina i alderen 16–17 år.

Av 898 enslige mindreårige herfra var 620 gutter i denne aldersgruppen.

– Vi har grunn til å tro at det har noe med innrullering i militæret å gjøre, sa Sæther.

Asylsøkere fra Syria var den største gruppen som søkte beskyttelse i Norge, hvis vi ser bort fra Ukraina, med 2127 personer.

Til sammen kom det 4160 asylsøkere til Norge fra andre land enn Ukraina. Det er en liten økning, men omtrent på nivå med foregående år.

Rundt 7700 syrere har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge, og rundt 17.000 syrere har en midlertidig tillatelse. Syrere med norsk statsborgerskap kommer i tillegg.

Det er grunn til å tro at situasjonen i Syria vil påvirke ankomsttallene fremover. Uansett er det hvert år et større og økende antall syrere som søker familieinnvandring.

UDI planlegger for at det skal komme 16.500 flyktninger fra Ukraina neste år, men det er større usikkerhet rundt prognosen enn tidligere.

UDI tror dessuten at det skal komme 5000 asylsøkere fra andre land, men definerer mulighetsrommet som mellom 3000 og 7000 ankomster.