Erling Marthinsen 
Kravet til bruk av fôrtilsetningsstoffet Bovaer fra nyttår har skapt sinne hos danske bønder. Mandag demonstrerer de.
Bovaer brukes for å redusere mengden metan kyrne slipper ut. Også i Norge har bruken av metanhemmere ført til sterke reaksjoner.
Mange har valgt å boikotte Tine og heller kjøpe melkeprodukter fra blant annet Rørosmeieriet, som ikke bruker metanhemmere. Mange har uttrykt bekymring for hvordan metanhemmere kan påvirke kyrnes fordøyelssystem, som er et veldig avansert system med fire mager.
Professor emeritius i mikrobiologi Jan Raa har advart om at metanhemmere i dyrefôret kan ødelegge tarmfloraen hos både mennesker og dyr.
– Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor langt man er villig til å gå for økonomisk vinnings skyld, på bekostning av dyrenes grunnleggende biologiske behov.
Melkebonde Thorbjørn Thomsen i Nord-Jylland deltar i demonstrasjonen, som pågår i skrivende stund. Kravene til bruk av fôrtilsetningsstoffet Bovaer inngår i den såkalte trepartsavtalen som dansk landbruk har inngått med staten og ulike miljøaktører for å kraftig redusere jordbrukets klimagassutslipp, skriver Bondebladet.
Det nye kravregimet i Danmark kommer på toppen av en for mange krevende hverdagsøkonomi. Bonden forventer stor oppslutning om en traktordemonstrasjon som avholdes i Aalborg på ettermiddagen 13. januar.
– Det er nok nå
Thomsen har 350 kyr og deltar sammen med to av sine ansatte i til sammen tre traktorer.
– Det er alle disse problemene med Bovaer og trepartsforhandlingene. Det er nok nå. Dette med Bovaer – at jeg må putte kjemikalier i magen på kyrne mine – er dråpen. Jeg har hatt kyr siden 1988, og vil gjerne bestemme selv over kyrne mine. De skal ikke tvinges til å få i seg kjemi, sier Thomsen til LandbrugsAvisen.
En rekke bondeprotester har rammet flere deler av Europa de siste åra, som regel knyttet til nye klima- og miljøkrav. I tillegg har britiske bønder demonstrert mot skatteøkningene til Labour-regjeringen, som etter bøndenes mening truer med å gjøre det umulig for folk å ta over familiegårdene etter sine foreldre på grunn av den nye arveskatten finansminister Rachel Reeves har innført.
Det har også vært demonstrasjoner blant annet av polske bønder mot at ukrainske jordbruksvarer importeres fritt inn i Europa. I Ukraina gjelder ikke de samme klimakrav som i EU. I tillegg har EU åpnet for import av landbruksvarer fra Sør-Amerika, som også slipper unna de fordyrende klimakravene.
Hittil har det ikke vært bondeprotester i Danmark. Men en uspesifisert gruppe arrangører har nå kalt inn til et møte for å protestere mot flere av kravene og avgiftene som er politisk vedtatt for dansk landbruk, blant annet nevnte Bovaer.
Fra 1. januar i år må alle danske melkeprodusenter enten bruke Bovaer i kyrnes fôr deler av året, eller tilføre mer fett i fôret gjennom året.
Ingen landbruksorganisasjon deltar
Landbruket selv har vist liten interesse for den planlagte demonstrasjonen, og ingen av landbruksorganisasjonene har engasjert seg, ifølge Thomsen.
– Jeg hører ikke så mye fra kollegene mine. Men det er nok fordi det ikke er noen landbruksorganisasjon som står bak. Men jeg vil uansett ha rett til min egen mening. Jeg tror det blir et stort press, og at Bovaer blir stoppet. Vi må kunne selge melken vår og ha en butikk som går rundt, sier bonden.
LandbrugsAvisen har vært i kontakt med Bæredygtigt Landbrug og Agerskovgruppen, som begge tidligere har truet med demonstrasjoner i forbindelse med innføring av CO2-avgift på landbruket. Begge organisasjonene sier at de ikke er involvert i mandagens demonstrasjon.
Det avholdes samtidig en demonstrasjon i Holstebro. Arrangørene kritiserer også de høyere dieselavgiftene, som ifølge talsmannen kan merkes av industrien i Nord-Jylland.
I en Facebook-gruppe knyttet til arrangørene av demonstrasjonene er budskapet «ingen bønder, ingen mat, ingen fremtid». Det samme budskapet har vært å se rundt om i Europa.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
