Kommunene får statstilskudd de første årene for å ta imot flyktninger, men pengene strekker ikke til. Økonomisk skakkjørte kommuner blør millioner til lovpålagte tiltak for utlendinger.

En rapport fra Beregningsutvalget konkluderer med at kommunene gjennomsnittlig bare fikk dekket 91,8 prosent av merutgiftene sine fra staten i 2023. Året før dekket tilskuddene 97,3 prosent av utgiftene.

Når det gjelder opplæring i norsk og samfunnskunnskap, var tallet nede i 80,1 prosent, selv om staten økte tilskuddet med tre prosentpoeng sammenlignet med 2022.

En årsak til de høyere kostnadene er at seks måneders introduksjonskurs i norsk ikke er nok til at flyktninger lærer seg språket og kommer seg i arbeid. Færre ukrainere enn forventet får jobb, skriver utvalget. Dermed øker kostnadene til både opplæring og sosialhjelp.

Kommunene må også besørge bostøtte og dekke galopperende strømregninger.

Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave, og kommunene mottar tilskudd fra staten de første årene. I første rekke gis det et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer uten foreldre, og penger til introduksjonsprogrammet i norsk og samfunnskunnskap.

Fra pluss til minus på tre år

I 2020 dekket staten i snitt 105,9 prosent av kostnadene, skriver NRK. Kommunene tjente derfor penger for hver flyktning de tok imot, frem til det ble forventet at utlendingene skulle være selvberget, og pengestrømmen stoppet momentant.

Mange kommuner gjorde seg på denne tiden avhengige av inntektene som fulgte med flyktningene.

Grunnen til at kostnadene nå er langt høyere enn tilskuddet, er en markant økning i utgifter til sosialhjelp og bosetting, skriver IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

[Utgiftsøkningen] skyldes at det kommer mange flyktninger, samt økte bolig- og levekostnader. I tillegg er det mange barn, eldre og enslige forsørgere blant ukrainske flyktninger.

Det har vanligvis kommet få mindreårige uten foreldre som flyktninger til Norge. De siste årene har antallet økt, som følge av krigen i Ukraina, skriver IMDI.

– Utgiftene for å ta imot flyktninger har økt mye, men tilskuddene har stått stille. På grunn av de lave tilskuddene er det mange kommuner som nå signaliserer at de vegrer seg for å ta imot like mange neste år, sier Nina Gran, fagleder i Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS).

Går ut over skole og barnehage

En av kommunene som har tråkket på bremsen, er Stord. De sier tvert nei til nye flyktninger i år.

Sunnfjord kommune fikk et etterslep av kostnader på 12,3 milloner til flyktninger i fjor, og må nå sette planlagte prosjekter på vent og kutte i skole- og barnehagetilbud.

Kommunedirektør Terje Heggheim opplyser til NRK at kommunen har punget ut med i alt 33,6 millioner kroner siden 2020. Staten har ikke fulgt opp med ekstrabevilgninger. Resultatet er at kommunestyret bare vil ta imot 85 nye flyktninger, i tillegg til de 420 de har fra før.

– Staten ba kommunene om å være med på dugnaden, og vi sa ja. Men dugnad i den forstand at vi også skulle ta regningen, dét var ikke meningen, sider Heggheim.

Sp-politiker Oddmund Klakegg frykter at den «gode dugnadsstemningen» i landet skal smuldre opp når de må forklare bygdefolket at barnehager og skoler legges ned for å dekke inn ekstrakostnader med flyktningene.

Da Drammen kommune forsøkte å begrense mottak av flyktninger til kun ukrainere i fjor, ble det et voldsomt bråk. Statsministeren engasjerte seg, det ble fakkeltog, og statsforvalteren avgjorde at vedtaket var diskriminerende og ugyldig.

I desember svarte IMDI så med å anmode byen om å bosette 190 flyktninger i 2025, langt flere enn det er kapasitet til.

Øker tilskuddet med 830 millioner

Nytt fra i år er at IMDI aktivt ber kommunene om å ta imot flere enslige mindreårige. Det kommer stadig flere enslige i alderen 15–17 år fra Ukraina. Det er derfor kanskje ikke unaturlig at integreringstilskuddet, ifølge statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, nå oppjusteres for første gang på flere år.

Om det er nok til at kommunene går i balanse, gjenstår å se. Vevle har ifølge NRK ikke noe klart svar på dette, men opplyser at økningen ligger på rundt 830 millioner. Det gir en snittøkning på 2,32 millioner for hver av landets 357 kommuner.

I Bergen er mottakere av økonomisk sosialhjelp med annet hjemland enn Norge nå rundt 62 prosent. Tallet på mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlandsk bakgrunn økte fra 4157 personer i 2022 til 4769 personer i 2023.

Ukrainske flyktninger utgjør den største delen av økningen, ifølge Byrådets saksfremstilling, med de nyeste tallene. Politikerne ber om at sosialhjelpen skal indeksreguleres årlig, noe som øker utgiftene ytterligere.

Bergen har allerede landets klart høyeste satser, langt over Oslo og Stavanger, som har lagt seg på NAVs veiledende satser.

Månedlig utbetaling for enslige sosialklienter (2023):

• Bergen: kr 9080
• Oslo: kr 8378
• Trondheim: kr 7710
• Stavanger: kr 7550

Økning av utenlandske sosialklienter

Også byrådet i Bergen forklarer en del av økningen i utgifter med at «noen av dem som har gått ut av introduksjonsprogrammet, ikke er blitt selvhjulpne etter endt [introduksjons]program».

Ukrainske flyktninger har […] medført at andelen [sosialhjelpsmottakere] med utenlandsk opprinnelse øker. Siden februar 2022 har Bergen tatt imot 1750 flyktninger.

Mens tallet på norske stønadsmottakere gikk ned med 140 personer i rapportperioden, økte det tilsvarende tallet for utlendinger med 808 personer. Av disse var 627 fra Ukraina.

– Beregningsutvalget starter kartleggingen av 2024 denne uken. Vi har derfor ikke noe grunnlag nå for å si hvordan dekningsgraden har utviklet seg gjennom 2024. Endelige resultater for 2024 vil først foreligge i august-september 2025, opplyser kommunikasjonsrådgiver Simen Slette Sunde hos IMDI.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.