Norman Rockwell (1894–1978), «Save freedom of speech» (1943). Foto: Office of War Information / Wikimedia Commons (cc by 2.0 ).

Alle som ønsker å vurdere omfanget av EUs reguleringsiver, må lese artikkel 34 og 35 i Digital Services Act (DSA). De er for lange til å siteres i sin helhet, men her er et utdrag:

DSA artikkel 34, «Risikovurdering»

«1. Tilbydere av svært store nettbaserte plattformer og svært store nettbaserte søkemotorer skal omhyggelig identifisere, analysere og vurdere eventuelle systemiske risikoer i Unionen som skyldes utformingen av eller funksjonen til deres tjenester og tilhørende systemer, herunder algoritmiske systemer (…) og skal omfatte følgende systemiske risikoer (…) (a) spredning av ulovlig innhold gjennom deres tjenester (som omfatter «hatefulle ytringer»), (b) faktiske eller forutsigbart negative virkninger for utøvelsen av grunnleggende rettigheter, særlig de grunnleggende rettighetene (…) til ikke-diskriminering, (c) faktiske eller forutsigbart negative virkninger for samfunnsdebatten og valgprosesser og offentlig sikkerhet, (d) faktiske eller forutsigbart negative virkninger for (…) folkehelsen (…) og alvorlige negative konsekvenser for personers fysiske og psykiske velvære (…).».

Artikkel 35, «Reduksjon av risiko», forplikter disse plattformene til å iverksette et helt arsenal av forebyggende og undertrykkende tiltak, i hovedsak for å hindre deling av informasjon som EU-kommisjonen misliker. Kort sagt er tanken å tvinge plattformene til å betale horder av patruljerende politifolk for å jakte på meninger som ikke behager den europeiske overherren. Disse tiltakene har en preventiv natur som gjør at de kan beskrives som sensur i streng forstand. Og sensuren er generell, for begrepene som brukes av den europeiske lovgiveren – hat, ikke-diskriminering, samfunnsdebatt, valgprosess, offentlig sikkerhet, folkehelse, velferd – er så vage at sensorer med (digitale) sakser kan klippe hvor de vil, etter den europeiske fyrstens forgodtbefinnende.

I USA, derimot …

Elon Musk har aldri lagt skjul på sin tilslutning til det amerikanske ytrings­frihets­konseptet, som går ut på at ytringer er frie, uavhengig av hva loven sier.

I henhold til Den europeiske menneske­rettighets­konvensjonen (EMK) har ytrings­friheten derimot lovfestede unntak. I lang tid var disse unntakene sjeldne, med det resultat at ytrings­friheten i Europa var nesten like stor som i USA. I løpet av de siste 30 årene har imidlertid disse europeiske unntakene fra ytrings­friheten blitt stadig flere – hat, diskriminering, rasisme, islamofobi, transfobi og så videre – og det i en slik grad at europeiske borgere – også i Storbritannia – nå blir arrestert, stilt for retten og fengslet for å ha gitt uttrykk for upassende tanker på Facebook, X/Twitter og andre sosiale medie­plattformer.

Men hvorfor kan ikke de to ytrings­begrepene – fri i USA, sensurert i Europa – sameksistere på hver sin måte på sine respektive kontinenter? kan man spørre seg.

Problemet er at EU har en imperialistisk oppfatning av sin egen regulering. EU regulerer ikke Europa; unionen ser ut til å tro at den regulerer verden. I tråd med de rike tyske og franske retts­tradisjonene ser EU på seg selv som en slags lovgivnings­modell for hele verden. Ikke bare tar EU initiativ til å regulere sektorer som ikke har vært regulert tidligere; unionen ser også ut til å forvente at resten av verden skal følge etter.

Enda bedre – eller verre, avhengig av ståsted: EU bakker opp sine globale reguleringer med sanksjoner som ikke er mindre globale. Apple ble nylig ilagt en banebrytende antitrustbot fra EU på 2 milliarder dollar. Brudd på Digital Services Act (DSA) straffes med bøter som beregnes som en prosentandel av inntektene – ikke fortjenesten – til det aktuelle selskapet, ikke bare i Europa, men over hele verden. Når det gjelder selskaper som Meta (Facebook) eller X, snakker vi om EU-bøter på milliarder av dollar. Siden de ikke ser ut til å være i stand til å innovere – de har i hvert fall ikke gjort det – skattlegger de amerikanerne, som har gjort det.

Alle de «store plattformene» som EU regulerer med keiserlig hovmod, er i realiteten amerikanske. Derfor er ingen av disse plattformene underlagt EU. Som teknologi­ekspert Jason Oxman bemerker, «[har] EU blitt like sterilt når det gjelder innovasjon som det er fruktbart når det gjelder regulering».

Dette setter EU og DSA på kollisjonskurs med den påtroppende Trump-administrasjonen. Med rørende naivitet krevde tyske medier den 8. januar 2025 grådig at DSA skulle innføre sanksjoner mot X og Meta (Facebook).

Den store nyheten 7. januar var omvendingen, i hvert fall inntil videre, fra Metas Mark Zuckerberg, og hans Facebook og Instagram, til Musks ytrings­frihets­begrep, stort sett slik det er nedfelt i den amerikanske grunnloven. Hvorvidt denne støtten er egennyttig eller ikke, er irrelevant. Det som er viktig, er den solidariteten som skapes mellom de store amerikanske sosiale medie­platt­formene og den påtroppende amerikanske administrasjonen til støtte for reell ytrings­frihet.

Følgelig vil enten amerikansk ytrings­frihet tvinge seg inn i Europa, eller, mindre sannsynlig – med mindre europeerne viser et plutselig ønske om tyranni – vil Europa påtvinge de amerikanske platt­formene sin egen oppfatning. De to konseptene kan ikke eksistere side om side. Hvis EU bare hadde lovfestet for Europa og sørget for lokale sanksjoner, kunne de to konseptene ha eksistert side om side. Hybris i EUs grandiose visjon om globale sanksjoner gjør denne sameksistensen usannsynlig.

Den europeiske kongen har ingen klær

En spådom: Den amerikanske ytrings­friheten vil seire. Europa er svakt, og EU som byråkrati blir i økende grad hatet av europeerne, ikke uten grunn. Uten NATO ville ikke Europa eksistert, i militær forstand. Uten amerikanske sikkerhets­garantier kan Europa forberede seg på at russiske tropper vender tilbake til Berlin. Fremfor alt eksporterer Europa mer til USA enn det importerer. I 2022 utgjorde handelen med varer og tjenester mellom USA og EU anslagsvis 1300 milliarder dollar. USAs eksport utgjorde 592 milliarder dollar, og importen 723,3 milliarder dollar, noe Trump minner oss om under hver eneste av sine presse­konferanser.

Den nye amerikanske administrasjonen vil ikke tolerere at store amerikanske teknologi­selskaper ilegges bøter på flere titalls milliarder dollar av et EU som er på vei mot autoritære tilstander, og som samtidig er mer avhengig enn noen gang av amerikansk makt. For å forestille seg noe annet, må man være like naiv som en tysk byråkrat.

Det vil være i Europas langsiktige interesse å forberede seg på at ytrings­friheten kommer tilbake.

Drieu Godefridi er jurist, gründer, direktør for PAN Medias Group og forfatter av The Green Reich (2020). Artikkelen er opprinnelig publisert hos Gatestone Institute den 10. januar 2025.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.