Det har aldri blitt produsert mer gass i Norge enn i fjor.

Det er krigen i Ukraina som har skylda – eller fortjenesten – for at gassproduksjonen på norsk sokkel satte ny rekord i fjor, skriver NTBs Steinar Schjetne.

Krigen førte til full stans i leveransene fra Russland, ifølge Sokkeldirektoratet. Sabotasjen mot gassrørledningen Nord Stream forverret situasjonen.

Til sammen ble det solgt 124 milliarder standard kubikkmeter gass, opp fra 116,1 milliarder året før.

– Etter at gasstransporten fra Russland gjennom Ukraina opphørte ved årsskiftet, er gass fra Norge blitt enda viktigere enn før, sier direktør Torgeir Stordal i Sokkeldirektoratet, tidligere Oljedirektoratet.

Rapporten «Sokkelåret 2024» ble sluppet torsdag, oppsummerer aktiviteten på norsk kontinentalsokkel i fjor, og gir prognoser for de neste fem år.

Den forrige rekorden ble satt i 2022 med 122,8 milliarder standard kubikkmeter gass.

– Fjorårets rekordhøye gassproduksjonen er bra for Norge og bra for våre venner i Europa og ellers i verden, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.

Stabilt høy produksjon

Aktiviteten på sokkelen holdt seg nokså stabil gjennom året, med en totalproduksjon på 240 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, som er det høyeste nivået siden 2009.

Gassproduksjonen utgjør mer enn halvparten av produksjonen. Mesteparten av oljen og gassen blir eksportert i rørledninger til EU-land eller Storbritannia. Norsk sokkel er svært viktig for energisikkerheten i Europa i mange år framover, mener direktoratet.

Norsk gass dekker om lag 30 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia. I energiinnhold er gassproduksjonen over åtte ganger høyere enn normalårsproduksjonen av kraft i Norge.

– Verden og Europa vil trenge olje og gass i flere tiår framover. Derfor skal vi fortsatt utvikle petroleumssektoren gjennom å føre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk. Det er viktig for at norske felt kan bidra med olje og gass som er produsert effektivt og med lave utslipp, sier Aasland.

Mye leting, små funn

Det forventes en produksjon fremover som fortsatt vil ligge på et stabilt høyt nivå fram mot 2030. Da er det ventet at produksjonen skal begynne å avta.

Det letes etter gass nær infrastruktur og i mindre kjente områder, og det investeres mer i felt, funn og infrastruktur.

Leteaktiviteten i fjor var også høy. Ved utgangen av 2024 var det 78 funn som ennå ikke er besluttet utbygd. De fleste funnene er små, men flere av dem blir vurdert for utbygging inn mot eksisterende felt.

– Vi har sett at selv små funn kan skape store verdier. Analyser vi har gjort av leteaktiviteten på norsk sokkel, viser også at leting er svært lønnsomt for fellesskapet, sier Stordal.

For 2025 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 264 milliarder kroner, en økning på 2,5 prosent fra året før.

Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten, understreker direktoratet.

Landkraft = mindre utslipp

Siden 2015 har det vært en markant nedgang i utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, noe elektrifiseringen av sokkelen tilskrives æren for.

Utslipp kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje.

Tiltak for å redusere miljøutslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel utgjør en vesentlig andel av investeringene fram mot 2030.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.