Norge gir aller mest i bistand av alle OECD-landene, det vil si av vestlige, utviklede land. Faktisk dobbelt så mye som nummer to på listen, Sverige. Norge gir 13.154 kroner per innbygger, mens Sverige donerer «kun» 5.840 kr per innbygger, viser OECD-tall formidlet av Our World in Data. Norsk bistand har passert 58 milliarder kroner årlig.

Norge brukte 58,6 milliarder kroner på bistand i 2023, til 97 av verdens land, og dagens Ap/Sp-regjering er fornøyd med at de atter en gang skal bruke over 58 milliarder kroner i 2025. Og atter en gang klare å gi bort over 1 prosent av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI) til andre land.

Andre land gir mye mindre

Organisasjonen Our World in Data (Data om vår verden) har sett på hvor mye denne utdelingen fra Vesten innbærer i kostnad per innbygger i de enkelte landene. Og her ender altså Norge på en suveren førsteplass.

I 2023 ga hver nordmann 1.160 dollar i utenlandsk bistand, ifølge OWD. Omregnet med dagens valutakurs blir det 13,154 kroner per innbygger. Dette er mer enn det dobbelte av beløpet som folk i andre store vestlige land bidro med.

– Til sammenligning ga folk i land som USA og Japan mye mindre, til henholdsvis $190 og $155 per person, skriver organisasjonen Our World in Data.

Her hele 10-på topp i bistand:

Norge troner øverst i Ti på topp i gavmildhet til verdens andre land. Illustrasjon ved Simon van Teutem, «Norway gives more foreign aid per capita than any other OECD country» (2025). Publisert av OurWorldinData.org. Link: https://ourworldindata.org/data-insights/norway-gives-more-foreign-aid-per-capita-than-any-other-oecd-country

Det er 38 medlemsland i OECD, hvorav omtrent alle er mer eller mindre vestlige. Norge var et av de 20 landene som etablerte denne organisasjonen for verdenshandel og utvikling i 1961, og OECD har en egen side med fakta for Norge. Her kommer det blant annet frem at de forventer at innbyggertallet vil passere 6 millioner i god tid før 2050, og det er jo godt gjort med en så drastisk lav fertilitet i befolkningen. Som burde tilsi sterk befolkningsnedgang. For vi vet jo at det blir stadig færre nordmenn, i Norge. Men god råd til å gi bort penger har vi. Der er vi i verdensklasse.

Gavmild til Palestina, Syria, Kina og Tyrkia

I 2023 ga vi altså bort 58,6 milliarder kroner total bistand fra Norge. Det var 1,09 prosent av statsbudsjettet, og u-hjelpen gikk til 97 av verdens land, det vil si til halvparten av verdens land, viser årsrapporten fra Norad.

Araberne i de palestinske områdene var som vanlig blant de som fikk aller mest i 2023, det vil si 1.2 milliarder kroner.
Afghanistan fikk nesten 1 milliard; 847,6 millione rkroner, selv om landet styres av Taliban.

Noen av landene som fikk våre skattepenger i 2023:

Palestina: 1.2 milliarder kr
Syria: 1 milliard kr
Afghanistan: 847,6 millioner kr
Etiopia: 846,9 million kr
Somalia: 756,3 million kr
Indonesia: 733,2 million kr
Jemen: 322,4 million kr
Nigeria: 294,7 millioner kr
Irak: 163,5 million kr
Tyrkia: 138,9 millioner kr
Pakistan: 130,3 millioner kr
India: 73,3 million kr
Kina: 53,8 million kr
Kosovo: 23,8 million kr

Altså gir vi millioner og milliarder til land med styresett som kan beskrives som noe tvilsom. Vi gir til atommaktene India og Pakistan, hvorav sistnevnte har anslagsvis 45.000 av sine innbyggere boende i Norge.
Vi gir til Nigeria og Kina, som begge er blant verdens største økonomier. Det vil si at de har penger, massevis av penger, selv om ikke alle der får del av dem.
Og vi gir til Tyrkia, som ikke bare er OECD-land selv, men også medlem av Nato.

Mer til Ukraina

Og vi bidrar selvsagt til Ukraina. Regjeringen foreslår å øke støtten til Ukraina fra 15 til 30 milliarder kroner i 2025. Dette innebærer at hver norske familie på fire må betale nesten 22.000 kroner til Kyiv neste år.

For å nevne noe. Organisasjonen Our World in Data tror at all denne gavmildheten skyldes at vi har et stort oljefond. Det kan det være noe i. Men Oljefondet heter egentlig Statens pensjonsfond utland, og er ment å skulle sikre nordmenns fremtidige pensjoner. Uansett er det verdiene til nordmennene det er snakk om. Det er ikke sikkert vi er spurt om dette heller, at såpass mye skal gå til andre land, enten landene styres av despoter, terrorister eller har enorme rikdommer selv. Eller er land i krig.

Bistand virker ikke

Det fremkommer sjeldent eller aldri hva verdens styrtrike araberland bruker på bistand. Det vil si utover hva de gir til islamske land, og islamiseringen av Vesten.

Men det har fremkommet utallige ganger at Vestens ivrige utbetaling i bistand sjeldent nytter, og ofte er det tvert imot, når det gjelder å utvikle land og hjelpe de som trenger det aller mest.

I 2018 kom det blant annet frem at presidenten i Zambia hadde kjøpt seg eget luksusfly, etter at landet gjennom årene hadde mottatt over 15 milliarder kroner i u-hjelp. Flyet kostet 400 millioner kroner og hadde egen bar og dobbeltseng, skrev Document. Men avsløringene om at bistanden ikke virker, er utallige:

– Bistand er gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke, sa den mangeårige bistandstoppen Jens Mjaugedal i 2021. Da hadde han blant annet vært UDs spesialutsending til Somalia i fem år.

Intervjuet illustrerer godt hva som er hovedproblemet, nemlig Norges selvbilde. Lille Norge er en gigant i internasjonal bistand. Og med vår enorme rikdom, har det også blitt en del av vår felles identitet at vi deler pengene med de som er fattige i verden, skrev Document.

Da var det norske bistandsbudsjettet på rundt 38 milliarder kroner. Nå har det altså passert 58 millioner.
Hva synes de som får skolen sin nedlagt om denne gavmildheten? Eller pårørende som ser at deres kjære på sykehjem ikke får skikkelig mat, for at penger skal spares?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.