Kraftig snøfall rammer Randers-området på Jylland, onsdag 17. januar 2024. Foto: Bo Amstrup / Ritzau Scanpix / NTB,

Jeg våknet en morgen, og det var i dag. Da tenkte jeg plutselig på lykke. Sannsynligvis i anledning nyttårsaften, når det forventes at man skal tenke over livets avgjørende hendelser. Slutte å røyke og drikke eller være utro, spise for mye fett, lyve og lignende.

Men jeg kom til å tenke på de øyeblikkene i livet mitt da jeg med rette kunne si at jeg var lykkelig. Og det merkelige er at jeg aldri innså det mens det skjedde. Lykken er noe man innser når man ikke lenger har den.

Det er som frihet. Du skjønner det først når du har mistet den.

Akkurat nå, når vi tror vi befinner oss i en normal og gjenkjennelig verden, plager det oss ikke at Lars Løkke har vært i Marrakesh og lovet bort Danmark til Allahs forkjempere, eller at han har presset gjennom en koranlov som i realiteten gjeninnfører blasfemiparagrafen. Eller at alle regjeringer lover å stoppe masseinnvandringen av fiender og kulturfremmede, men gjør det motsatte så snart de får en ministerbil.

Vi vil bare ha fred og ro og saus og poteter, og det er så mye annet i livet.

Om noen år vil de av våre etterkommere som ikke allerede har bøyd seg for profeten, spørre hva dere gjorde da det ennå var mulig å stanse Danmarks marsj inn i mørket.

Kanskje vil du si at du var lykkelig så lenge det varte.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.