For første gang kommer det signaler som viser at noen tar togstansen 1. juledag på alvor. Jernbanetilsynet varsler full gjennomgang, og direktøren indikerer at man vil til bunns i årsakene, som går på samfunnssikkerheten løs. Dette gjelder ikke bare 1. juledag, det har vært flere hendelser.

– Det er svært kritisk for samfunnet og transportsikkerheten når så små hendelser får så store konsekvenser. Vi ønsker å finne ut av hva som sviktet og hvorfor det var så sårbart, sier direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Jernbanetilsynet til NTB.

– At vi har en stans i jernbanen i én time eller to, må vi akseptere i noen tilfeller. Men når det begynner å gå en halv dag eller hele dager, og kanskje lengre tid enn dét, så er det utenfor det som etter mitt syn er akseptabelt, sier Reiersøl-Johnsen.

Han har nå sendt en bestilling til sin egen tilsynsavdelingen om å gå grundig inn i saken.

– Vi kommer til å se på hvordan Bane NOR håndterte denne hendelsen i romjulen. Altså hva som gikk galt og hvordan det ble håndtert, sier han.

Han sier at tilsynet blant annet vil se på hvilke vurderinger Bane NOR har gjort når det gjelder samfunnssikkerheten og passasjerrettigheter.

– Vi vil se på hvilke avbøtende tiltak de har gjort mens hendelsene pågikk; som beredskap, informasjon til passasjerer og godstransportørene, og hvordan det ble tilrettelagt for alternativ transport.

– Vi vil også se på hvilke vurderinger som ble gjort før man kunne gjenoppta trafikken, hva som er gjort for å hindre gjentakelse og hva som gjøres for å redusere sårbarheten.

Publikum som bruker Vy daglig, kan fortelle at informasjon er et fremmedord når noe skjer. Publikum er henvist til å vente i uvisshet. I dette tilfelle var det heller ikke busstilbud. De reisende ble henvist til å skaffe seg drosje. Da må man legge ut selv, og dét er det ikke alle som kan.

Under tidligere blackouts har servicepersonale rekvirert drosjer på Oslo S, slik at passasjerene slapp å betale. Men heller ikke da er det servicetilbud for f.eks. funksjonshemmede. Den høyre hånden vet ikke hva den venstre gjør. Ingen har oversikt, og folk blir dirigert fra ett sted til et annet. Det har vi selv opplevd. I en alvorligere situasjon enn midt på sommeren, vil det lett kunne bli en livstruende situasjon. Folk tar nå med seg varme klær og mat og drikke hvis de skal ut på en lengre togtur. Nylig sto Bergensbanen i flere timer på fjellovergangen, uten strøm.

Hvis man legger til problemene med Follobanen, får man inntrykk av at det ikke er vilje til å se ting i hele sin bredde og gjøre noe med dem.

Togstansen 1. juledag er et varsel. Jernbanetilsynets direktør sier han har hørt det og vil gjøre noe.

De vil også vurdere hendelsen 1. juledag opp mot andre alvorlige hendelser i nyere tid.

– Raset og avsporingen på Nordlandsbanen i høst er et eksempel. Vi mistet transport både på vei og bane i lang tid. Skader som følge av uvær og flom, som med ekstremværet Hans og broraset i Gudbrandsdalen, er et eksempel. Vi ser alt dette opp mot samfunnssikkerhet og beredskap, sier direktøren.

I utgangspunktet satser han på å ha hele planen for tilsynet klar 10. januar, og at en ferdig rapport er klar i uke 6.

Bane NOR har tidligere varslet en intern granskning, men fagforeninger og togselskaper motsetter seg dette. De vil ha en ekstern granskning. Det får de nå.

Sjefen for Bane NOR er den tidligere kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen. På bakgrunn av alle problemene med togavviklingen har han sluppet billig unna i mediene.

1. juledag forsøkte Bane NOR å skaffe 100 busser. De klarte ikke å få tak i mer enn 30. De reisende betalte med ventetid, strev og utgifter. Hva sier dette om beredskapen? Har ikke Bane NOR avtaler med busselskapene om at de skal rykke ut hvis noe skjer, uansett tid og sted?

Inntrykket man får som passasjer, er at Bane NOR styrer etter filosofien «går det, så går det». Men 1. juledag buttet det for mye til at det kan passere. Nå ønsker selv samferdselsminister Jon Ivar Nygård en ekstern granskning velkommen.

Hva var det som skjedde 1. juledag? Aftenposten snakket med Thor Gjermund Eriksen 2. juledag.

Problemet oppsto i en brannmur som avviste meldinger mellom deler av kommunikasjonssystemet GSM-R, ifølge Bane NOR.

Bane NOR har et alternativt system, men turde ikke ta det i bruk. Det lyder merkelig, all den stund systemene er uavhengig av hverandre.

– Situasjonen var uavklart, og vi mente at det var riktig ikke å sende ut nye tog slik situasjonen var i går. Vi tok ikke i bruk det andre nettet fordi vi ikke hadde kontroll på situasjonen, sier Eriksen.

Svaret lukter av inkompetanse. Av at Eriksen ikke vet hva han snakker om, og så safer de for å være på den sikre siden.

Det er noe sovjetisk både over Nygård og Eriksen. De er vant til å operere innenfor systemer der ingen tar ansvar.

Eriksen sier at selvfølgelig er det han/de som har ansvaret, men så kommer det:

– Det er likevel sånn at innimellom så skjer det ting som gjør at vi må prioritere. Denne gangen måtte vi holde togene tilbake. Situasjonen var uavklart, og da mener vi at det er utrygt å sette tog på sporene, sier han.

Han må bagatellisere for å redde sitt eget skinn.

Slike ledere kan ikke et moderne samfunn ha. Bane NOR viser flere og flere tegn på systemfeil, og de ansatte vet det. De er frustrerte og fortjener bedre.

Kjøp bøker fra Document!