Volodomyr Zelenskys sender sine allierte for å kurtisere og smiske med Donald Trumps team i Washington.
Dette har pågått i flere uker nå, skriver Tom Hall i The Times. Hall befinner seg i Ukrainas hovedstad Kiev.
Trump har lovet å få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer, men to uker før han flytter inn i Det hvite hus er det ikke kjent akkurat hvordan Trump har tenkt å klare dette.
Zelenskyj frykter at Ukraina må gi fra seg territorium, og da spesifikt akseptere at i det minste Donetsk/Luhansk-regionen samt Krim blir værende under russisk kontroll.
Samtidig drømmer fortsatt Zelenskyj om å bli medlem av Nato etter at krigen er over. Men flere medlemsland er svært skeptiske til dette, og et nytt medlemsland må godkjennes enstemmig.
Enter Trump. Zelenskyj selv har sagt at Trumps uforutsigbarhet kan føre til en rask fredsløsning. Trump har et godt forhold til skeptikere som Viktor Orbán i Ungarn. Det er mulig Zelenskyj tenker at Trump kan overbevise skeptikere.
Oleksandr Merezhko, leder av det ukrainske parlamentets utenrikskomité, har nominert Trump til Nobels fredspris for hans rolle i forhandlingene om Abraham-avtalen i 2020, som normaliserte forholdet mellom Israel og flere arabiske stater.
– Ifølge [den tidligere Trump-allierte] John Boltons bok har Trump dårlige assosiasjoner til Ukraina, så vi må prøve å endre på det, sier Merezjko (53), som er medlem av Zelenskyjs parti.
– Vi bør i det minste prøve.
Merezhko var i Washington for to uker siden og sa at han ble oppmuntret av samtalene med ledende Republikanere. Han ble betrygget med at de politiske realitetene ikke nødvendigvis samsvarer helt med alt som ble sagt i valgkampen.
I bunn og grunn er Trump en «pragmatiker, ikke en dogmatiker», mener han. Merezhko tror det er mulig å få Trump over på Kievs side, hvis de kan overbevise ham om at en dårlig avtale som gjør Øst-Europa sårbart for ytterligere trusler fra Russland, bare vil koste USA mer i det lange løp.
– [For folkene rundt Trump] fungerer ikke argumenter som appellerer til verdier som frihet og demokrati … han tenker i termer av kostnader og fordeler. Hvorfor skal han gi penger til Ukraina? Det er vi som har bevisbyrden for å forklare det, sa Merezhko.
Zelenskyj har foreslått felles investeringer for å utnytte Ukrainas naturressurser. Ukraina har en tredjedel av Europas litiumreserver, som er viktig for utviklingen av batterier til elbiler. Dette kan interessere Trumps allierte, Tesla-eier Elon Musk.
Men Trump har kommet med flere uttalelser som skaper bekymring i Kiev. I november sa Trump at Joe Bidens beslutning om å innfri Kievs ønske om å skyte langtrekkende våpen inn i Russland var en «stor tabbe».
Allikevel trur Kiev at USAs forhandlingsposisjon fortsatt var under diskusjon.
– For å være ærlig, så vidt vi forstår, er den [nye] administrasjonen i Det hvite hus fortsatt i ferd med å utarbeide mulige alternativer, sa en ukrainsk tjenestemann etter besøk i Washington nylig.
Zelenskyjs stabssjef Andriy Yermak møtte forrige måned J.D. Vance og Mike Waltz, Trumps nominerte nasjonale sikkerhetsrådgiver.
– Til tross for Vances tidligere påstand om at han «egentlig ikke bryr seg om hva som skjer med Ukraina på den ene eller andre måten», var møtet «fruktbart», ifølge en høytstående regjeringskilde.
Trump og Zelenskyj møttes selv, iforbindelse med gjenåpningen av Notre Dame i Paris. Det var i et intervju med ukrainsk TV nylig Zelenskyj kom med uttalelsen om Trumps uforutsigbarhet.
– Jeg tror [Trump] er sterk og uforutsigbar. Jeg skulle gjerne sett at president Trumps uforutsigbarhet først og fremst var rettet mot Den russiske føderasjonen.
Det haster for Ukraina, for det går ikke særlig bra på slagmarken. Russiske styrker erobret i fjor over 4000 kvadratkilometer i Ukraina, sju ganger så mye som året før, viser en analyse av data fra Institute for the Study of War (ISW).
Trump har utnevnt Keith Kellogg som sin utsending til Ukraina og Russland. Han ankommer Kiev om noen dager, og har som oppdrag å forhandle mellom Kiev og Kreml.
Utnevnelsen av Kellogg har blitt godt motatt i Kiev, siden Kellogg har hatt god kontakt med ukrainske utsendte i Washington, og har besøkt Kiev flere ganger etter invasjonen.
Det er altså en viss optimisme i Kiev, og kanskje den blodige krigen snart kan avsluttes. Det vil dog ta mange år og massiv utenlandsk støtte for å gjenoppbygge Ukraina.
Hvis en slik gjenoppbygging skal være mulig trenger Ukraina at alle flyktningene returnerer for å bidra. Her er det et stort problem at kun en liten del av ukrainere i land som Norge sier de har noen planer om å vende hjem etter at krigen er slutt.
Hvis historisk praksis forteller oss noe, så vil neppe mange ukrainere bli tvunget til å reise hjem fra europeiske land.