Årene 2023 og 2024 i jødenes historie var blant de mest utfordrende etter Holocaust. Først kom massakren på om lag 1200 jøder i oktober, utført av Hamas’ jihadister, som på en brutal måte i mange tilfeller overgikk hva nazistene hadde gjort mot jøder på europeisk jord. Man kan lure på om det er islamistene eller nazistene som er de verste.

Sympatien for jødene i Vesten varte bare en kort stund. Krokodilletårene ble snart byttet ut med en tsunami av jødehat som gjennomsyret store deler av den vestlige verden, fremmet av politikere, medier som fortier sannheten med overlegg, såkalte humanitære organisasjoner, som Amnesty International og flere; biskoper, forfattere og advokater, venstrefascister og deres islamistvenner, og verdens antisemittiske høyborg, FN, som pepret jødene med den ene resolusjonen etter den andre, mens Hamas ble forskånet for enhver kritikk.

Hos oss i Norge må vi kanskje kåre utenriksminister Espen Barth Eide til Hamas’ mest trofaste tilhenger i året 2024. Han ble den første norske utenriksministeren som Israel erklærte for persona non grata. Han kommer til å bli husket for sitt personlige korstog mot Israel og for sin pinlige mangel på kunnskap om folkerett.

Jødehat-tsunamien dukket opp på flere fronter både lokalt og internasjonalt, og styrket terrororganisasjonenes iver når de nå en gang for alle skulle ta knekken på Israel. Den daglige propagandaen her hjemme bidro selvsagt til økt jødehat og mer frykt blant norske jøder, men den bidro også til mer vind i seilene for Hamas og andre terrororganisasjoner som visste at de kunne stole på Norges politikere og deres betalte medier: Uansett hvor bestialske angrep jødene ble utsatt for, kom sannheten til å bli snudd på hodet her til lands. Ikke nok med dét: Europa og Norge formidler milliarder av skattedollar til støtte for terroren mot jødene, direkte via eksempelvis FNs terrormetastase UNRWA, og indirekte via «humanitære» organisasjoner som eksempelvis Røde Kors.

Men også det øremerkede norske «NAV-systemet», som er skreddersydd for å støtte norske medier og å holde dem kunstig i live. Aviser og NRK må anses som en del av nasjonalkampanjen mot Israel. Å være «NAV-journalist» eller «NAV-redaktør» i Norge sikrer en lukrativ lønn rett fra felleskassen. Denne formen for avhengighet av felleskassen vår har sikret Norges politikere verdens kanskje mest trofaste medier. Alle synger i det samme koret. Ingen avvik å spore!

Kampen mot Israel støttes også via statsbudsjettet, med bevilgninger til ulike «humanitære» organisasjoner.  Boikottbevegelsen har infiltrert statens nervesystem. Til og med Finansdepartementet meldte seg inn i boikottbevegelsen og begynte å kartlegge ulike jødevennlige organisasjoner i Norge for å frata dem rettigheter andre får: de som ikke støtter jødene. Og dét er ikke alt: Også næringslivet er under Espen Barth Eides anti-israelske lupe og skal presses til ikke å handle med jøder som bor i jødenes kjerneland Judea og Samaria. Kort sagt: Norge har tent sin egen ildring («ring of fire») som sammen med Iran skal bidra til å kvele den jødiske staten fra alle mulige kanter.

Resultatet av jødehat-tsunamien var ikke bare selve angrepet på vestlige jøder som har lange røtter i området, minst tilbake til den tiden da deres forfedre måtte rømme fra den spanske inkvisisjonen av 1478. Ironisk nok bidro jødehat-tsunamien nemlig til at jøder både i Europa og USA begynte å vende tilbake til Israel, til tross for krigen, og Israel forbereder seg nå på at et stort antall jøder fra Vesten de nærmeste årene vil komme tilbake til sine forfedres land. Dette kommer også selvsagt til å styrke Israels eksistensgrunnlag og ødelegge jødehaternes drøm om å utrydde Israel.

Det fins et jødisk ordtak som sier at hundene bjeffer, men konvoien kjører uanfektet videre. Israels kamp og seier på syv fronter, trass i massakren, trass i hundenes høylytte bjeffing, enten de lyder fra NRK eller FNs hovedkvarter, kan ikke beskrives som noe annet enn et stort mirakel. Hamas ligger nå med brukket rygg, Hezbollah med sine over 100.000 terrorister er blitt pulverisert, og PLO, som daglig kjemper mot angrep fra islamsk jihad, er i ferd med å forsvinne. Det er derfor direkte pinlig å lytte til NRKs propaganda og til Barth Eides dårlige argumenter.

Det som står igjen, trass i antisemittenes støy, enten den kommer fra Tyrkia, Iran eller Norge, er et praktfullt IDF som vinner kamp etter kamp, på front etter front, noe ingen trodde var mulig. De spektakulære og målrettede angrepene på terrorister med personsøkere og walkie-talkier i hendene på flere tusen Hezbollah-terrorister, skapte frykt hos hver terrorist, uansett hvor han befant seg. Israels prestasjon i denne forsvarskrigen, trass i pogromen, trass i jødehat-tsunamien, har muligens overgått den formidable seieren landet vant i den tilsvarende krigen i 1967.

Israels fiender i Midtøsten har nå forstått det deres vestlige medløpere ennå ikke har innsett: at Midtøsten av 2025 ikke blir det samme som Midtøsten av 2024. Israel er i dag de facto den mektigste nasjonen i området, og det er Israel som kommer til å bestemme hvor skapet skal stå – ikke terroristene, ikke jødehatere, ikke FN, og ikke nærsynte politikere som ikke vet sin egen befolknings beste. Ei heller ayatollaenes Iran, med sine 92 millioner innbyggere som hungrer etter både brød og frihet. Ei heller NATO-sultanen Erdoğan, ikke jihadistene som nylig overtok Syria og bedriver slakt av shiamuslimer, kurdere og kristne, uten at det vekker Vestens selektive moral. Selvsagt ikke en horde innkjøpte Houthi-krigene som Iran aktiverer på sikker avstand, om lag 2000 km fra Israel. Og selvsagt heller ikke det av KGB oppdiktede «palestinske folket» som aldri noensinne har eksistert. De som ikke klarer å ta dette inn over seg, er de som kommer til å forsvinne fra historiebøkene; ikke jødene, ikke Israel.

Dessverre kommer nok noen til å fortsette med det narkotiske stoffet de er blitt avhengige av, nemlig antisemittismen og drømmen om å utrydde Israel fra verdenskartet. Besettelsen av motstand mot Israels eksistens som jødisk stat er ikke noe annet enn irrasjonell antisemittisme. Araberne må lære å leve i fred med jødene og ignorere Vesten, som nører opp under krig i Midtøsten med en falsk fredsmaske.

Vi som kjemper mot antisemittismen, har et klart mål: å rive opp med roten både det gamle og det nye jødehatet, i alle dets skjulte og åpenbare former i vårt samfunn. Vi må rive av de falske maskene jødehaterne gjemmer seg bak. Vi må ikke la jødehaterne slippe unna ansvaret. For kampen mot gammel og ny antisemittisme er først og fremst en kamp for vårt samfunns beste, for jøder så vel som for ikke-jøder. Den vestlige verdens historie har vist at antisemittisme er en slags lakmustest som indikerer forfall i vårt samfunn og varsler dets kollaps. De av oss som er bekymret for våre egne samfunns skjebne, må bekjempe antisemittismen hvor den enn måtte dukke opp.

Israel på sin side har ennå ikke vurdert boikottkampanjer mot sine fiender. Tenk dere et Norge uten medisiner, uten pc-er, uten mobiltelefoner og uten optikk i flyenes cockpiter – for bare å nevne noen meget få eksempler.

Alt i alt kommer Israel styrket ut av denne jødehatets og terrorens tsunami. Verre er det for oss her i Norge som tillater kunnskapsløse politikere å drive oss mot stupet.

Riktig godt nytt år!

Denne og flere andre artikler finner du på SMAs hjemmeside: Senter mot antisemittisme

Støtter du det du leser? VIPPS til SMA: 84727 eller bruk vår bankkonto: 6242 10 60644

Av Dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!