I 2024 økte nybilsalget til 128.691 personbiler, som er opp 1,4 prosent i forhold til 2023. Elbilandelen i nybilsalget økte fra 82,4 prosent i 2023 til 88,9 prosent i 2024, noe som er verdensrekord. Dette innebærer at mydighetene er 10 prosent under 2025-målet om at alle nye personbiler skal være påståtte «nullutslippsbiler». Norge er som alltid best i verden på klima.

Årsaken til suksessen er naturligvis fjerningen av de ekstreme bilavgiftene i Norge, noe som har medført at rikfolk som har råd til ny luksusbil har kunnet kjøpe seg grombil uten å bidra til fellesskapet, mens fattige som må nøye seg med en billig, brukt familiebil, får stadig høyere avgifter på bruk og drivstoff. Dette forsterker de sosiale forskjellene i Norge, men det ser ikke ut til å plage noen regjeringer, som ellers hevder seg opptatt av den slags. Ikke hør på hva de sier – se på hva de faktisk gjør.

Tesla mest kjøpt, mens salget av drivstoffbiler er sabotert med avgifter

Av annet kan nevnes at Tesla fortsatt er Norges mest solgte bilmerke, med en markedsandel på 18,9 prosent, og de tok både første- og andreplassen i salgsstatistikken. Dette er litt pussig, ettersom det er godt dokumentert at Tesla også er bilen med dårligst kvalitet, ifølge en tysk statistikk. Det finnes imidlertid ingen instanser i Norge som gir publikum objektiv forbrukeropplysning om bilkjøp lenger. Selv bilorganisasjonene NAF og KNA har sviktet sine medlemmer og blitt en del av klimapolitikken.

I Danmark ble det solgt 173.000 nye personbiler i fjor, hvorav 51 prosent var elektriske, fordi også Danmark kan bruke avgiftslettelser til å lure folk over på batteribil. Det fungerer ikke i andre EU-land, som har mye lavere bilavgifter. Siden elibiler er vesentlig dyrere å produsere enn drivstoffbiler, må politikerne i stedet subisidiere kjøpet av batteribiler direkte, og denne bruken av skattepenger har blitt innskrenket, ikke minst i Tyskland.

Elbilsaget synker derfor i Europa. Her i Norge er det fortatt lov å selge og kjøpe drivstoffbil, men avgiftene er nå skrudd så høyt opp at ingen lenger har råd til det. Kjøperne blir påført et kunstig verditap som står i stil med det enorme verditapet på brukte batteribiler. Dette gjør i praksis batteribiler til et planøkonomisk produkt som Trabant i gamle DDR: Politikerne bestemte hva slags bil du trengte.

Sånn sett blir det altså dyrere og dyrere å eie en bil, noe som er usosial politikk. Siden denne politikken gjør brukte drivstoffbiler stadig mer attraktive, øker nå gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge.