Da norske politikere i 1991 vedtok å gjøre strøm til en handelsvare på lik linje med korn, appelsinjuice og olje, var de først ute i hele verden. Under denne prosessen var det mye debatt om å sikre billig strøm til forbrukere og industrien. De som sto bak og presset på, var strømprodusentene – og det alltid så privatiseringskåte Fremskrittspartiet ble et nyttig politisk instrument for det kommende kraftkuppet. Det man ikke diskuterte, var risikoen og konsekvensene av å fristille en samfunnskritisk vare, og hvor fryktelig galt dette kunne gå.

Det var totalt meningsløst å innføre denne energiloven i Norge, ettersom norske bedrifter allerede hadde de grønneste, laveste og mest stabile strømprisene i verden, noe som hadde vært vårt komparative fortrinn i hundre år. Alle burde skjønt at strømprisene bare kunne gå oppover – og det var jo nettopp derfor offentlige og private strømprodusenter drev steinhard lobbyisme for dette, og vant lottogevinsten.

Politikerne åpnet Pandoras eske, og kraftbransjen stjal lokket

Når energiloven var i boks, var det bare å videreføre lobbyvirksomheten, med sikte på eksportkabler til et mye større marked, og vips, så ville inntektene eksplodere. Underveis oppdaget kraftbransjen dessuten at klimahysteriet kunne bli et avgjørende verktøy for å gjøre strømkuppet mange ganger større enn de noengang hadde drømt om: Plutselig ble strømsparing viktig, Norge skulle bli «Europas batteri», forbrukstoppene måtte flates ut med nye tariffer og «smartmålere», nettleie doblet strømregningen, vindkraft ble en greie, og alternative varmekilder til strøm ble forbudt. Vi fikk til og med vår første «fornybar»-konkurs med REC-skandalen i 2012.

Samtidig ble hele energisystemet overtatt av kommersielle aktører med størst mulig profitt som mål – og siden strøm nå var en vare som alt annet som blir tradet på børsen, kunne ikke Stortinget eller regjeringen si nei til å opprette en «strømbørs» … eller Nord Pool, som den heter. Og der sitter høyt lønnede strømtradere med én oppgave i livet: å få høyest mulig pris for strømmen, som på alle børser. De er veldig flinke, og får provisjon etter innsats, som du ser på strømregningen din.

«Privatisering er alltid bedre og billigere»

1990-tallet var tiden for store privatiserings-eksperimenter verden rundt, som en følge av tiden med Reagan og Thatcher, som tok det endelige oppgjøret med den dysfunksjonelle sosialismen fra 1970- og 80-tallet. Det var nødvendig og riktig, og da jernteppet falt i 1990, øynet Europa en helt ny fremtid. Optimismen rådet, med en ny æra av fred i vår tid, samarbeid og globalisme til folks velbehag. Hva kunne egentlig gå galt?

Siden kapitalismen tok knekken på både Sovjetunionen og maoismen, var det rimelig å tro at kapitalisme og et fritt marked ville sikre et bedre liv for alle etter Murens fall. Det var bare ett problem: Kapitalisme er ikke en politisk ideologi, og slett ikke et styringsverktøy for samfunnet. Kapitalisme er bare det som skjer når frie mennesker handler med hverandre for egen regning og risiko, men det betyr ikke at kapitalister er politikere og automatisk vil det beste for hele samfunnet. No, Sir.

Kapitalisme er bra for samfunnet. Kapitalister kan være farlige for samfunnet. Ser du forskjellen? Derfor må kapitalister underlegges strenge regler, lover og reguleringer for å unngå at grådighet, egoisme og tilkaring rammer flertallet. Spiller man Monopol uten regler, vinner nemlig alltid den største og mest kyniske og minst samvittighetsfulle skurken. Alltid. Uten unntak.

Alt ble lagt til rette for Enron-skandalen og finanskrisen

Dessverre hadde kapitalkreftene endeløst med penger til å påvirke politikerne til å løpe deres ærend, og heller fjerne stadig flere regler og reguleringer. Da California fulgte Norges eksempel og innførte samme energilov i 1994, gikk det ikke mange år før strømprisene skjøt i været. Det kuliminerte med Enron-skandalen, hvor det også ble avslørt at det private tradingsystemet gjorde avtaler med eierne av kullkraftverk om å stenge ned for «vedlikehold», slik at det oppsto energimangel. Dermed skjøt strømprisen i været – mot en klekkelig påskjønnelse, naturligvis; et såkalt kickback. Hold fast ved den tanken.

Heller ikke finanssektoren lå på latsiden: Også den sektoren lobbyerte for at stadig flere lover og reguleringer skulle bli fjernet og avviklet, slik at finans-trading kunne pågå mer fritt, samtidig med at de infiltrerte både reguleringsmyndigheter og politikken med sine egne folk. Resultatet av dette ble finanskrisen i 2008, hvor banksektoren fikk spekulere fritt med boliglån-markedet, og blåste opp en bobleøkonomi ved hjelp av folks sparepenger og pensjoner.

Hvor absurd, forrykt og farlig dette var, kan du få innsikt i gjennom dokumentarfilmen «The Inside Job» fra 2010 på Netflix. Og da forstår du også hvor utrolig lettpåvirkede og kunnskapsløse politikere er overfor profesjonelle lobbyister og kapitalkrefter som rår over endeløst med lobbypenger og smøremidler.

Spetalen med klok etterpåklokskap

Øystein Stray Spetalen gikk forleden til frontalangrep på naive norske politikere og tradingselskaper, og brølte «Kutt de føkkings kablene» til media. Han kaller tradingselskapene «parasitt-selskaper» som utnytter svakhetene i ACER, og sier at strømkundene blir lurt for milliardbeløp gjennom såkalt frontrunning, som er en form for prismanipulasjon – ikke helt ulikt det som utløste Enron-skandalen. Du husker vel den?

Frontrunning foregår ved at hele systemet av norske, danske og tyske strømspekulanter avtaler å gjøre enorme kjøpsavtaler på strøm i løpet av noen dager, slik at de skaper en virtuell knapphet på strøm. (Virtuell fordi vekselstrøm blir produsert samtidig med at den forbrukes.) Og når prisene har toppet seg, selger de strømmen de har sikret seg avtaler på, og alle tjener enda mer penger. For igjen: Det er dét som er hele poenget med trading, uansett hva du trader.

Inkompetanse, dumskap eller korrupsjon?

Kraftsystemet blir altså manipulert av rikinger som vil bli enda rikere, mens nordmenn går konkurs fordi inkompetente norske duste-politikere ikke følger med i timen, ikke gidder å sette seg inn i fakta og historie, og har fjernet all risikovurdering fra offentlige papirer. Dermed blir det full seier til kraft-kuppmakerne og den grønne pengemølla.

EU-politikerne våre blir ikke bare rundlurt og manipulert av Enron-kloninger som var «de smarteste folka i rommet». De bruker også betydelige ressurser på å forklare hvor smart, nødvendig, viktig og uunngåelig det er, fordi «vi må stille opp for EU» og «være solidariske» – noe som naturligvis ikke er sant. Norge må ingenting!

Det politikerne må, er å ivareta interessene til nordmenn og norsk næringsliv. Det gjør man ikke ved først å melke penger ut av folk med idiotpolitikk, for deretter å bruke folks skattepenger som «strømstøtte» for å kompensere for skadevirkningene av idiotpolitikk. Støre tror at dette får ham til å virke flink og raus. Det hele er så kokkeliko at spekulasjoner om hvem og hvor mange som får betalt under bordet for tjenestene de yter til strømsvindlerne, er uunngåelige. Hvor er Økokrim og Riksrevisjonen?!

Strømkuppet var ikke en tilfeldig «ulykke» som rammet oss

Advarslene var altså mange og tunge, og leksjonen fra historien viser klart og tydelig hvilken enorm risiko Stortinget og diverse regjeringer tok når de begynte å tukle med energisystemet vårt – som virket helt perfekt og aldri trengte noe annet enn forsiktig utvikling og påpasselighet som om det var en gullreserve. (Og se hva politikerne gjorde med dén.)

Så hvorfor insisterer vestlige politikere på å gjøre de samme dumme tabbene om og om igjen, med nøyaktig samme farlige resultat hver gang? Nå er de nemlig i gang med å bygge opp enda en bobleøkonomi, og denne gang er den ikke basert på private penger eller folks pensjoner og sparepenger. Denne gang har pyramidespillet fått tilgang til offentlige skattepenger gjennom klimasubsidier og panisk hastverk for å oppnå uoppnåelige, selvpåførte «klimamål». Den pengekilden går ikke tom like fort som under finanskrisen, så boblen blir mye større.

Vel, sånt kan skje fordi «den fjerde statsmakt» ikke gjør jobben sin. De skulle holdt politikerne i øra og vært kritiske, tydelige og latt oss varslere slippe til med opplysninger og fakta rundt raske omstillinger, farlige reformer, kunnskapsløshet, dumskap og sannsynligvis grov korrupsjon. Dette skjer også fordi ledere tillates å «ta ansvar ved å bli værende i jobben» – og ikke minst fordi vil lever i en tid hvor nyutdannede unge friskuser med master-grader er mye, mye flinkere enn folk med 30 års fartstid. Du vet, de folka som har sett alle de dumme tabbene flere ganger før og kan stoppe dem før de gjentas enda en gang.

Og ikke minst skjer det fordi politikere ikke leser bøkene til Kent Andersen og maktkritiske artikler i Document Media som advarer i forkant. De som får oppmerksomheten, er kjendiser som advarer i ettertid.

Når det er for sent. Akk ja.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.