De fleste kostrådene er feil. I 2016 kom det for eksempel råd om å redusere mettet fett, selv om statens egen rapport ikke fant at dette hjelper mot hjertesykdom.

I tidligere norske kostholdsråd fra Nasjonalt råd for ernæring i 2016, står det:

Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt. (…) Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.

Minst mulig mettet fett var budskapet.

Kostrådene var basert på deres egen rapport (PDF), Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (2011). Her gikk de gjennom forskningsgrunnlaget som kostrådene hvilte på.

Det manglet ikke på matriser fra andre kunnskapsoppsummeringer i rapporten, og ikke i en eneste av dem stod det at økt eksponering mot mettet fett kunne føre til økt risiko for koronar hjertesykdom.

Det stod riktig nok noen steder at å redusere mettet fett kunne gi redusert risiko, men da slo man gjerne sammen mettet fett med transfett. Noe som ikke gir mening, siden transfett får man i margarin (maks grense er nå 2% i Norge), mens mettet fett får man typisk i animalsk mat som smør.

Gammel misforståelse

President Dwight D. Eisenhower var kjent for å røyke 4 pakker sigaretter til dagen på det meste og fikk sitt første hjerteinfarkt den 24. september 1955, mens han var på ferie i Denver, Colorado.

Dette var en tid da margarinen inneholdt opp til 50 % transfett, og man hadde begynt å spise svært mye sukker. Flere fikk hjerteinfarkt på denne tiden, og hendelsen med presidenten gjorde at man trengte en forklaring på fenomenet øyeblikkelig. Hvem skulle få skylden? Var det den mektige tobakksindustrien? Var det den innbringende margarinindustrien som kunne trylle fram «smør» ved hjelp av billige frøoljer? Eller var det sukkerindustrien sin skyld, som på magisk vis kunne få oss til å bli matavhengige, konsumere mer av alt, med påfølgende pluss på bunnlinjen.

Hva med å skylde på animalsk fett? Kjøtt og meieriprodukter var jo uansett dyrt å produsere og ga liten profitt.

En ting var sikkert. Noen måtte ta støyten, når selveste presidenten hadde fått illebefinnende.

En karismatisk biolog som het Ancel Keys startet den såkalte Seven Countries Study på slutten av 1950-tallet. Studien viste at i land der man spiste lite mettet animalsk fett døde færre av hjertesykdom.

Senere fant man ut at Keys hadde håndplukket de syv landene som passet med sin hypotese, selv om han hadde data fra langt flere. I Frankrike spiste man for eksempel svært mye mettet animalsk fett, og var kjernefriske. Da man i ettertid tok med de andre landene fant man overhodet ingen støtte for hypotesen som skulle frikjenne sukker, margarin og tobakk.

Masseproduserte forskning

Kolesterol i blodet var en mistenkt indikator på hjertesykdom. På den tiden kunne man bare måle totalkolesterol. Noe som ikke gir mening siden LDL-kolesterol regnes som dårlig og HDL-kolesterol som bra. Å slå sammen en god og en antatt dårlig indikator er absurd.

I årene som gikk ble det masseprodusert forskning som understøttet mettet fett-hypotesen ved å lene seg til den feilaktige totalkolesterolhypotesen (mange fastleger henger seg fortsatt opp i totalkolesterol uten å anerkjenne at LDL er helt ufarlig hvis HDL-verdien er høy). Når det grunnleggende var feil, ble resten feil.

Nasjonalt råd for ernæring skriver i det nevnte kunnskapsgrunnlaget:

I begynnelsen av 1960-årene endret offisielle ernæringsråd siktemål fra å skulle beskytte mot ernæringsmangler til også å skulle forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer. I 1963 la Nicolaysen-komiteen frem en innstilling som konkluderte med at mettet fett var en sentral årsak til økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt. Det ble anbefalt å skjære ned fettforbruket fra over 40 % til høyst 30 % av det totale energiinntaket. (…)

Selv om næringsstoffbaserte kostråd i stor grad har bidratt til å bedre folkehelsen, har nyere, matvarebasert ernæringsforskning ikke bestandig støttet de næringsstoffbaserte kostrådene. Dette gjelder for eksempel meieriprodukter og egg (se kapittel 19). Disse produktene innholder henholdsvis mye mettet fett og kolesterol og ville forventes å bidra til økt plasmalipider og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nyere matvarebasert ernæringsforskning stiller imidlertid spørsmål ved om inntak av fete meieriprodukter og egg fører til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer (se kapittel 19).

I 2011 hadde flere og flere forskere endelig begynt å forstå den gamle misforståelsen om mettet fett.

Videre skriver de vedrørende en kunnskapsoppsummering fra WHO fra 2009:

(…) usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom.

Forunderlig rådgiving

Det kan virke forunderlig at man i 2016 ga råd om å redusere mettet fett når deres egen rapport ikke klarte å konkludere med at mettet fett øker risikoen for koronar sykdom. For å forstå dette må man stikke fingeren i jorda og rett og slett erkjenne at det hviler politiske føringer over kostrådene, og at å tro på korrupsjon ikke er det samme som å tro på julenissen.

Når man forstår dette, er ikke kostrådene så forunderlige likevel. Graver man mer, vil man finne at de fleste kostråd faktisk er feil. For eksempel kostrådene til diabetikere.

Det er viktig å forstå det grunnleggende om fett; at fett er helsebringende, for å kunne hjelpe seg selv hvis man har diabetes type 1 eller type 2. Type to er vanligst, og begynner med prediabetes, eller metabolsk syndrom. Dette er bare grader av samme sykdom. Regner man med metabolsk syndrom, er type 2-diabetes så vanlig at langt over halvparten av voksne amerikanere har det, og syndromet er fundamentet for de fleste livsstilssykdommer.

Man kan ha metabolsk syndrom uten å være overvektig, og man kan være overvektig uten å ha metabolsk syndrom. Måler man metabolsk syndrom får man en langt mer presis markør for helserisiko enn om man måler fedme.

Før kalte man det sukkersyke. Men også andre karbohydrater blir omdannet til sukker i kroppen. Tygger man lenge på brødskiven, vil man allerede kjenne at enzymene i spyttet spalter stivelsen til sukker, og det vil gradvis kjennes søtere på tungen.

Hvis man har sukkersyke og vil redusere mengden karbohydrater, vil man ikke føle seg tilfreds hvis man søker å erstatte alle karbohydratene med proteiner. Vi trenger fett for å bli mette og føle oss vel.

Proteiner er til vedlikehold og oppbygging av muskler, celler og vev. Til energi må man velge mellom karbohydrater og fett. Det er derfor det er så viktig å forstå at den karismatiske biologen Ancel Keys faktisk tok feil, og at vi må spise fett med god samvittighet.

Hvem påvirker Diabetesforbundet?

Da jeg var på Diabetesforbundet sin stand på Arendalsuka i fjor, så jeg at de hadde en kurv med «ja-mat» for diabetikere utenfor teltet. Den bestod av epler, appelsiner og bananer. Jeg spurte om de visste hvor mange prosent av energien som var sukker i disse råvarene, og når de tenkte seg om så var jo det ca 100 %.

Hvem tror du tjener penger på at diabetikere får beskjed om å unngå fett og spise mat der 100 % av energien er sukker?

Hvor kommer toppledelsens føringer fra i Diabetesforbundet? Får de støtte fra noen? Hvem er lobbyen?

Før Vesten ble enda mer totalitært vedrørende medisinske råd, eller helt i siste liten kan man si, i året 2020, gikk faktisk administrerende direktør i American Diabetes Association (ADA), Tracey Brown, åpent ut og fortalte at hun hadde klart å slutte med insulin og andre diabetes-medisiner ved hjelp av lavkarbokosthold.

Når hun var på farten kjøpte hun seg for eksempel en hamburger og kastet brødet, fortalte hun i denne videoen.

I dag, bare fire år etter, ville denne videoen antageligvis blitt sensurert av YouTube. Og det sies at Brown har måttet modere sine utspill. ADA legger tross alt føringer for hele verden.

Kneblet fordi hun ble for frisk

I Helsemagasinet vitenskap og fornuft kunne vi nylig lese om psykologspesialist med doktorgrad, Eirin Winje (44), med type 1-diabetes som hadde fått et nytt liv med lavkarbo. Hennes uttalelser og synlighet var tidligere etterspurt i Diabetesforbundet. Men i februar 2024 fikk hun svart på hvitt at «forholdet» var over fra Diabetesforbundets side, etter at hun hadde vært medlem der i 20 år.

Hva har skjedd siden 2020?

Hvorfor må man knebles om man klarer å bli frisk på egen hånd?

Det som har skjedd er noe jeg lærte om da jeg gikk på sykepleien som heter empowerment. Dette handler om den enkeltes evne og motivasjon til å ta tak i sitt eget liv og gjøre noe med sin egen helse og sykdom. For eksempel å bli frisk (remisjon) fra type 2-diabetes, noe som nesten bare er praktisk mulig ved et lavkarbo/høyfett-kosthold.

Samfunnets desperate motstand mot empowerment så vi ekstra tydelig gjennom koronanarrativet, da vi for alvor ble et totalitært samfunn. Vi hørte ikke et ord om at vi måtte gå med stilongs lue og skjerf, sole oss, eller få i oss vitamin D på annet vis, trene, slappe av og sørge for å være robuste, så vi ikke havnet på sykehus med luftveisinfeksjoner.

Det er dette som er empowerment, noe som også har en formidabel psykologisk effekt, fordi man kjenner at man har makt over sitt eget liv. Men nei, vi skulle bure oss inne i skrekk og vente på et genetisk eksperiment som viste seg å bli verdens mest innbringende «medisin».

Nye verre enn de gamle

De nye kostrådene som er kommet, som er enda verre enn de gamle, må sees i lys av alt dette. Noen vil at vi skal være noen hjelpesløse fugleunger som venter på at staten og deres samrøre med de store, medisinske selskapene skal komme oss til unnsetning. Dette er totalitarisme.

Empowerment passer så dårlig inn i totalitarismen at vi nesten kan kalle de antagonister. Totalitarisme handler om kadaverdisiplin, og man kan ikke kontrollere selvstendige individer med empowerment.

Verdenskriger handler i stor grad om kollektivisme og totalitarisme, der alle går i takt. Motsatsen er individualisme og frihet. Dette gjelder også den tredje verdenskrig som vi nå har på trappen. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at vi må se kostrådene i lys av tredje verdenskrig.

Husk også at i krig er sannheten det første som forsvinner. Kostholdsrådene er ikke basert på noen som helst søken etter sannheten. Det er en grunn til at to norske forskere trakk seg i protest da de laget de nye retningslinjene.

Først publisert på skribentens Facebook-side. Gjengitt med tillatelse.