Livet på Gaza-stripen byr på mange vanskeligheter for den fordrevne befolkningen i teltleirene. For kvinnene blir situasjonen forsterket av aldri å ha noe privatliv.
– Før hadde vi tak. Her eksisterer ikke dét. Her har hele livet blitt åpent for publikum. Det er ikke noe privatliv for kvinner, sier Alaa Hamami.
Hun forteller at hun bare pleide å bruke bønnesjalet sitt, som dekker hodet og overkroppen, mens hun ba. Men med så mange menn og fremmede rundt seg som hun har nå, har hun det på seg hele tiden, til og med når hun sover – i tilfelle det skjer et israelsk angrep i nærheten og hun må flykte raskt.
– Livene våre skjer nå i bønneklær, til og med på markedet bruker vi dem. Verdigheten er borte, sier den unge trebarnsmoren.
Samme klær i ukevis
Etter at de omfattende krigshandlingene på Gaza-stripen startet i oktober 2023, har over 90 prosent av befolkningen i enklaven måttet forlate hjemmene sine. Flere hundre tusen bor i tettpakkede teltleirer, og mange bor i små telt sammen med slektninger, med fremmede bare noen få skritt unna i naboteltene.
Toalettene er ofte bare et hull i sanden omgitt av papir som dingler fra en snor, og disse må deles med flere titalls andre. Kloakken renner ut i gatene, og det er vanskelig å få tak i mat og vann.
Mange må bruke de samme klærne i flere uker, da de må la klær og andre eiendeler ligge igjen når de flykter.
Alle i leirene er daglig på jakt etter mat, rent vann og brensel, og kvinnene føler seg konstant utsatt. Samtidig nærmer vinteren seg.
Mangler bind
Gaza-stripen har alltid vært et konservativt muslimsk samfunn. De fleste kvinner bruker hodesjal i nærvær av menn som ikke er av nærmeste familie. Problemstillinger knyttet til kvinners helse – graviditet, menstruasjon og prevensjon – blir det ikke ofte snakket om offentlig.
Wafaa Nasrallah, en fordrevet tobarnsmor, sier livet i leirene gjør selv de enkleste behov vanskeligere. Tilgangen på menstruasjonsprodukter som bind og tamponger er begrenset. Mange klipper opp laken eller gamle klær for å bruke dette som bind.
Nasrallah sier hun ikke har råd til produktene, så hun prøver å bruke tøystykker eller til og med bleier.
Badet hennes er et hull i bakken, omgitt av tepper som blir holdt oppe av pinner.
Prisen skyter i været
Ifølge FN trenger over 690.000 kvinner og jenter i Gaza hygieneprodukter knyttet til menstruasjon, samt rent vann og toaletter. Hjelpearbeidere har ikke vært i stand til å møte etterspørselen, da det er begrenset med nødhjelp som i det hele tatt slipper inn i enklaven.
Prisen har også steget til værs – en pakke bind koster 45 shekel, som tilsvarer 136 norske kroner. Mange kvinner må derfor velge mellom å kjøpe bind eller å kjøpe mat og vann.
– Der vi finner tøystoff, river vi det opp og bruker det, forteller Doaa Hellis, en trebarnsmor som sier hun har ødelagt de gamle klærne sine for å bruke dem som bind.
– Reell risiko
Anera, en rettighetsgruppe som jobber i Gaza, sier at noen kvinner bruker p-piller for å stoppe mensen helt. Andre opplever at syklusen blir forstyrret på grunn av stress og de traumene som medfølger å måtte flykte.
De forferdelige forholdene utgjør en reell risiko for kvinners helse, sier Amal Seyam, direktør for Women’s Affairs-senteret, som både hjelper og snakker med kvinner i Gaza.
– Tenk deg hvordan kvinnene i Gaza føler seg, ute av stand til å kontrollere forhold knyttet til hygiene og menssyklusen, sier Seyam.
Helseplager
Noen kvinner har ikke skiftet klær på 40 dager, ifølge Seyam, og de hjemmelagde tøybindene vil «helt sikkert» føre til hudsykdommer, infeksjoner og andre helseplager.
Samtidig har senteret sett tilfeller av at jenter gifter seg før de har fylt 18 for å unnslippe det kvelende miljøet i familiens telt. Krigen vil fortsette å forårsake en humanitær katastrofe for alle, sier Seyam.
– Og kvinner betaler alltid den høyeste prisen.