Å gjøre Tax Cuts and Jobs Act (TCJA) permanent vil være en god start for Kongressen i 2025. Men det er på tide å ta et enda større skritt.

Trump burde skape en forenklet flat skatt for alle. TCJA har brakt oss nær dette målet, og noen få ytterligere reformer vil gjøre det mulig.

Dette skriver Steve Forbes og Stephen Moore i Wall Street Journal. Forbes er styreformann og sjefsredaktør i Forbes Media, og stilte som presidentkandidat i primærvalgene for Republikanerne i 1996 og 2000. Moore er økonom ved Heritage Foundation. De er begge medstiftere av Committee to Unleash Prosperity.

En reduksjon av person- og selskapsskatten til 15 prosent vil ha enorme økonomiske fordeler. USA ville plutselig ha en av verdens laveste skattesatser, noe som ville resultere i billioner av dollar i ny kapitalflyt og en økning i lønningene.

En flat skatt vil svekke skatteetaten Internal Revenue Service (IRS), som fremstår som det rene tyranniet. Biden ønsket jo å ansette 80.000 nye agenter for IRS, og disse agentene skulle bevæpnes.

Amerikanerne vil bruke nesten åtte milliarder timer på å fylle ut skatteskjemaer i 2024. Dette kostet økonomien 413 milliarder dollar i tapt produktivitet, og IRS anslår at det ble brukt 133 milliarder dollar på kostnader knyttet til etterlevelse av skattereglene.

Til sammen utgjør dette en byrde på 546 milliarder dollar som enkelt kan ryddes vekk.

Donald Trumps  skattereform fra 2017 forenklet allerede skatteinnberetningen ved å doble standardfradraget fra 12.500 dollar til 25.000 dollar for ektepar som leverte inn selvangivelsen samlet.

Før 2017 spesifiserte nesten 40 prosent av skatteyterne fradragene sine på selvangivelsen. I dag er det bare 9 prosent som gjør det. Så å si alle med middels eller lav inntekt benytter seg av standardfradraget.

Å kvitte seg med det som er igjen av disse spesifiserte fradragene og særfradragene – med unntak av de som er dedikert til å støtte familier med barn og pårørende, en verdig investering – vil sette økonomien i gang igjen.

Forbes og Moore foreslår og fjerne fradraget for boliglånsrenter, som et fåtall av amerikanske boligeiere benytter seg av.  De som eventuelt taper litt på dette vil få mer penger igjen som følge av generelt lavere skattenivå. De vil også ha mer penger til overs til å bruke på bolig.

Så har vi det statlige og lokale skattefradraget, eller SALT, som i praksis gjør det mulig for amerikanere med høyere inntekt å trekke fra mer enn skattebetalere med lavere inntekt. Dette betyr at de med lav inntekt subsidierer de rikes lokale skatter.

SALT-fradraget  oppmuntrer stater og byer til å øke skattene sine, noe som jager ut bedrifter og arbeidstakere.

Også fradrag for veldedige bidrag kan fjernes. Når amerikanerne har mer i lønn, gir de mer. De trenger ikke et fradrag for å oppmuntre dem til å gjøre det.

På 1980-tallet fryktet veldedige organisasjoner at donasjonene ville gå ned da toppskattesatsen gikk fra 70 prosent til 28 prosent. I stedet nådde gavene rekordnivåer.

Trump har allerede foreslått en flat selskapsskattesats på 15 prosent. Dette bør også gjelde for lønnsmotagere, mener Forbes og Moore. Innsparing av statens utgifter burde være enkelt.

Vi bør begynne med subsidier til grønn energi, som knuser Tysklands en gang så mektige industrimaskin ved å sende energikostnadene til himmels.

Fradraget for skatt på arbeid kan også forsvinne. Det er urettferdig: Hvorfor skal Walmart få trekke fra sine lokale skatter, mens en lokal jernvareforretning ikke kan det?

I tillegg har vi Elon Musk og Vivew Ravaswamy, som gjennom Department of Government Efficiency (DOGE) skal forsøke å redusere sløsingen av offentlige midler i USA.

Her er det enorme muligheter for innsparing. Mulighetene for innsparing i Norge er nesten utenkelig høye: Å redusere statsbudsjettet med 4-500 milliarder kroner i året kan gjøres med noen pennestrøk, uten at norske arbeidsfolk rammes.

Donald Trumps seier har gjen­skapt håpet i USA

Med flat skatt trenger selskapene bare å trekke fra de normale kostnadene ved å drive virksomhet, som lønnsutgifter og varekostnader. Kapitalutgifter kan utgiftsføres, man trenger ikke lenger bekymre seg for avskrivningsplaner.

Interessegrupper som boliglobbyen og embetsmenn fra høyskattestater sier at amerikanere med middels inntekt drar nytte av spesifiserte fradrag. Men nesten hele inntektstapet for statskassen kommer fra selvangivelsen til millionærer og milliardærer.

Med andre ord: særfradrag og smutthull er det mest regressive trekket ved skattelovgivningen vår muligheten for.

I Norge sliter vi også med regressive skatter. Politikerne diskuterer kun inntektsskatten, som om dét er alt staten suger ut av våre lommebøker. Men bompenger tar ikke hensyn til dine inntekter. Det gjør heller ikke strømprisen, matprisene og andre avgifter.

Alle disse formene for skatter er verst for de som har lavest inntekt. Det samme gjelder mva, alkoholavgifter, flyavgifter og alle andre former for avgifter. Da hjelper det lite å få noen hundrelapper i skattelette.

Når ingen får særfradrag, vil det ikke være behov for en progressiv skattesats for å sikre at de superrike betaler sin «rettferdige andel». En flat skatt førerr umiddelbart til at de rikeste betaler mest i skatt. Så kan man gjerne diskutere et bunnfradrag i tillegg, for å belønne de med lav lønn ekstra.

Trolig vil ikke staten tape noe særlig i skatteinntekter heller, dessuten er skattenivået i Norge på tilnærmet slavenivå, når en person med medianinntekt flås for rundt 70 prosent av sin inntekt i skatter og avgifter.

Den lave skattesatsen vil sette så mye fart på økonomien at det er sannsynlig at de rike vil ende opp med å betale mer – noe som vanligvis skjer når skattesatsene har blitt satt ned, også i 2017, skriver Forbes og Moore.

Trump har en sjelden mulighet til å forvandle USAs økonomi til en raskt voksende koloss ved å innføre en forenklet flat skatt. Og vi kan ikke tenke oss en bedre måte å tømme sumpen av lobbyister, IRS-agenter og skatteadvokater på.

I USA kan dette faktisk skje. I Norge, som har verdens mest overvektige men fortsatt griske stat, er dette foreløpig bare noe vi kan drømme om. Så våkner vi fra drømmen til det marerittet som er realiteten.

Godt nytt år!

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.