Hans Rustad 
En subkomité i Representantenes hus, ledet av Jim Jordan, la sist uke frem en 17.000 sider lang rapport om Demokratenes forvandling av statsapparatet til et politisk våpen som forfulgte Trump og hans velgere og lot deres egne slippe unna justismord og korrupsjon. Denne politisering og instrumentalisering var mulig fordi byråkratiet og Demokratene inngikk en allianse med mediene, som sørget for å dekke dem i offentligheten, slik at det tok tid før folk skjønte hva som foregikk.
Det sensurindustrielle kompleks dekket over og manipulerte opinionen og fremstilte Trump som upålitelig, farlig og som en russisk influenser. I virkeligheten har Demokratene ledet an i overtagelsen av makten innenfra.
Det var dette maktmisbruket velgerne sa nei til 5. november.
Gjennom tilsynet vårt har vi beskyttet det første grunnlovstillegget ved å etterforske det sensurindustrielle komplekset, hørt fra en rekke modige varslere, stoppet IRS’ og Justisdepartementets målrettede angrep mot amerikanere og skapt alvorlige endringer i lovgivning og politikk som vil komme alle amerikanere til gode.
Det var ikke sensuren eller forfølgelsen av 6. januar-deltakere som produserte valgskredet for Trump. Det var invasjonen i sør, inflasjonen og den påfølgende høye renta og den eksploderende kriminaliteten. I stedet for å reagere, dynget Biden-regimet på med LHBTQ-politikk og DEI; folk ble ansatt og forfremmet pga. hudfarge, seksuell identitet og religion fremfor kvalifikasjoner. Amerikanerne så tegningen: De styrte mot samfunnskollaps.
Jordan-rapporten viser at det var korrekt oppfattet. Biden-regimets politikk var villet ekstrem. Den ville ha invasjonen i sør. Den ville straffe velgerne som hadde stemt på Trump i to valg, og i 2020 hadde han enda flere velgere enn i 2016, ved ganske enkelt å skifte dem ut. De illegale ble fløyet til alle stater, og over tid ville det ikke blitt igjen noen Republikanske delstater. Alle ville fått Demokratisk flertall.
Det pågikk rett foran øynene på velgerne, selv i blå stater som Maine, langt mot nord. Tucker Carlson forteller at myndighetene betalte utleiere – også private – for at migranter skulle få boligene, ikke amerikanere; de ble presset ut. De ville bli annenrangs borgere.
Befolkningsutskiftningen har skjedd i samarbeid med FN, som var med på å organisere trafikken gjennom Mexico. For europeere vil dette være relevant, for den samme bruken av NGO-apparatet foregår her.
Jim Jordan nevner konkrete eksempler på hvordan Demokratene og sikkerhetstjenestene blandet seg inn i valget: I 2016 konstruerte Hillary myten om at Trump sto i ledtog med Putin, og FBI fulgte opp ved å bygge på samme rapport som Hillary hadde betalt for og starte en overvåkning og kontraetterretningsoperasjon mot Trump-kampanjen.
Når Trump nå er tilbake, vil hele historien komme ut og etter hvert bli den aksepterte versjonen. Mediene og Demokratene har til å nå nektet å forholde seg til den. Skandinaviske hovedstrømsmedier har konsekvent unnlatt å dekke korrupsjonen og maktmisbruket til Demokratene og den amerikanske dypstaten.
Før valget i 2020 offentliggjorde 51 e-tjenestetopper et brev hvor de kalte Hunter Bidens laptop for russisk desinformasjon. De snakket mot bedre vitende. FBI satt på laptopen. På den lå dokumenter som ville umuliggjort en rettssak mot Trump pga. telefonsamtalen med Zelenskyj. Ukrainerne sto den gang på Demokratenes side i rettsforfølgingen av Trump, selv om de visste at anklagene var oppkonstruerte. Det er klart det har betydning for Trumps forhold til Zelenskyjs maktklikk. De visste at Biden-familien var korrupt. Det var jo de som betalte Hunter 80.000 dollar i måneden for å sitte i styret til gasselskapet Burisma. Det var de som hadde sparket sin egen riksadvokat da han startet granskning av Burisma, på Bidens ordre, ellers ville de ikke få én milliard dollar fra USA. Biden skrøt av dette offentlig. Han var uten hemninger. Det er slik Washington-insidere oppfører seg; de er imperiale. Men den store forskjellen var at de begynte å behandle halvdelen av befolkningen som undersåtter og forfølge lederne deres. Trump ble en Spartakus, og Demokratene la ikke skjul på at de ville korsfeste ham.
De begynte med å kalle ham putinist, etter hvert sågar fascist og Hitler. Men stadig flere velgere så noe annet: De så en opprører i god amerikansk tradisjon som reiser seg mot tyranniet og nekter å bøye seg. Det hjalp ikke at liberale medier og Demokrater kalte ham convicted felon (en dømt forbryter), for Trump gjorde det til en hedersbetegnelse.
Du kan ikke motta millioner av dollar i bestikkelser fra Kina, Russland, Kasakhstan og Romania og samtidig anklage motstanderen for å ha betalt en pornostjerne for taushet, noe andre offentlige personer gjør i fleng. Men de heter ikke Donald J. Trump. Dét var forskjellen. Bill Clinton fløy 26 ganger med Jeffrey Epsteins fly, «Lolita Express», og så skulle det altså være Trump som var en grisegutt?
Nei, dette var klassejustis. Trump var milliardær, men ble behandlet som en av dem; han ble sparket nedover. Eliten hatet ham dypt og inderlig fordi han skremte dem. De så oppslutningen på rallyene, den dype hengivenheten. Det var America on the march. Nasjonen var grunnlagt gjennom en revolusjon.
Maktalliansen hadde institusjonalisert et sensurkompleks som USA og Vesten aldri har sett maken til. EU har kopiert det, og et oppgjør med dette systemet i USA vil måtte få konsekvenser for EU. De kan ikke dekke hverandre lenger. Vi ser dette oppgjøret allerede, i Elon Musks angrep på europeisk elite, det være seg i Storbritannia eller i Tyskland. Europeisk elite reiser bust.
«Gjennom hele Biden-Harris-administrasjonen har flere føderale byråer, inkludert Det hvite hus, engasjert seg i en omfattende sensurkampanje mot såkalt mis- eller feilinformasjon», heter det i rapporten, som påpeker at underkomiteen avslørte omfanget av det ‘sensurindustrielle kompleks’ og beskrev i detalj hvordan føderale myndigheter og politimyndigheter koordinerte med akademikere, ideelle organisasjoner og andre private aktører for å sensurere ytringer på nettet.»
Trump har nominert folk til stillinger hvor avdekkingen av sensurkomplekset vil fortsette. Vi vil få vite mer.
Demokratene bygget en korporativ stat hvor næringslivet var politisert og samarbeidet med staten om å kvele opposisjonen.
Komiteen feiret også en «stor seier» i oktober, etter at den forhindret opprettelsen av en ny «GARM», en reklameforening som drev med sensur og boikott av konservative medieselskaper. Komiteen avslørte, før den ble oppløst, at GARM hadde diskutert måter å sikre at konservative nyhetskanaler og plattformer ikke kunne motta annonsepenger, og at de var engasjert i boikott av konservative stemmer og Twitter, etter at det ble «X» under Elon Musks eierskap.
Document har vært, og er fortsatt, utsatt for denne policy gjennom svartelisting, både av Facebook og reklamebyråer. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har innført samme system som i USA: Hvis du vil leve lenge i landet – drive business, gjøre karriere –, skal du ikke ha noe å gjøre med alternative medier. Dette koster Document økonomisk, kildemessig og personellmessig hver eneste dag. Det er myndighetene som har innført en fryktkultur. Hvis du vil telle med og bety noe, må du vise lojalitet til dette systemet.
Men det sprekker. Pandemien og vaksineprogrammet har vært en vekker for mange – og avsløringen av hva de visste, men tiet om, får stadig større oppmerksomhet, selv om mediene fortsetter å boikotte avsløringene. Det står om folks liv og helse.
Det amerikanske systemet er konstruert slik at varslere skal høres og beskyttes. Demokratene gjorde det motsatte:
«Da disse varslerne sto frem, utsatte FBI mange av dem for brutale represalier for å ha brutt rekkene – de ble suspendert uten lønn, forhindret fra å søke jobb utenfor FBI, og de utrensket ansatte de mistenkt for illojalitet», heter det i rapporten, der det også påpekes at underkomiteen avslørte at FBI ‘misbrukte sin sikkerhetsklareringsprosess for å ramme varslere’.
Det bildet av USA som stiger frem, er et helt annet enn det vi er vant med. Amerikanerne viste at de har forstått, og derfor stemte de som de gjorde 5. november. Det var tredje gang de sa nei til eliten.
Det vil ha store konsekvenser for den europeiske eliten. Liberale medier har tungt for å erkjenne at de har løyet for publikum. Ta bare spørsmålet om Bidens mentale tilstand. De løy om at deres øverstkommanderende ikke var i stand til å fungere og har tatt 570 fridager. Hvem styrte skuta?
Velgerne har sett og luktet dette for lenge siden. Derfor gjorde det ikke inntrykk at Michael Douglas, Robert de Niro og George Clooney var garanter for Biden. De visste at de løy. Hollywood blir ikke Hollywood etter Trump.
Big Tech-oligarkene valfarter til Mar-a-Lago for å be om pent vær.
Nordmenn vil ikke få vite at Biden-regimet gikk etter konservative katolikker og foreldre som forsøkte å beskytte barna sine mot pervers sex-kultur, ganske enkelt fordi Vårt Land og Den norske kirke er på Demokratenes side.
Underkomiteen fikk også i oppgave å undersøke den utøvende maktens handlinger når det gjaldt å «trenge seg inn i og forstyrre amerikanernes grunnlovsbeskyttede aktiviteter».
For eksempel avslørte underkomiteen «og stoppet» FBIs forsøk på å angripe katolske amerikanere på grunn av deres religiøse syn; den beskrev i detalj justisdepartementets direktiver om å angripe foreldre på skolestyremøter, hindret skattemyndighetene i å foreta «uanmeldte besøk i amerikanske skattebetaleres hjem», fikk justisdepartementet til å endre sine interne retningslinjer for å «respektere maktfordelingen og begrense stevninger av ansatte i den lovgivende makten», og satte søkelyset på den «omfattende overvåkingen av amerikanere som utføres av føderale politimyndigheter uten fullmakt».
Brussel er en blåkopi av Demokratenes ensretting av makt og meninger, og hvis europeere skal kunne ta et oppgjør med sin egen maktelite, må de studere amerikanernes erfaringer. De klarte å ta tilbake landet sitt; i det minste har de nå sjansen til å gjøre det.
Vil europeerne få en slik sjanse? Det er opp til dem.
Men da må de vite og forstå hva som skjedde. Hvis de ønsker dette, må de lese og abonnere på Document, som er det eneste mediehuset i Skandinavia som har dekket maktovertagelsen systematisk.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.
