Krigen i Ukraina og pandemien sendte europeisk økonomi inn i en dyp krise, og krisen rammet Europa hardere enn for eksempel USA.

Samtidig har klimahysteriet hatt en svært negativ påvirkning på økonomien, særlig i Tyskland, som var midt i prosessen Energiewende (det grønne skiftet) da pandemien og deretter krigen i Ukraina rammet.

Dette sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, til Dagens Næringsliv.

– Veksten i Europa har vært ganske blodfattig de siste årene. Det ser litt lysere ut fremover, med et forsiktig oppsving, men veksten blir fortsatt svak de neste par årene, og svakere enn i USA.

Det er ikke så mange år siden at økonomien i EU var like stor som i USA. Nå er USAs økonomi nesten dobbelt så stor.

Et eksempel er børskursene: I fjor vokste den amerikanske S&P-indeksen med hele 25 prosent. Den europeiske Stoxx 600-indeksen steg kun med cirka 5 prosent.

Det er flere forklaringer på hvorfor Europa gjør det så mye dårligere enn USA på de aller fleste økonomiske indikatorene, og fremtiden ser ikke lys ut.

– Nærheten til krigen i Ukraina rammet Europa hardt og førte til et kostnadssjokk med dyrtid og økte renter, sier Dørum.

Siden Russland sto for rundt 40 prosent av gassleveransene til Europa, har krigen i Ukraina rammet europeisk økonomi hardt. Men Dørum påpeker at en av årsakene til dette var selvpåført, særlig på grunn av Merkels idé om å legge ned kjernekraft og kullkraft i drømmen om et Energiewende.

Tysk økonomi, særlig energikrevende industri, er dermed hardt rammet. Siden Tyskland har vært det økonomiske lokomotivet i Europa omtrent fra 1950-tallet, merkes dette i hele eurosonen. Noen frykter en langvarig resesjon.

Tyskland alene utgjør rundt 30 prosent av økonomien i eurosonen.

Tysk økonomi mot stupet, kan ramme hele eurosonen

Også Kina har gått på en økonomisk smell, og gjelden eksploderer. Så til tross for alle forsøkene Biden gjør for å ødelegge for Trump, kan USA styrke seg betraktelig de neste fire årene, særlig siden Trump har sagt at han vil melde USA ut av den lammende Paris-avtalen og heller prioritere drill, baby, drill.

Trump har også lovet å utvise millioner av illegale immigranter, som er et annet gigantisk økonomisk problem for et svakt Europa som ignorerer egne borgere.

I tillegg vil Elon Musk bidra til å redusere byråkratiet og offentlig sløsing i samarbeid med Vivek Ramaswamy, mens Brussel og de europeiske statlige byråkratiene bare fortsetter å bevege seg mot en sykelig overvekt.

Her er Norge som alltid «best» i klassen når det gjelder kostnader som ikke tjener egne borgere.

Dørum mener det er et paradoks at man i Europa har stimulert til en omstilling av bilparken til elbiler, men at det er de kinesiske elbilprodusentene som høster mye av gevinsten.

Selv om Kinas økonomi er under press, kan de fortsatt utkonkurrere Europas økonomi, som går på sparebluss.

– Europa har sakket akterut produktivitetsmessig, særlig innen fremtidsrettede, høyteknologiske næringer, men også innen fornybart, og innovasjon, forskning og utvikling. Europa har dessuten vært dårligere til å utvikle globale giganter, særlig på teknologiområdet, sier Dørum.

At det samtidig er politisk krise i både Tyskland og Frankrike, mens Labour kjører Storbritannia med gassen i bånn mot undergangen, gjør ikke saken noe bedre. Den økonomiske politikken i Norge er minst like ille, men våre myndigheter kan lene seg på Oljefondet, i hvert fall i noen år til.

Trump har varslet en handelskrig, og vil innføre tariffer, særlig mot kinesiske varer. Men også Europa vil trolig rammes, hvis de ikke er villige til å inngå en avtale med Trump-administrasjonen.

– Fra tidligere vet vi at Trump vil ønske å gjøre som han sier, så det er svært sannsynlig at tollen vil bli økt, sier Dørum. Nøyaktig hvor mye, er imidlertid ikke like opplagt.

Brussel har tidligere hatt store problemer med å vise velvilje overfor sin viktigste allierte så lenge Trump sitter ved roret. Tyskland lo hånlig da Trump advarte mot å gjøre seg avhengig av russisk gass. 24. februar 2022 sluttet de å le.

Dørum beskriver en utvikling der verden har gått fra «hyperglobalisering» til «slowbalization». Samtidig har den globale økonomiske veksten falt fra rundt fem til drøyt tre prosent.

– Mye av dette skyldes svakere vekst i Kina, men det er et faktum at både handelen og økonomien nå vokser saktere enn før. Dette er veldig bekymringsfulle utviklingstrekk.

Samtidig øker kostnadene til militæret i hele Vesten, som later til å forberede seg på en krig mot Russland. Overføringene til Ukraina merkes også, og sløsingen på bistand, innvandring og overnasjonale organisasjoner stanser aldri opp.

Siden USA og Europa står for en betydelig andel av det som fortsatt kan beskrives som delvis frie og demokratiske land, har sammenligningen betydning, mener Dørum.

– Skillet handler mye om at USA har en mye friere kapitalisme, med mindre statlig innblanding. Markedet rår, noe som gir en mer effektiv økonomi.

Europa svekkes av byråkratisk red tape som konkurranselovgivning, forbrukerlover, databeskyttelse, arbeidsmiljølovgivning og statlig eierskap.

– Idealet er jo å skape et godt samfunn, for alle. Fordeling av verdiskapingen har da stor betydning. Da er det et politisk spørsmål om man vil akseptere den medisinen som skal til for å maksimere effektiviteten, som i USA.

Om et godt samfunn virkelig er idealet til europeiske politikere, fremstår som litt usikkert. For hva befolkningen ønsker i viktige spørsmål som f.eks. klimatiltak og innvandringspolitikk, blir gjerne ignorert fullstendig.

Dørum mener at Europa vil tjene på å samarbeide med et USA i økonomisk vekst, men ser ikke særlig lyst på fremtiden.

– Amerikansk økonomi er desidert størst, og når det går bra i USA, går det også bedre i Europa.

– Jeg er kjempebekymret. Optimismen og den verdenen vi så på 1990-tallet, etter Murens fall, der Kina og Russland også var våre venner, var svært annerledes. Vi ser nå en verden med mer polarisering og proteksjonisme, der samarbeid er erstattet av rivalisering.

Vil europeiske politikere endre politikk? Det er noen tegn som gir grunn til optimisme. Men tegnene som peker i motsatt retning, er fort både flere og sterkere. Fremtiden vil gi oss fasiten.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.