– Juleevangeliet er sikkert verdens mest kjente fortelling. Vi finner den i Bibelen, og vi finner antydninger om den i Koranen, sa domprost Kristin Moen Saxegaard i gudstjenesten fra Nidarosdomen julaften. Den ble overført i NRK, og Saxegaard ledet julegudstjenesten fra nasjonalhelligdommen for første gang.

Den tv-overførte julegudstjenesten fra Nidarosdomen var selvfølgelig ikke bare politisk korrekt, selv om domprost Kristin Moen Saxegaard snakket om et «voldsommere klima, mer krig og hardere politisk ordskifte enn bare for få år siden», og om flyktninger og barn «innesperret på Gaza og i Ukraina eller i en båt over Middelhavet. For barn er på Middelhavet fortsatt, selv om vi ikke hører så mye om det lenger».

Finnes juleevangeliet i islam?

Men det var når hun snakket om at det nærmest finnes en islamsk versjon av juleevangeliet, at folk muligens fikk kaffen i vrangstrupen. Eller er de som ser gudstjenester fra Den norske kirke overført av NRK så innforstått med at den slags forekommer at de ikke reagerer lenger?

Ikke vet vi, men det synes noe spesielt å snakke om Koranen når en feirer en av våre viktigste kristne høytider, og det i Norges nasjonalhelligdom, det vil si i vår eldgamle katedral fra 1070.

Vi må anta at islam ikke har fått så stor plass der inne ennå, selv om islamfestene nå foregår for fulle mugger utenfor katedralen under olsokfeiringen omdøpt til Olavsfest i månedsskiftet juli/august.

Og selv om Koranen i år var sentral under skolegudstjenesten for en skole i Oslo, er det mange som mener at den slags er den rake motsetning til vår kristne kulturarv, noe verdenshistorien fra de siste 1400 år kan fortelle mye om.

Muslimer besøkte prosten før jul

Ikke vet vi heller hvor Kristin Moen Saxegaard fikk ideen fra til å snakke om Koranen når kristen høytid feires i jula. Kan det være at hun fikk noen ideer 16. desember i år? Da var muslimske venner på besøk i Nidarosdomen, med en julehilsen, noe domprosten syntes var så hyggelig at hun delte det på Facebook:

 

«I dag ønsket Sumeyya god jul og ga en vakker blomsterbukett til domprosten på vegne av sine venner.
Det ble en hyggelig samtale om høytider mellom en domprost og en Ph.d.-student ved NTNU med bakgrunn i psykologi og stor interesse for religionspsykologi – noe som førte henne til Norge.
De snakket om julens betydning for kirken og ulike perspektiver på feiringen. Det er gledelig å se mennesker i samfunnet som ønsker å lytte til hverandres synspunkter på tvers av forskjeller», skrev Kirkelig Dialogsenter i Trondheim om besøket fra doktorgradsstudent Sumeyya, iført hijab.

Feirer jul fordi verden er utrygg

– Vi feirer jul fordi verden er utrygg og livet er skjørt, sa domprosten i sin preken under årets julegudstjeneste fra Nidarosdomen. Også dét er en påstand andre kanskje vil si seg uenig i. Er det derfor vi feirer jul?

Domprost Kristin Moen Saxegaard med noen ord på sørsamisk, noe samer sikkert synes er veldig kjærkomment. Skjermdump fra NRK.

Julegudstjeneste på ukrainsk og samisk

Det var sikkert greit for mange at en prest fra den ortodokse kirken i Ukraina fikk hilse sin menighet med noen ord under julegudstjenesten fra Nidarosdomen. «Med bed saman med dykk for fred i Ukraina og for siger», oversatte NRK fra ukrainsk.
Og det er sikkert greit for mange at gudstjenestene fra Nidarosdomen innledes og avsluttes på sørsamisk, etter at Herborg Finnset ble biskop i Nidaros. For selv om det ikke finnes mange sørsamer i verden, så er det relativt mange i Trondheims-området.

– Finnes det fortsatt noe som er hellig og umistelig? spurte ellers Kristin Moen Saxegaard i sin preken julaften.

Ja, det er nok en god del som kan gi noen svar på det spørsmålet.
Mange frykter kanskje at det snart blir noen vers på arabisk?

 

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.