– Jeg anser meg selv som en ganske empatisk forelder. Jeg hever sjelden stemmen overfor mine tre barn. Men etter reglene for «mild oppdragelse» er jeg praktisk talt et monster.

Dette skriver Julie Jargon i Wall Street Journal. Jargon er avisens Familie & Tech-spaltist.

«Skånsom oppdragelse» er en trend som sprer seg, både i USA og Storbritannia, via plattformer som MomTok (ja, det eksisterer visstnok!).

Det dreier seg om foreldre som tar et oppgjør med sin egen autoritære oppdragelse. Nå snakker de om store følelser og skånsomme hender.

Noen mener at denne formen for oppdragelse virker mot sin hensikt, og debatten raser.

Jill York sier f.eks. at Gentle Parenting is TOXIC, det er giftig, fordi det skape småunger som ikke kan oppføre seg. Andre, som Olivia Own, mener at skånsom men bestemt disiplin lærer småunger å oppføre seg som snille barn.

@gracefullgrit

Even if you flip through your book of excuses. None of them are valid. #gentleparenting #toxicparenting #boundaries #consequences #fyp #foryou#creatorsearchinsights

♬ original sound – ✨Jill ✨

Jargon er skeptisk:

Det er ikke meningen at du skal miste fatningen overfor barna dine, selv ikke når de får raserianfall. (Beklager, det kalles nå «store følelser».)

Du skal sette deg ned på deres nivå når de er emosjonelle, ha øyenkontakt og bekrefte deres bekymringer. Ikke be barna om ikke å slå – vi sier «bruk skånsomme hender». Og du skal definitivt ikke telle til tre for å få dem til å bevege seg.

Og uansett hva som skjer, må du aldri belønne eller straffe barna. Vi skal disiplinere dem … forsiktig.

Internett har alltid tilbudt en slurvete, hoderystende lapskaus av foreldreråd og fordommer, fra tigermødre til tilknytningsforeldre, skriver Jargon. Nå er det altså skånsom oppdragelse som er i vinden.

Det finnes over 180.000 videoer om temaet, og mange bruker sosiale medier til å posere. Man får neppe hele bildet: Hvis man skal reklamere for en måte å oppdra barna på, viser man trolig kun de vellykkede sidene.

Men videoene er samlet sett over 3 milliarder ganger de siste tre årene.

Så hva er det egentlig? Noen innlegg viser en ettergivende, barnestyrt oppdragerstil. Andre foreskriver å sette faste grenser uten kjefting, trusler eller straff.

På 1970-tallet var fri barneoppdragelse en trend blant venstrevridde kvinner også her i Norge. Selv i dag er det mange barn som ikke disiplineres, hverken hjemme eller på skolen.

Regelen på skolen er at elevene har alle rettigheter, men ingen plikter, og hvis de samme reglene gjelder på hjemmebane, må det være lov til å stille spørsmålet: Hvordan lærer barna disiplin og selvkontroll da?

Tidligere lærte unger disiplin f.eks. på fotballtrening. Men også her har det skjedd en endring. Alle skal få spille, uansett evner (greit nok) og innsats (ikke like greit).

Mødre i dag opplever et sosialt press om hvordan de skal oppdra barna sine, og ikke alle unge mødre er sterke nok til å bare ignorere sånt sludder.

– Mange mødre jeg snakker med, er engstelige for alt innholdet og er bekymret for at de ikke gjør det rette, sier Kori Dyer Mastroieni, en 36 år gammel trebarnsmor i Philadelphia.

Hun er tilhenger av skånsom oppdragelse, innenfor rimelighetens grenser.

– Jeg tar det jeg vil ha og lar resten være.

Sarah Ockwell-Smith er forfatter av boken «The Gentle Parenting Book». Hun sier at det er en myte at en slik mild oppdragelse handler om perfeksjon og urokkelig ro.

– Du kan ikke være skånsom mot barna dine hvis du ikke er skånsom mot deg selv.

Men hva betyr det å være skånsom mot seg selv? At man ikke stiller krav til seg selv? Skal man ikke ta et oppgjør med seg selv når man svikter eller gjør noe dumt eller slemt mot andre?

Skånsom oppdragelse har fire grunnprinsipper: empati, forståelse, respekt og grenser, eller «behandle barna dine slik du skulle ønske at foreldrene dine hadde behandlet deg», sier hun.

Skånsom oppdragelse har på mange måter eksistert i politikken i mange år, særlig i kriminalpolitikk og innvandringspolitikk.

Vi skal synes synd på de stakkars kriminelle som bare måtte rane, slå og voldta på grunn av trangboddhet eller sosio-økonomiske forhold.

Innvandrere som blir tatt i løgn, får bli uansett, man måste tenka på barnen.

De eneste som aldri blir utsatt for noen form for skånsomhet, er vi vanlige, arbeidende og skatteflådde etniske nordmenn, særlig hvis vi har begått den ultimate synd å blitt født som gutter.

Vi får ikke lenger lov til å ytre oss fritt. De forsøker å gjøre det forbudt å hate, selv om hat er en naturlig følelse. Det være lov til å hate noe eller noen, selv om det ikke betyr at man skal akseptere bruk av vold eller trusler.

Når islamister begår terrorangrep, så har det aldri noe med islam å gjøre. Trolig er det ikke engang muslimer som har begått ugjerningen, i hver fall ikke ekte muslimer, for islam betyr jo fred, som alle vet.

Gjerningsmennene defineres heller for å være islamofobe og høyreekstreme. Etter hvert eneste terrorangrep begått av muslimer, er det muslimene som trenger beskyttelse, mener Støre, Solberg & co.

Våger du å protestere mot flommen av blod og død som våre politikere har påført oss med vitende og vilje, da er du umiddelbart en rasist som utnytter dine hvite privilegier.

Black Lives Matter ødela for milliarder av dollar, de banket opp uskyldige og førte til flere dusin dødsfall, før ledelsen stakk av med mange millioner av dollar de hadde svindlet til seg.

Men BLM ble hyllet og utsatt for såkalt skånsom behandling. Verre var det med truckerne i Canada, som syndet ved å demonstrere fredelig.

For ikke å snakke om 6. januar, hvor ingen ble alvorlig skadet bortsett fra slike som Ashli Babbit, som ble skutt og drept av en svart politimann, selv om hun var ubevæpnet og ikke hadde angrepet noen.

Politimannen som drepte henne, ble selvsagt ikke straffet.

Mange sitter fortsatt i fengsel, snart fire år etter at det skjedde. Trolig vil mange av disse bli benådet når Trump flytter inn i Det hvite hus 20. januar.

Donald Trump vil neppe stå for en skånsom politikk mot kriminelle, svindlere og illegale migranter. Ei heller mot NATO-land som ikke bidrar til den militære forsvarsalliansen.

Nok en gang foretrekker jeg en mer autoritær stil, selvsagt så lenge reglene ikke blir for mange og for inntrengende. Men dét har aldri vært Trumps stil.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.