Den viktigste oppgaven til en stat er å beskytte landet fra angrep utenfra.
Enkelt sagt betyr det å ha nok trente soldater, stridsvogner, fly, skip og militært materiell til å beskytte nasjonen i tilfelle en krise.
Men i alle disse kategoriene har British Armed Forces nå mangler. Antallet soldater har falt drastisk, og enda verre er det at alt tyder på at problemet bare vil bli verre.
Snart vil British Army disponere 153 Challenger 3-stridsvogner, kun litt mer enn de 134 som eies av Sveits, et nøytralt land som ikke har utkjempet en krig siden 1847, ifølge The Telegraph.
Det bor rundt 9 millioner mennesker i Sveits, sammenlignet med nesten 70 millioner i Storbritannia.
Stadig flere briter legger uniformen på hylla. Så å si samtlige infanteriregimenter i British Army er derfor underbemannet, og Royal Navy må legge krigsskip i dokk på grunn av mangel på personale.
Selv legendariske Royal Air Force sliter med rekrutteringen. Dette tyder på at avsløringen om at RAF brukte ulovlig positivt diskriminerte hvite mannlige søkere til fordel for kvinner og etniske minoriteter – et symbol på forsvarets besettelse av mangfold – ikke akkurat tiltrekker seg den type elite man trenger for å fly f.eks. jagerfly.
Likhetene med krisen i det amerikanske forsvaret er slående. Go woke, go broke, sier man gjerne. Men her er det verre: Go woke, go dead.
Forsvaret i USA er et skremmende symbol på en kultur som er i ferd med å råtne
Også i Norge prioriterer Forsvaret Pride-markeringer og gender-rådgivere. Gamle offiserer river seg i hårstubbene.
General Sir David Richards, en fremtredende tidligere forsvarsstabssjef, sier til The Telegraph at forsvaret nå er i en «elendig forfatning».
– Det som [historisk sett] skiller det britiske forsvaret fra de fleste, om ikke alle, andre væpnede styrker, er kvaliteten og motivasjonen til menneskene som jobber der.
– Utstyr betyr lite hvis marinen, hæren og flyvåpenet ikke kan tiltrekke seg og beholde sin rettferdige andel av de beste folkene nasjonen vår har å tilby. I dag henger den kritiske massen av kvalitet i en tynn tråd. Verden er i en farlig tilstand. De væpnede styrkene er i en elendig forfatning.
Dette er en trend over hele Vesten: Enorme summer brukes på bistand, innvandring og klimatiltak, og samtidig pøses det milliarder inn i sluket i Ukraina.
Hjelpen til Ukraina hadde i starten massiv støtte, men når europeere selv sliter med å få pengene til å strekke til, samtidig som staten svikter sine viktigste oppgaver, synker engasjementet for fremmede land.
Militært personell slutter i Armed Forces i et alarmerende tempo, til tross for en lønnsøkning på seks prosent i sommer. 15.119 sluttet i løpet av året frem til oktober. Av disse ble 7.778 regnet som «frivillig avgang», det vil si at de valgte å slutte av egen fri vilje.
I samme periode stanset rekrutteringen på rundt 12.000 nye soldater. Dette skaper et dobbelt problem:
For det første synker antall soldater med rundt 3000. For det andre bytter man ut erfarne soldater med helt ferske rekrutter. Forvarsminister John Healey forventer at utviklingen vil bli minst like negativ neste år.
Rekrutteringsmålene blir ikke nådd, dette skjer hvert år. Tjenestemoralen har sunket til et rekordlavt nivå. I tillegg meldes det nå at over 13.000 soldater er ute av stand til å tjenestegjøre av medisinske grunner.
General Sir Richard Dannatt, tidligere sjef for British Army, mener at mangelen på soldater har ført til at mange militære føler at de ikke utgjør en ekte kampstyrke.
– Erfarne offiserer og høyere underoffiserer liker ikke å være i en organisasjon som åpenbart er underinvestert.
– Det er svært demotiverende å operere med gammelt eller uhensiktsmessig utstyr. På samme måte vet de at British Army ikke kan oppfylle den statlige målsettingen om å kunne stille med en fullverdig og krigsdyktig avdeling. De føler at de nå er en del av et dårlig utstyrt gendarmeri.
Tidligere kunne en soldat som tjenestegjorde i lengre perioder, forvente å oppleve øvelser og utplassering i en rekke ulike land i flere verdensdeler, selv i fredstid. Dette trekker unge, eventyrlystne folk.
Men nedskjæringer har redusert slike muligheter kraftig. Staten bruker som sagt skattepengene på andre ting som absolutt ikke er til fordel for britiske soldater (eller noen andre〉.
Hvorfor vil man gå gjennom knallhard trening og ofre kontakten med venner og familie for å beskytte landet sitt når landets grenser allikevel står på vidt gap for de verste fiendene?
De fleste briter velger ikke soldatlivet for å slåss i Afghanistan, Irak eller Ukraina, områder og land som i bunn og grunn er helt uten interesse for Storbritannia.
Mange soldater er kanskje forberedt på å velge den tøffe løsningen, men partnerne deres er forståelig nok ikke det. Derfor stemmer mange soldater med føttene, og velger et sivilt liv.
Alle de tre forsvarsgrenene må også forholde seg til de endrede kravene fra generasjon Z-rekrutter, som krever dobbeltseng, eget bad og WiFi på brakkene.
I tillegg blir mange skremt av hvordan soldater som har gjort feil i krigssituasjoner sendes i retten, anklages for drap og risikerer strenge straffer.
Mens krigshissere later til å drømme om en krig med Russland, forfaller de militære kapasitetene over store deler av Europa og USA.
Samtidig mobiliserer Kina på sidelinjen mens de stille og rolig bevitner Vesten ødelegge seg selv.
Slik dør en sivilisasjon.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.