NASA har satt sammen optiske data med røntgendata for å vise oss den vakre «juletrehopen», stjernehopen med det formelle navnet NGC 2264, som befinner seg «bare» 2500 lysår fra oss.

Astrofotografen Michael Clow tok i november bilder av stjernehopen NGC 2264. Hans optiske data er blitt kombinert med røntgendata fra NASAs Chandra X-Ray Observatory. Resultatet er et vakkert juletre-lignende bilde som i tillegg til stjernene viser gasskyene mellom dem. 

– Like i nabolaget

NGC 2264 befinner seg i Melkeveien, «bare» 2500 lysår fra jorden. Stjernene i den er «veldig unge» – bare én til fem millioner år gamle. Til sammenligning er vår sol «middelaldrende» – omtrent fem milliarder år gammel. 

Gassen mellom stjernene i NGC 2264 er grønn, mens stjernene har nyanser i flere farver.

NGC 602 for 200.000 år siden …

NASA har også sluppet et annet «festlig» julebilde. Det viser NGC 602, en stjernehop i utkanten av Den lille magellanske sky som ser ut som en krans opplyst av julelys. 

Ved nærmere eftersyn viser de små lysene seg ikke bare å være stjerner, men hele galakser som befinner seg langt utenfor stjernehopen. Selve stjernehopen ligger rundt 200.000 lysår fra jorden, det betyr at det vi ser, er situasjonen for like mange år siden.

NGC 602 har et kranslignende utseende. Foto: NASA/CXC; ESA/Webb, NASA & CSA, P. Zeilder, E. Sabbi, A. Nota, M. Zamani

Bildet er satt sammen av data fra Chandra og James Webb-romteleskopet. Røntgendata fra Chandra viser de unge stjernene i stjernehopen i rødt, mens de infrarøde dataene fra Webb viser støvskyer i oransje, gult, grønt og blått.

Da jeg hørte den lærde astronom

Antall stjerner i det observerbare univers – som strekker seg omtrent 46,5 milliarder lysår i alle retninger – overstiger ifølge de lærde astronomer antall sandkorn på jorden.

Basert på observasjoner fra teleskoper som Hubble og James Webb anslås det å være to trillioner galakser i det observerbare univers. Hver av dem kan ha alt fra noen få millioner til flere billioner stjerner. Med et konservativt gjennomsnitt på 100 milliarder stjerner pr. galakse, gir det noe sånt som:
2 trillioner × 100 milliarder = 200 sextillioner (200.000.000.000.000.000.000.000 stjerner)
Disse har i gjennomsnitt én til to planeter …

When I heard the learn’d astronomer

André Bjerke har oversatt diktet «When I heard the learn’d astronomer» fra 1865, hvor Walt Whitman minner oss om at vi er mer enn rasjonalitet – skaperverket kan tilnærmes videnskapelig – men der vi ikke strekker til, kan vi forstå det på et emosjonelt og åndelig plan.

Da jeg hørte den lærde astronom
da bevisene, tallene ble oppstilt i kolonner for meg,
da jeg ble vist tabeller og diagrammer for hvorledes
jeg skulle addere, dividere og måle dem,
da jeg satt der og hørte astronomen dosere og få
stor applaus fra auditoriet,
hvor snart ble jeg ikke da i min uansvarlighet kvalm og trett
inntil jeg reiste meg, gled stille ut og vandret for meg selv
i den mystisk fuktige natteluft og fra tid til annen
så i fullkommen taushet opp mot stjernene.

Fra Walt Whitmans diktsamling «Leaves of Grass»

God jul, alle sammen!

God jul!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.