Folk deltar på et valgkampmøte for AfD i nærheten av julemarkedet i Magdeburg den 23. desember 2024. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

Vestlige politikere og medier nekter fortsatt å se sammenhengen mellom masse­innvandring og økt kriminalitet og terrorisme, skriver Douglas Murray. Vi har har egentlig mistet landene våre også, fastslår den britiske journalisten og forfatteren mandag i en kronikk hos The Telegraph.

Bakteppet for kommentaren er naturligvis det nylige terrorangrepet i Magdeburg.

Nok en jul, og europeisk politikk rystes nok en gang av en av kontinentets nyeste tradisjoner: terrorangrep mot julemarkeder.

Angrep på et julemarked i Magdeburg sist fredag ble utført av en saudiarabisk asylsøker. I 2016 var det en tunisisk migrant som utførte et tilsvarende grusomt angrep i Berlin.

Man kaller gjerne offentlige arrangementer for ett eller annet med «mangfold» i disse tider, av og til med massivt sikkerhetsoppbud. Men trygt er det fremdeles ikke:

I august i år drepte en syrisk islamist tre mennesker og knivstakk åtte til under en mangfoldsfestival i Solingen.

Politikere og medier klamrer seg til at ikke alle migranter er terrorister, som om noen med fornuften i behold hadde påstått det, fortsetter Murray.

Forfatteren av «Europas underlige død» forsøkte for snart ti år siden, ikke lenge etter den store migrasjonsbølgen i 2015, å advare om hva som holdt på å skje med vår verdensdel.

Jeg advarte om at hvis man importerer verdens mennesker, importerer man også verdens problemer. Jeg påpekte at vi, i motsetning til hva politikerne våre antydet, faktisk ikke var «innvandrernasjoner». Vi var faktisk samfunn som hadde vært påfallende kulturelt og etnisk homogene i århundrer, og at det som nå ble kalt «normalt», var alt annet enn det. Og jeg forsøkte også å advare om at samfunnene våre sannsynligvis ville gå i oppløsning til det ugjenkjennelige hvis vi ikke fikk kontroll på innvandringen og ble strengere når det gjaldt å deportere folk som ikke hadde rett til å være her.

I dag kan vi konstatere at advarslene var forgjeves. Storbritannia, hans eget land, er et av dem som rett og slett invaderes:

Da Office for National Statistics offentliggjorde sine årlige migrasjonstall sist måned, bekreftet de at 1,1 millioner utenlandske statsborgere har blitt lagt til landets befolkning hvert år siden 2021. Og mens bare 10 prosent av disse var EU-borgere, kom det største antallet ankomne i fjor fra India, Nigeria, Pakistan, Kina og Zimbabwe.

Det betyr at øyriket importerer trøbbel:

Den som tror at flertallet av disse menneskene kommer til å bidra mer i skatt enn de tar ut i offentlige tjenester (som helsevesenet), er en idiot. De fleste vil være en økonomisk belastning for systemet, forverre boligmangelen – inkludert mangelen på offentlige boliger – og vil bare forringe landets økonomiske situasjon.

Dette er imidlertid ikke det verste, mener Murray: Enda verre er det at landet går i oppløsning.

Man kaller det «mangfold» hvis det kommer 100.000 nye pakistanere, men i praksis etablerer disse en ny form for homogenitet i sin egne områder, konstaterer han.

Som alle nå vet – og mange ga uttrykk for ved forrige valg – utgjør alt dette et av de største svikene i vår nasjons historie.

Masseinnvandringen har pågått siden 1997 – først under Labour og siden under de konservative, som lovet å redusere den kraftig.

I stedet har skiftende statsministre under Theresa May, Boris Johnson og Rishi Sunak (vi kan ikke regne Liz Truss som en som har hatt lang nok tid til å gjøre noe som helst) forrådt velgerne. Ikke bare mislyktes de i å ta kontroll over grensene våre, de slapp faktisk innvandringen fri.

Resultatet er at britene egentlig ikke lenger har noe land de kan kalle sitt eget:

Terrorangrep, kriminelle gjenger, knivkriminalitet og mye mer er bare toppen av problemet. Og selv det er noe store deler av mediene og den politiske klassen ikke vil nevne. Det største problemet er at hvis innvandringen holdes på et slikt nivå, man ikke engang klarer å avskrekke ulovlige båtankomster, og man slutter å vurdere remigrasjon av mennesker som ikke burde være her, så er det ikke bare at man svikter velgerne – man har egentlig ikke noe land lenger.

Murrays analyse er naturligvis ikke begrenset til Storbritannia. Den gjelder nå nesten hele Vest-Europa.

Dette har skjedd stikk i strid med de opprinnelige vesteuropeiske befolkningenes ønske, hvilket er mer enn godt nok bevis for at vi ikke har reelt demokrati.

Kun AfD kan redde Tyskland, sa Elon Musk nylig.

Lille julaften holdt AfD et offentlig møte ikke langt fra det terrorrammede julemarkedet i Magdeburg. Til forskjell fra andre politikere brister stemmen til en tydelig berørt partileder Alice Weidel idet hun nevner moren som mistet barnet sitt.

Es ist ein Problem für die etablierten Parteien, wenn die Kanzlerkandidatin der AfD als einzige Gefühle zeigt und man ihr diese auch abnimmt.

Ich kenne Alice Weidel ein bisschen. Im übrigen auch andere Politiker anderer Parteien (bevor hier Leute Schnappatmungen kriegen). Diese… pic.twitter.com/GTNNR7WoZz

— Anabel Schunke (@ainyrockstar) December 23, 2024

Pussig nok har AfD fremdeles bare snaut tjue prosent på meningsmålingene. Det er lett å se at en politiker som Weidel før eller senere kan oppnå politisk suksess slik Trump, Wilders, Le Pen og Meloni har gjort det.

Spørsmålet er om det er noe særlig igjen av Tyskland når det skjer. Det er valg til Forbundsdagen i februar. Skal tyskerne bite på anti-AfD-propagandaen etter Magdeburg også?

Kjøp «Europas underlige død»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.