Tysklands president Frank-Walter Steinmeier og forbundskansler Olaf Scholz deltar i en minnestund for ofrene for fredagens angrep på julemarkedet i Magdeburg den 21. desember 2024. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

Bildene fra Magdeburg er skremmende, men like skremmende er den sykelige vanen vi har for å bedra oss selv etter altfor mange lignende saker. Tror mainstream-mediene at folk er dumme?

«Jeg blir spurt om hva jeg ser for meg. Dette er hva jeg ser for meg: et emirat i Damaskus, en blanding av Hamas og Taliban, støttet av islamske land som Tyrkia og Qatar, og anerkjent av det internasjonale samfunnet. Om ett år vil det skje et angrep i Berlin. I går marsjerte syrere på et annet julemarked i Tyskland.»

Dette skrev jeg for bare fire dager siden.

Det tok ikke ett år, men likevel var det et julemarked i Tyskland som ble rammet. Hvem vet om ofrene var blitt spart hvis det hadde skiftet navn til «vintermarked», slik det gjøres overalt i Europa. Den som måtte ha vært på et julemarked på 1990-tallet og ved begynnelsen av det nye årtusenet, ville aldri ha tenkt at det kunne ha vært fare for livet.

– Dette angrepet fremkaller de verste anelser, sa forbundskansler Olaf Scholz. Mine verste anelser ligger i desinformasjonen om massakren som allerede er i gang.

I oktober fikk vi høre at attentatmannen som drepte små barn i Southport i England, ikke var en litt sprø kristen flyktning fra Rwanda, slik den britiske regjeringen og alle mainstream-mediene, også de italienske, hadde forsikret oss om, men en terrorist med en al-Qaida-manual og kjemisk materiale til å lage en bombe hjemme hos seg. I fire måneder holdt de sannheten skjult. Hvorfor?

Hvem er det som i dag husker «den kristne selvmordsbomberen», som La Repubblica kalte ham? Jeg tenker på Emad Al Swealmeen, bombemannen i Liverpool. «Enzo Almeni», som vennene kalte ham, var en asylsøker med syrisk far og irakisk mor som hadde skiftet navn for å høres «mer vestlig» ut. Han hadde latt som om han var konvertert til kristendommen for å skjule sin identitet og sine motiver. Han ville slå til mot katedralen.

En bil pløyer gjennom folkemengden på et julemarked i Magdeburg sentralt i Tyskland. Minst fem er døde. Hundre er skadet, en tredjedel av dem alvorlig.

På julemarkedet på Breitscheidplatz i Berlin, like ved kirken til minne om keiser Wilhelm, ble de 13 menneskene som ble drept i terrorangrepet i 2016, først minnet på torsdag. Etter det angrepet var det klart at «julemarkeder uten politibeskyttelse hørte fortiden til». Christkindlmarkt er en tysk tradisjon som går helt tilbake til middelalderen. Det i München er mer enn 700 år gammelt. Men et samfunn som bare kan opprettholde trekvart årtusen gamle tradisjoner bak en «ugjennomtrengelig sikkerhetslinje» som ikke er så ugjennomtrengelig, er et samfunn som snart vil miste disse tradisjonene.

Jeg har tilbrakt mye tid i flere vesteuropeiske land, og det er soldater overalt: utenfor kirker, postkontorer, jernbanestasjoner, kjøpesentre, jødiske skoler, toppløsstrender og julemarkeder … Men det er ikke nok, det kan aldri bli nok.

Inspirasjonskildene og det internasjonale bakteppet er de samme. En gang var det den islamske staten (IS). I dag er det det «moderate kalifatet» i Damaskus. Slike omveltninger oppildner til jihad. Bildene av Damaskus’ fall tolkes av mange som begynnelsen på fremveksten av global islam.

Biskop Christian Stäblein oppfordret denne uken folk til å stå samlet mot terrorismen. I sin preken sa Stäblein at det islamske terrorangrepet for åtte år siden også representerte «den forferdelige negasjonen og perverteringen av religion og Gud».

Feil. De dreper i sin guds – Allahs – og profeten Muhammeds navn. Det er vi som later som om det er en tilfeldighet at de angriper julemarkeder. «Europeiske idioter, dere sovner mens dere snakker om toleranse, og våkner siden i underkastelse». Det skrev en tysk skribent som lever under politibeskyttelse på grunn av sitt syn på islam.

Etter Magdeburg-massakren kom det opplysninger om attentatmannen Taleb Al Abdulmohsen, en saudiarabisk lege som sa at han hadde forlatt islam.

Så i morges våknet vi opp til et hav av idioti basert på hans påstander om at han er en «tidligere muslim», men at han utførte et angrep på et julemarked i Magdeburg mot kristne.

Den 13. august publiserte attentatmannen på arabisk: «Jeg forsikrer dere: Hvis Tyskland vil ha krig, vil landet få det. Hvis Tyskland vil drepe oss, vil vi slakte dem, vi vil dø, eller vi vil stolt gå i fengsel.»

Den ypperlige legen var også pro-Hamas.

Abdulmohsen hadde flyktet fra Saudi-Arabia, hvor han er etterlyst for voldtekt, og utleveringsbegjæringen hans var blitt avvist av Tyskland av «humanitære grunner». I Saudi-Arabia er det dødsstraff, så han ble i Tyskland og lot som om han var mot islam for å lure vestlige myndigheter. Han praktiserte taqiyya, en islamsk praksis som gjør det mulig for de troende å lure fienden, å utgi seg for å være noe annet, for å kunne gjennomføre jihad.

Saudierne hadde advart tyskerne om at Taleb var farlig.

«Byene i Vesten er fulle av eks-muslimer som har flyktet fra landene sine av åpenbare politiske og religiøse grunner», forklarer Hussein Aboubakr Mansour fra Jerusalem Centre. «Kombinasjonen av en kollapset personlighet, sosial desintegrasjon, desorientering, traumer, politisk uro, radikalisme, åndelig tap og noen ganger materiell utrygghet skaper et psykologisk vanskelig liv.»

For noen måneder siden drev en mann fra Syria terror i en park i Annecy i Frankrike ved å knivstikke flere barn. Han var asylsøker og ble først tatt imot i Sverige for ti år siden. Han påberopte seg beskyttelse i Europa, der han begikk de mest barbariske handlinger. Det er vanlig å lyve om sin egen situasjon og utgi seg for å være ateist, kristen eller homofil for å få asyl. Asylsøkeren med kniv i Annecy påstod at han var kristen og bar et kors. Syreren var i virkeligheten et tidligere medlem av Bashar el Assads hær, som deretter sluttet seg til IS før han søkte og fikk politisk asyl i Europa.

Men tilbake til bombemannen i Magdeburg: Taleb hadde stilt opp i et program på BBC for å forklare hvordan han arbeidet for migranter. Hva kunne gå galt? «Hei, jeg heter Taleb. Jeg er fra Saudi-Arabia. Jeg er aktivist. Jeg har opprettet en nettside for å hjelpe mennesker som søker asyl, særlig fra Gulf-regionen.

Robert Spencer har den beste oppsummeringen:

Kjøretøy-jihad er en etablert praksis som går mange år tilbake i tid. IS oppfordret til det. Dette er ikke vanlig praksis i noen annen kriminell eller terroristisk sammenheng.

Saudi-Arabia, som bombemannen i Magdeburg kom fra, er et arnested for jihadistisk aktivitet.

Islam har doktriner som oppfordrer til krig mot ikke-troende.

Islam har doktriner som oppfordrer til bedrag.

Jihadistgrupper oppfordret til angrep på julemarkeder.

Muslimer har marsjert inn på et tysk julemarked og ropt «Allahu akbar».

Det ser ut til at gjerningsmannen har påstått å være eks-muslim. Dette åpner opp for flere muligheter:

– Han var en oppriktig eks-muslim og hadde bestemt seg for å angripe et mål som jihadister ofte angriper uten noen klar grunn.

– Han løy mens han forberedte seg på jihadistangrepet.

– Han var en ekte eks-muslim, men i et øyeblikk av personlig krise vendte han tilbake til islam og innså at han måtte utføre en stor gjerning for å oppveie sitt frafall.

Av disse tre mulighetene er den første den minst sannsynlige. Hvorfor det? Fordi hvis han var en gal eks-muslim, ville det være langt mer sannsynlig at han ville gå løs på muslimer enn at han ville velge et foretrukket mål blant jihadister.

De etablerte mediene vil insistere på at han er eks-muslim, og vil aldri vurdere muligheten for bedrag eller retur til islam. Det er fordi de ikke kjenner til disse mulighetene, og fordi de alltid gjør alt de kan for å distansere islam fra volden som utøves i dens navn og i samsvar med dens lære.

1. Vehicular jihad is a well-established practice going back years. ISIS has called for it. It is not a common practice among any other criminal or terrorist sector.
2. Saudi Arabia, where the Magdeburg perpetrator is from, is a hotbed of jihad activity.
3. Islam has doctrines…

— Robert Spencer (@jihadwatchRS) December 21, 2024

En annen plausibel tolkning, den fra Rachid, også han tidligere muslim, gjengis av antropologen Florence Bergeud-Blackler:

Taleb Al-Abdmohsen, mannen bak angrepet, ble indoktrinert i Saudi-Arabia som sjia-muslim. Han tilsto en gang at han fulgte fatwaer fra sine religiøse ledere, som også godkjente tyverier fra kristne. Etter at han flyttet til Tyskland, kunngjorde han at han var blitt ateist. Det er to mulige forklaringer på disse handlingene. Han forble trofast mot sin tro, men presenterte seg som ateist av strategiske grunner. Han ble ateist, men klarte ikke helt å unnslippe indoktrineringen fra barndommen. Når han ble provosert eller irritert, kom det latente hatet mot kristne opp til overflaten og fikk ham til å handle voldsomt på et forutbestemt tidspunkt og sted. Hvis han bare var ateist, hvorfor skulle han da angripe et kristent marked i julen? Angrep han en moské? Angrep han det saudi-arabiske konsulatet? Nei! Han angrep det han hater og avskyr: kristne og deres festligheter.

Jeg har som vanlig fått mange e-poster med spørsmål om hva jeg tenker om denne tragiske og absurde historien. Det jeg mener, er det jeg mente forrige gang det skjedde, og gangen før det. På Groundhog Day, som vestlige borgere er dømt til å leve i, fortsetter dette å skje fordi den politiske klassen ikke gjorde noe forrige gang det skjedde. Hvis den største bekymringen knyttet til disse angrepene er at de risikerer å «gi ytre høyre vann på mølla», så vil landet ditt dø, og det vil ha fortjent det.

To tyske gutter på 15 og 16 år var nettopp blitt arrestert for et angrep på en synagoge og et julemarked.

Alle visste at ingen kristen kan sprenge seg selv i luften inne i en katedral. På samme måte ville ingen kristen knivstikke barn på en dansetime, og ingen eks-muslim ville slå til mot et julemarked i Magdeburg.

Så min største frykt er at taqiyya, den islamske kunsten for å forstille seg, har gjort utrolige og skremmende framskritt i Vesten.

I august ble det kjent at en av terroristene som ønsket å utføre en massakre på Taylor Swifts konsert i Wien, jobbet for et selskap som tilbyr tjenester under konserter.

I England er det nettopp blitt arrestert en politimann som støtter Hamas.

Mickaël Harpon, gjerningsmannen bak massakren på politistasjonen i Paris, der fire politimenn ble drept, var politibetjent, og han jobbet med terrorbekjempelse på et av de mest beskyttede stedene i Frankrike. Informatikk-agenten var ansatt i en avdeling som blant sine prioriteringer hadde kampen mot «terrorisme, særlig radikal islamisme». Harpon hadde konvertert til islam i hemmelighet.

Jean-Baptiste Salvaing, nestkommanderende i kriminalpolitiet, og hans partner Jessica Schneider, sekretær ved en politistasjon, ble drept hjemme i Magnanville av en islamist. En tid senere gjorde politiet, som etterforsket en kvinne for mistanke om tilknytning til IS, en skjellsettende oppdagelse: Kvinnen hadde en USB-nøkkel som inneholdt personlige opplysninger om tusenvis av franske politifolk.

I samme gate var den oppsiktsvekkende nyheten om at alle Geert Wilders’ livvakter var blitt byttet ut etter at en politimann av muslimsk opprinnelse ved navn Faris hadde gitt noen gjenger sensitiv informasjon om den nederlandske politikeren.

Major i den amerikanske hæren Nidal Hasan ropte «Allahu akbar» da han drepte 13 kolleger i militærleiren Fort Hood i Texas. Hvem mistenkte ham?

Tapet av kontrollen med grensene etterfølges av tap av kontroll innenlands. Men enda verre er det å miste kontrollen over sin egen identitet. Bombemannen i Magdeburg levde åpenbart et dobbeltliv: Han var lege ved en institusjon i delstaten Sachsen-Anhalt. Hvem behandlet han? Oppmuntret han de islamske fangene i deres morderiske holdninger? Det vet vi ikke.

Én ting er sikkert: Parallellsamfunnene vokser i Europa. Myndighetene og opinionen aner ingenting.

Dette sa daværende kardinal Joseph Ratzinger i 2001 til sin senere biograf Peter Sewald:

Det som er blitt kalt pessimisme, er ofte ikke annet enn sunn realisme: I en tysk by som Magdeburg utgjør de kristne bare 8 prosent av den totale befolkningen, alle kristne trossamfunn inkludert. De statistiske dataene viser ugjendrivelige trender.

Sunn realisme fikk Ratzinger til å se langt og klart om Magdeburg og mye annet. Vi er blinde, men enda verre er det at vi har selvmordstendenser. De som ikke forsvarer sine grenser og sin identitet, åpner døren for fienden. Vi later som om vi tror at hvis et land, fra å være kristent, blir mer og mer islamsk, så vil alt forbli det samme. Men det gjør det ikke. Jo raskere vi tar et oppgjør med vår falske bevissthet og våre beroligende løgner, desto raskere vil vi vite hvordan vi skal forsvare oss. Alternativt kan vi bare be en bønn for de døde. De døde på grunn av hensynsløsheten til en politisk og kulturell klasse i Vesten som hvert år dobler innsatsen i et vanvittig eksperiment som bare kan ende katastrofalt.

Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack den 21. desember 2024.

Årets julegave – «De nye barbarene» av Giulio Meotti.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.