Rembrandt (1606–1669) og hans verksted, «Josefs drøm», Gemäldegalerie, Berlin.

¹⁸ Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. ¹⁹ Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. ²⁰ Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. ²¹ Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» ²² Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

²³ Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.

²⁴ Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone ²⁵ og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matteus 1, 18–25

Det er fjerde søndag i advent, og dagens evangelie­tekst er hentet fra Matteus, der han gir oss historien om Jesu unnfangelse og fødsel. Det er tydelig at Matteus har snakket med Josef, det er nemlig hans historie vi får høre. Lukas, som har gitt oss den tradisjonelle teksten om Jesu fødsel, har derimot snakket med Maria, og slik får vi perspektiver som utfyller hverandre om den hendelsen som først forandret Maria og Josef, og senere en hel verden.

Men det er ikke lenger regnet for å være politisk korrekt å si at religioner påvirker mennesket. For spørsmålet om troens betydning har blitt storpolitikk, det er ikke lenger lov å betvile enhver religions ønske om det beste for alle mennesker.

Det er mye man kan si om den rendyrkede sekularismen, men fraværet av en ærlig debatt om religioners betydning for mennesker og kultur, er muligens noe av det mest forstemmende.

Denne avvisningen finner vi også i regjeringens nye handlings­plan mot muslim­fiendtlighet. Her kommer regjeringen med en entydig fordømmelse av troen på muligheten for å utlede stereotype handlings­mønstre hos troende mennesker. Regjeringens budskap er enkelt forklart følgende:

Hvis du mener at troen på en religion medfører lik virkelighets­forståelse med tilhørende handlings­mønster hos de troende, har du en fordom. Denne fordommen skyldes feil- eller des­informasjon, og denne fordommen er en trussel mot et velfungerende demokrati.

I møte med både Josef og Maria, deres betydning for Guds plan, og senere julefeiring, våger jeg å stille spørsmålet: Er gleden og takk­nemlig­heten millioner av kvinner og menn har kjent og erfart over et møte med en Gud som sier han elsker dem, bare et resultat av en illusjon? Kunne de like gjerne ha søkt Allah eller en av hinduismens mange guder?

Da det jødiske folket forlot Egypt for å innta Israel, ga Gud dem klar beskjed om ikke å tilbe de gudene folkene der tilba, det ville nemlig ødelegge det jødiske folks moral, og Det gamle testamentet er fullt av eksempler på hva dyrking av feil guder førte til. Det var et mørke midt på dagen, og Guds hensikt er å frelse oss ut av det.

Vi skal ikke ha andre guder enn Ham, sier Gud selv i sitt første bud til oss, og det finnes ikke frelse noe annet sted enn hos Jesus Kristus. Gud gir oss ikke et slikt bud fordi han er høy på seg selv, men fordi han vet at tilbedelse av andre guder fører til fortapelse, og at det bare er hos ham vi finner frelse, frihet, sannhet og kjærlighet.

Men det er som om vi ikke får lov til å forkynne denne friheten og kjærlig­heten. For selv om dagens politikere hevder de er positive til religion, inkluderer det sjelden kristen­dommen. Josef sin omsorg for Maria og Maria sin lovsang har blitt brysomme sandkorn i sekularismens velsmurte maskineri. Deres handlinger vitner om lys i et mørke vi ikke får sette ord på, men vi gjør det likevel, selv om regjeringen vil at vi skal holde alle guder for like gode.

Antikkens lærde menn diskuterte om kvinnen har sjel. Kristen­dommens Gud lar en kvinne føde sin sønn, og hun kunne avvist hans sendebud. Dagens tekster gir oss grunn til å feire budskapet om Guds store plan med mennesket, og forkynnelsen bør inkludere at unnfangelses­underet både er et ekte under og at det også inkluderer inkarnasjons­lære, to-natur­lære og tre­enighetslære.

Kirkefaderen Augustin (354–430) var tydelig på at et rettferdig samfunn var avhengig av en sann gudsdyrkelse. På en fjerde søndag i advent våger jeg utvide denne påstanden til å si at den uretten vi ser i verden, er et resultat av usann gudsdyrkelse, og at det er her vi finner trusselen mot demokratiet.

Årets julegave – «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.