Husholdningenes gjeldsvekst nådde årets høyeste nivå i november, med 3,9 prosent. Statistisk sentralbyrå mener at tro på lavere rente er noe av forklaringen.

– Denne økningen kan ha flere årsaker. En av disse kan være husholdningenes forventninger om fremtidige rentenivåer, skriver de.

Norges Bank har i sin pengepolitiske rapport for fjerde kvartal antydet at styringsrenta skal settes ned fremover, og at første rentekutt kommer i mars 2025. Prognosen viser at rentenivået ved utgangen av 2027 vil være på 2,9 prosent.

Husholdningene er den største sektoren i SSBs oversikt. De kan bestå av én person som bor alene eller flere i samme bolig. Ved utgangen av november hadde disse 4452 milliarder kroner i gjeld – opp med 167 milliarder fra november i fjor. (NTB)

Det at gjelden øker, samtidig med at renten er høy og kostnadene generelt stiger, gjør det vanskeligere økonomisk for vanlige folk. Det høye skattenivået og en elendig kronekurs hjelper heller ikke.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache tviholder på det høye rentenivået, noe selv svenske fagforeninger er overrasket over.

De ikke-finansielle foretakene og kommunene får også mer gjeld.

De ikke-finansielle foretakene hadde nesten 2300 milliarder i gjeld – 43 milliarder mer enn i fjor. Denne sektoren omfatter selskaper som produserer varer eller ikke-finansielle tjenester, blant annet private, statlige og kommunalt eide aksjeselskaper.

Kommunene hadde lånt 760 milliarder kroner, 53 milliarder mer enn samme periode i fjor, opplyser SSB.

Staten øker formuen, hvis dette er en trøst for noen.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!